Kirjahaku

Ingen har vel som Axel Jensen brukt sin dikteriske kraft til å engasjere seg i Rushdie-saken. I 1994 utga han boken «Gud leser ikke romaner. En vandring i Salman Rushdies verden» som nå er oversatt til fransk. I denne boken har vi samlet noen av hans artikler og ytringer som han har skrevet gjennom de siste årene. De bærer preg av et brennende engasjement og en dyp innsikt i hva denne kompliserte og viktige saken betyr for ytringsfriheten. Axel Jensen har store kunnskaper om islam som religion, om islam som rettslære og ikke minst om Salman Rushdies forfatterskap. Med stor polemisk kraft retter han sterke advarsler til vesteuropeiske regjeringer som ikke setter makt bak protestene mot den iranske fatwaen. «For Rushdies sak er vår sak. Og så lenge den iranske fascist-fatwaen opprettholdes, og norske borgere trues på livet, er vi alle, med eller mot vår vilje, ayatollahenes gisler.» Med forord av Håkon Harket.

Axel Jensen er en institusjon i den norske, litterære offentligheten og en av etterkrigstidens mest sentrale norske forfattere, med stor suksess nasjonalt og internasjonalt.Samlede Verker består av 7 bind og inneholder følgende titler:Bind 1 Ikaros - Bind 2 Line - Bind 3 Joacim - Bind 4 Onalila og mor India - Bind 5 Junior, Senior og Jumbo - Bind 6 Og resten står skrivd i stjernene, Epp og Lul -Bind 7 Gud leser ikke romaner. En vandring i Salman Rushdies verdenSe også presentasjonen av enkeltbindene.

"Da jeg kom til Alger var himmelen mot syd ørkengul og himmelen mot nord klar og lyseblå. Det var en dag i desember og likevel virket det som en sommerdag. Den milde luftstrømmen fra åsene ved Mitidja sang som sjøvann i sypressene og løftet skjørtekanter i rue Michelet - løftet på dem, men ikke helt." Slik begynner "Ikaros" som utkom første gang i 1957, og Axel Jensen vakte den gang oppsikt med sin nyskapende og friske skrivemåte.

"På veien tilbake til landsbyen møter jeg Irene. Jeg stopper. En sår og forvirret glede slo opp i meg og hjertet tok øyeblikkelig til å slamre og bråke, et nakent vergeløst hjerte. Hun kom liten og alene med kurv over armen og bak henne var himmelen blek og perlemorsaktig. Også hun stoppet. Vi stod rett foran hverandre. En demring la seg over øynene mine, jeg ville si noe beåndet, men var lite flink. Ingen av oss var særlig flinke. Jeg så at det lå et rødt badehåndkle, en bok og en flaske appelsinsaft i kurven hennes."Romanen Joacim utkom første gang i 1961.

Jeg het: Axel Jensen Kjøtt & Fleskehermetikk Det samme som fabrikken til bestefar i Oslo. Jeg hadde aldri vært i Oslo. Det lå langt over på den andre siden av Trollfjellet. Der hvor kongen bodde. Og Lady Grill. Og onkel Ham og tante Store-Ba og Sir Loin, alle søstrene og brødrene til far var Oslomennesker. Der hadde bestefar fabrikken sin. (fra "Junior")Romanen "Junior" utkom første gang i 1978, "Senior" i 1979 og "Jumbo" i 1998.

