Kirjahaku

Báikenamat Sámis - Stedsnavn i Sápmi er et større registreringsprosjekt av samiske stedsnavn. Denne boken er den første i serien og tar for seg navn i et begrenset område i Tanadalen. Boken er på nordsamisk og norsk. Samiske stedsnavn forteller ofte en særegen historie. Forfatteren har gått til ulike skriftlige kilder, men også eldre mennesker, for å finne en forklaring på stedsnavnene. Her er det derfor mange interessante historier knyttet til stedsnavnene. Mange samiske navn har sin opprinnelse fra samisk førkristen tid. Disse forteller ofte om offersteder og offerhandlinger. Boken har mange kart der de originale samiske navnene er satt inn.

For førstegang gis det ut samlet oversikt over fisk-og fangstforhold vedrørende Tanaelva med sideelver fra historisk tid fram til i dag. Dokumentasjonen er detaljert med grundig kildehenvisninger, og vil interesse langt utover det rent lokalhistoriske. En rekke av brukerne langs elva, både på finsk og norsk side er intervjuet. Alle ord og uttrykk i forhold til fiske og fangst er skrevet på både samisk og norsk. Boka vil framstå som et standardverk når det gjelder fiske og fangst i Tanaelva.

Heftet er ment å være en kort innføring i nordsamenes folkemedisinske tradisjon. De viktigste kildene som er brukt i denne framstillingen, er innsamlingsarbeider om planter og andre tradisjoner i samisk folkemedisin, gjort av Just Qvigstad (1901, 1932) og Adolf Steen (1961). En nyttig kilde har også vært Norsk folkemedisin (1996), skrevet av legen Per Holck. Ut fra disse kildene kan man slutte at noen samiske legeråd har oppstått og blitt videreutviklet i det samiske miljøet, mens andre igjen er lån fra andre kulturer og tilpasset samiske brukere. Boken finnes også på norsk, tittel Naturen leger ISBN 9788282630122.

Forlagets omtale: Báikenamat Sámis - Stedsnavn i Sápmi er et større registreringsprosjekt av samiske stedsnavn. Denne boken er den første i serien og tar for seg navn i et begrenset område i Tanadalen. Boken er på nordsamisk og norsk. Samiske stedsnavn forteller ofte en særegen historie. Forfatteren har gått til ulike skriftlige kilder, men også eldre mennesker, for å finne en forklaring på stedsnavnene. Her er det derfor mange interessante historier knyttet til stedsnavnene. Mange samiske navn har sin opprinnelse fra samisk førkristen tid. Disse forteller ofte om offersteder og offerhandlinger. Boken har mange kart der de originale samiske navnene er satt inn.

Boka tar for seg samiske foregangsmenn/kvinner fra 900-1900. Boka er på nordsamisk.

Her er ny og utvidet utgave av Hva vi tror på, nå med to nye kapitler lagt til, nemlig Frierferd og bryllups.skikker og Gammel gravskikk. Tittelen på boka mener vi passer bra. Den kunne kanskje vært Hva vi trodde på, og slik konstatere at vår før-kristne religion er borte. Det ville ikke være helt riktig. Fortsatt hører og leser vi om samiske noaidier, sjamaner. Noen har til og med valgt å stå fram og fortelle om sine spesielle evner. Det er ikke blitt mindre av det etter at boken først kom ut i 2008. I denne boka møter vi ikke dagens noai.dier, men lærer om hva de sto for før kristendommen gjorde sitt inntog i Sápmi.

Mer enn 250 års reindriftshistorie blir her brettet ut for oss. Historikeren og fagbokforfatteren Aage Solbakk har gått grundig til verks. Han har gravd fram skriftlig materiale fra tamreindriftens spede begynnelse og fram til vår tid, og gjort den endelige framstillingen levende og fyldig med de mange intervjuene over tid av muntlige kilder som kjente og kjenner Polmak reinsogn fra innsiden. Selv om vi her kun presenterer hovedtrekkene i Polmak reinsogns historie, så gir boka et unikt innblikk inn i en viktig samisk kulturbærer i Tanadalen.

Tanaelva er det mest lakserike vassdraget i Europa. Deatnu er også en av verdens viktigste elver for atlantisk laks. Med sin enorme vannføring er Deatnu mer en flod enn en elv. Her er over 1000 km lakse-førende strekning i vassdraget. Det er minst 35 sideelver der det går opp laks. Nok en bok fra historikeren som doku-menterer samisk bosetting og tradisjoner Tanadalen, et nordsamisk kjerneområde Boka er på Norsk og Samisk

Lea 400 jagi áigi go vuosttas sámegiel girji prentejuv.vui, áppes- ja meassogirji bihtán- (lulli)sámegillii 1619. Dat lei stuorra dáhpáhus dalle. Jahki 2019 lea eamiálbmogiid giellajahki. Danne sámi cállingiela historjjá girji heive ávvugirjin gudnejahttit buohkaid geat mánggaid cudiid jagiid leat rahcan áimmahussat sámegiela ja ovddidit sámegiela cállinvugiid. Gudni lehkos sidjiide!

