Kirjahaku

Få ting er sterkere knyttet til vår identitet enn navnet vårt. Hvorfor har nordmenn de etternavnene de har? Det må man til vår historie for å forstå. Om dette skriver Arne Torp på en underholdende og innsiktsfull måte. Her omtales både sen-navn, gårds- og stedsnavn, innvandrernavn fra dansketiden og i de nye innvandrernavnene. I boken skriver Torp også om kjente personers navn og forklarer dem. Arne Torp er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Forfattaren fortel om lyden R, som eigentleg ikkje er éin lyd, men mange. Både rulle-r og skarre-r har sin plass i det norske språket, men forfattaren viser òg at r-en har fleire lydlege slektningar: Den tjukke l-en er til dømes veslebror til r-en og stamfar til retrofleksane, som samtidig også er avkom etter r-en. Forfattaren dreg også ut i Europa på jakt etter "ur-r-en" og fortel historia om korleis skarre-r-en har spreidd seg. Med litteraturliste og liste over faguttrykk.

Boka er tenkt som ei hjelp i arbeidet med norrøne tekstar på nordisk grunnfag. Det er først og fremst skrive med tanke på dei som studerer ved Universitet i Oslo, ettersom hovuddelen av heftet er språklege kommentarar til akkurat dei tekstane som er grunnfagspensum i Oslo, men kan også brukast av andre som arbeider med dei same tekstane. Dei tekstane som er kommenterte er: "Hrafnekels saga", kap. 1-8 og "Gylfaginning", kap. 47-50. Tekstutgåva som kommentarane byggjer på er Odd Einar Haugen: "Norrøne tekster i utval".