Denne boken er den tredje og siste i Aksel Jensens factionlitteraturprosjekt De Oblidorske røster. De andre to er Epp (1965) og Lul (1992)Og resten står skrivd i stjernene er et storslått litterært og språklig prosjekt som består av høyst ulike bidrag i forhold til sjanger, språklig og litterært uttrykk, høy og lav stil; et enestående verk innenfor den norske litteraturen. Første gang utgitt i 1995.«Jeg gikk rett til egget. Det lå klart for koking. Jeg sier ikke at et lå klart til koking, jeg sier at egget lå klart til koking, for jeg koker aldri mer enn ett egg til frokost, så for meg er dette ene egget rett og slett egget og intet annet enn egget.» (fra Epp)«Jeg har aldri huska persjon-numret i ringen. Men numret på søppelkasse 4438U2 er etsa i det softe. Det er bare å si 4438U2 så kjenner jeg lukta og hører bråket. Og tru ikke at det bare var albua som var i bruk. Var du fra feil planet med feil gener, feil lingo, feil polletikk og feil relion, skulle det ikke mye til for at et stilletblad spratt fram og pynta på trynet ditt. Hvis du ikke blei killa blankt da.» (fra Lul)Axel Jensen (1932 - 2003) er en av etterkrigstidens sentrale og nyskapende forfattere.

"Alt tyder på at Salman Rushdie har gjort seg skyldig i å synde mot den guddommelige Jantelovens bud: "Du skal ikke le av oss." For det å utforske hellige tekster historisk og psykologisk innebærer jo at man profanerer dem, det vil si flytter dem til en sfære utenfor all religion. I samme grad som latteren klinger lydløst i den uvisshetens diskurs som kalles roman, er profaneringen av gudsinspirerte tekster som undertiden forekommer i denne kunstart, den mest provoserende. Thi religion og humor lar seg ei forene."

Artiklene inneholder et skarpt angrep på det offentlige helsevesenets stivbeinte regler. På egne og andres vegne forsvarer Axel Jensen retten til å bo hjemme og til å leve et tilnærmet fullverdig liv til tross for sykdommen.I flere år var forfatteren lenket til sykesengen i sitt eget hjem.

"Line" forteller historien om den klassiske "outsideren". Jacob blir utvist fra gymnaset og stikker til sjøs. Tilbake i Oslo treffer han vestkantpiken Line, men han føler seg like lite hjemme i villaene på Holmenkollen som i det overfladiske kulturmiljøet på Theaterkaféen. Skildringen av jazz-miljøet, den dramatisk kjærlighetshistorien i et ung, beatpreget miljø var et moderne, nødvendig og friskt pust i datidens litteratur.

Siden Hamsun har ingen ungdom stått frem i norsk litteratur med større vilje og større rett til å være annerledes. Her står vi overfor årets mest oppsiktsvekkende diktverk overdådig rikt, lysende begavet, fascinerende. Slik skrev Kjølv Egeland om romanen Ikaros i Vinduet i 1957. Den ytre handling er en ung manns reise gjennom Sahara, og romanen skildrer en higen etter det fantastiske, det overnaturlige, men fremfor alt en ung manns sterke engasjement og søken etter opplevelse og orientering i verden. "Da jeg kom til Alger var himmelen mot syd ørkengul og himmelen mot nord klar og lyseblå. Det var en dag i desember og likevel virket det som en sommerdag. Den milde luftstrømmen fra åsene ved Mitidja sang som sjøvann i sypressene og løftet skjørtekanter i rue Michelet - løftet på dem, men ikke helt." Slik begynner Ikaros som utkom første gang i 1957, og Axel Jensen vakte den gang oppsikt med sin nyskapende og friske skrivemåte.

Epp er en pensjonert arbeider som bor i byen Oblidor i landet Gambolia på en ikke spesifisert planet, i et gjennomteknifisert samfunn. Navnet Epp indikerer at han ikke står særlig høyt på den sosiale rangstigen, han representerer det gjennomsnittlige. Hadde han vært av høyere rang, hadde navnet hatt flere bokstaver, som Eppe, Eppen eller det helt optimale Eppenep Epp vet godt at han ennå kan oppleve større skam; han kan degraderes og ende opp med Ep eller bare E. Epp er konform, ganske humørløs, og bruker tiden på å skrive rapporter om hva som utspiller seg i løpet av en dag, som de faste ritualene med å koke egg, lage knekk og å mate sin kjøttetende plante. Epps rake motsetning er naboen, Lem, som drømmer om et horisontalt fellesskap og vil ha Epp med på en sammensvergelse; å rive ned veggene mellom pensjonistenes hybler og gjøre opprør mot systemet. Epp utkom første gang i 1965 og varslet om noe helt nytt i Axel Jensens forfatterskap. For Epp fikk Axel Jensen Abram Woursells internasjonale litteraturpris. Her introduserer han for første gang sitt "oblidorske univers", en mørk skildring av et fremtidssamfunn med klar relevans til datidens samfunn. Stilen fra Epp som Axel Jensen selv kaller for "science-faction" fører han videre i Lul (1992) og i det store samleverket Og resten står skrivd i stjernene (1995).