En bok til feiringen av den nye brua ved Tana bru. Tana kommunes ordfører skriver i sin hilsen i boka «En bru for mennesker og muligheter». Dessuten at vi lenge har gledet oss til at den nye brua åpnes. Boka skal da også komme ut til åpningen av brua. Vi er helt enige med ordføreren. Vi benytter denne anledningen til kort å fortelle om Tana som transportåre gjennom tidene. Det gjør vi med tekst og gamle fotografier fra ulike fotoarkiver. Etter vår vurdering ble dette interessant lesning. Vi håper også du vil nyte den nye boka. Boka er på nordsamisk og norsk

Cálli lea dahkan oahpaheaddji ja sámegiela berosteaddji Anders Larsen muittuhusa girjji namman. Sagai Muittalægje aviissas 01.07.1905 son cállá: «Mii diehtit ahte giella lea olmmos-ceardda heaggasuotna. Go dat nohká ja vajáldahttojuvvo, de nohká maiddái olmmoscearda. Dat sihkkojuvvo dalle olmmoscearddaid logus eret.» Nu sáhttá maiddái dáhpáhuvvat sámi gielain ja árbevieruiguin, jos juoga ii dahkkojuvvo áimmahussat daid. Boka er på samisk.

NORSK Denne boka er nok et resultat av DeanuInstituhtta sitt langvarige arbeid med .innsamling av materiale om laksefisketradisjoner i Tanavassdraget. Høsten 2017 fikk DI overlevert et unikt materiale av kartograf og etnograf Jorma Mattsson, Finland, om samiske navn på laksefiskeplasser og strand- og bygder fra Tanamunningen og helt opp til Kárásjohka og Anárjohka, i alt 4200 navn. Forfatteren av boka har utvidet og utviklet manuskriptet med utgangspunkt i Jorma Mattsons materiale. Materialet er blitt såpass omfattende at vi har valgt å dele manuskripet slik at det skal komme ut en bok 2. Bokas undertittel «Stedsnavn Slekter Historie» forteller om omfanget av arbeidet med .manuskriptet til bøkene. Den første boka som nå foreligger, dekker strekningen fra Deanunjálbmi/Tanamunningen til Skoarojohka (Grensen). Boka tar for seg de samiske stedsnavnene, også navnene på norsk som er oversettelser, ofte forvrengninger til norsk av samiske navn. Boka er et samarbeidsprosjekt mellom DeanuInstituhtta og CálliidLágádus SÁME TEAKSTA: Girji lea vel okta boadus DeanuInstituhta ollu jagiid Deanucázádaga luossabivdo.árbevieruid cohkkenbarggus. .akcat 2017 oaccui DI suopmelas kartográfa ja etnográfa Jorma Mattsson .erenoamás materiála sámi bivdosajiin ja báikenamain Deanunjálmmis gitta Kárásjoga ja Anárjoga njálbmái, 4200 nama. Girjji cálli lea dasto joatkán barggu ja Jorma Mattsson materiála viiddidan ja cállán giehtacállosa. Materiála lea saddan dan made viiddis nu ahte mii leat juohkán dan guovtti girjái. Girjji liigenamma «Báikenamat Sogat Historjá» muitala giehtacállosa viiddis barggus. Vuosttas girji mii dál lea .gárvvis, lea Deanunjálmmis Skoarojohkii (Rádjái). Girjjis leat sámi báikenamat, maiddái namat .dárogillii mat leat jorgaluvvon sámegielas, dávjá botnjan sámi namaid. Girji leat DeanuInstituhta ja .álliidLágádusa ovttasbarggu boadusin.

Buodo buodu Girjji ulbmilin lea geahccalit cilget fierbme-bivdovugiid rievdamiid ja fatnasiid geava-heami áiggiid cada. Lassin man dea.alas luossa lea leamas ja lea biebmun cázádagas. Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamás. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohcodit diedalas giellan. Girji lea sihke sáme- ja dárogillii. Boka tar for seg utviklingen av garnfiske-metodene, bruken av båten og laksen som viktig matressurs i Tanavassdraget. Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk. Boka er på samisk og norsk.

Luosa juoiggus Luossa vuodjá cázi botni miel dat gievrras guolli ja divrras guolli mii manná jos livccii cada eatnan deatnu De ohpit son manná gitta geahcái ja cáhpot nu sakka ja de saddá nu ahte ii eambbo bora ge sat ii headis ge Ja máhccá son fas vuolás gos lea boahtán ábi viidodagas gos leat ollu luosat Ja fas saddá seamma sealgat mo ovdal lei go áhpásis fas boahtá Go silddiid oazzu borrat de fas buoidu ja saddá seamma láhkai mo ovdal lei Luosa juoiggus - Joik om laksen Laksen, den sterke og kostbare fisk svømmer langs bunnen. Den ville fulgt Tanaelva gjennom jordkloden hvis løpet hadde gått der. På nytt går den helt til kildene, blir svart og slutter helt å spise Vender på nytt nedover dit den kom fra, til det vide havet, der det er mange laks. På nytt blir den like blank som den var før, når den kommer tilbake til sitt eget hav. Der får den sild å spise, blir feit igjen, og ser likedan ut som tidligere.

River Sámi, tittelen på engelsk i denne samiske og engelske utgaven, ble bestilt av Sametinget. Boken forteller kort om Tanavassdragets historie og kultur der forfatteren understreker befolkningens tilknytning til laksen og laksefisket. Med Aage Solbakks særlige kunnskap om og med hans unike tilfang av kildemateriale har det vært mulig på kort tid å oppfylle Sametingets utfordring å publisere denne boken.Boken er på nordsamisk og engelsk.Boken ble lansert i sepember 2024.