Gjennom hele barndommen hadde Marcello vært like tiltrukket av gjenstander som en skjære. Kanskje skyldtes det at foreldrene, som var mer likeglade enn strenge, aldri hadde tenkt på å tilfredsstille hans trang til å eie; kanskje var det fordi andre, dypere og mer uklare instinkter skjulte seg bak en maske av grådighet. Til stadighet ble han grepet av et ustyrlig begjær etter de mest ulike gjenstander: en blyant med viskelær i enden, en illustrert bok, en sprettert, en linjal, et reiseblekkhus i ebonitt - en hvilken som helst fille.ting kunne piske opp i ham et intenst, irrasjonelt begjær, som siden, så snart den ettertraktede gjenstanden var kommet i hans eie, gled over i en umåtelig, henrykt og forundret tilfredshet. Til sin store skrekk oppdager Marcello allerede som barn at han har en iboende hang til brutalitet. Forferdet av sin egen morbide oppførsel, søker han gjennom hele oppveksten etter det han oppfatter som normalitet. Elsket av sin forlovede og respektert av sine kollegaer, kan det i voksen alder tilsynelatende virke som Marcello besitter en fullstendig kontroll over sitt eget liv. Han ser sin store sjanse til en forfremmelse innen De Hemmelige Tjenester når han en dag blir utnevnt til å likvidere sin tidligere professor ved universitetet, nå leder av motstandsbevegelsen i Paris. Men gjennom et møte med en mystisk kvinne og erkjennelsen av at han selv bare er en brikke i et større spill, begynner normaliteten i Marcellos liv å rakne, og barndommens tilbøyeligheter til det grusomme kommer igjen opp til overflaten. Gjennom sin dype innlevelse i hovedpersonens indre liv, gjør .Alberto Moravia her et forsøk på en inngående analyse av fascismens psykologi og på å avdekke de krefter som får et menneske til å utslette sin egen identitet for å gå opp i massens normalitet.