Denne boken er den tredje og siste i Aksel Jensens factionlitteraturprosjekt De Oblidorske røster. De andre to er Epp (1965) og Lul (1992)Og resten står skrivd i stjernene er et storslått litterært og språklig prosjekt som består av høyst ulike bidrag i forhold til sjanger, språklig og litterært uttrykk, høy og lav stil; et enestående verk innenfor den norske litteraturen. Første gang utgitt i 1995.«Jeg gikk rett til egget. Det lå klart for koking. Jeg sier ikke at et lå klart til koking, jeg sier at egget lå klart til koking, for jeg koker aldri mer enn ett egg til frokost, så for meg er dette ene egget rett og slett egget og intet annet enn egget.» (fra Epp)«Jeg har aldri huska persjon-numret i ringen. Men numret på søppelkasse 4438U2 er etsa i det softe. Det er bare å si 4438U2 så kjenner jeg lukta og hører bråket. Og tru ikke at det bare var albua som var i bruk. Var du fra feil planet med feil gener, feil lingo, feil polletikk og feil relion, skulle det ikke mye til for at et stilletblad spratt fram og pynta på trynet ditt. Hvis du ikke blei killa blankt da.» (fra Lul)Axel Jensen (1932 - 2003) er en av etterkrigstidens sentrale og nyskapende forfattere.

Line Line er den legendariske romanen om 50-tallsgenerasjonen i Oslo, og var en av etterkrigstidens store romansuksesser. Den ble gitt ut i flere europeiske land og i USA. Line forteller historien om den klassiske "outsideren". Jacob blir utvist fra gymnaset og stikker til sjøs. Tilbake i Oslo treffer han vestkantpiken Line, men han føler seg like lite hjemme i villaene på Holmenkollen som i det overfladiske kulturmiljøet på Theaterkaféen. Skildringen av jazz-miljøet, den dramatisk kjærlighetshistorien i et ung, beatpreget miljø var et moderne, nødvendig og friskt pust i datidens litteratur. Ikaros «Siden Hamsun har ingen ungdom stått frem i norsk litteratur med større vilje og større rett til å være annerledes. (...) Her står vi overfor årets mest oppsiktsvekkende diktverk - overdådig rikt, lysende begavet, fascinerende.» Slik skrev Kjølv Egeland om romanen "Ikaros" i Vinduet i 1957. Axel Jensen var da 25 år og Ikaros ble et eksplosivt gjennmbrudd. Den ytre handling er en ung manns reise gjennom Sahara, og romanen skildrer en higen etter det fantastiske, det overnaturlige, men fremfor alt en ung manns sterke engasjement og søken etter opplevelse og orientering i verden. Joacim «På veien tilbake til landsbyen møter jeg Irene. Jeg stopper. En sår og forvirret glede slo opp i meg og hjertet tok øyeblikkelig til å slamre og bråke, et nakent vergeløst hjerte. Hun kom liten og alene med kurv over armen og bak henne var himmelen blek og perlemorsaktig. Også hun stoppet. Vi stod rett foran hverandre. En demring la seg over øynene mine, jeg ville si noe beåndet, men var lite flink. Ingen av oss var særlig flinke. Jeg så at det lå et rødt badehåndkle, en bok og en flaske appelsinsaft i kurven hennes.» Romanen "Joacim" utkom første gang i 1961.