Kirjahaku

Anders Beer Wilse ble født i Flekkefjord i 1865 og vokste opp i Kragerø. Etter endt ingeniørutdannelse emigrerte han til Amerika, hvor han etter hvert fikk jobb ved jernbaneanleggene på prærien. Han gifta seg med en norsk kvinne og fikk tre barn. I 1900 flytta familien til Kristiania, og Wilse starta sin livsgjerning: å dokumentere norsk kulturhistorie. Drassende på sitt tunge kamera med stativ, svart klede samt store glassplater og fremkallingsutstyr tråla Wilse Kristiania på jakt etter motiver. Med faglig dyktighet og teft for verdier dokumenterte han mennesker, bygninger, miljøer og ikke minst - arbeidsplasser og arbeidsprosesser - som for lengst er historie: jentene på Seilduken, mannfolka på Fiskebrygga, skråtobakkprodusentene, isskjærerne, bryggerihestene, brannutrykning på tandem, kutørjsgutta, vognmenna, syerskene, bryggesjauera, avisgutta og tjenestejentene. For ettertida er Wilses fotosamling et skattkammer og en utømmelig kilde til glede og kunnskap om norsk kulturhistorie. I denne boka presenteres et utvalg på 250 av de beste bildene han tok av byens arbeidsliv i perioden 1900-1925, da Oslo het Kristiania, og med Beate Muris informative tekster.

Jon Elton bor i blokk midt i byen, noe han stort sett er fornøyd med, bortsett fra én ting: Han har den mørkeste, stusseligste og mest skrotfylte bakgården i hele byen. Jon legger en slagplan, og får den nyinnflyttede, storvokste venninnen Ivrina med på opplegget. Hva om de rev ned alle gjerdene og lagde én stor, lys bakgård? Ikke alle lar seg overbevise om at forandring fryder, så det må sterkere midler til enn underskriftskampanjer. Muris humoristiske stil og muntlige språk kler Jons vågale prosjekt. Med Jokke som soundtrack er det brennende engasjementet plantet i den urbane jungelen. Bakgårdsbarna tør vise at solidaritet betyr alle for en. Fra 10 år.

Jon og vennene har bakgården for seg sjøl - tror de. Plankene fra gjerdene de reiv ned i fjor, er supre materialer for hyttebygging. Og når hytta er ferdig, kan de boltre seg fritt med fete graffitipiecer på hytteveggene. Men noen er misunnelige. Og noen synes de voksne syr puter under arma på ungene. Jon og vennene slår fra seg som best de kan. Men én ting har de fått gratis: Navnet på bandet sitt: "Puter under arma"!

Hvorfor feirer vi 17. mai? Og hvorfor feirer vi den akkurat denne datoen? Alle vet vi fikk grunnloven vår i 1814. Men begynte historien om 17. mai i 1814? Og har vi egentlig feiret den så lenge? Historien om 17. mai begynner verken med 1814 eller Henrik Wergeland. Den starter ikke engang i Norge. Den begynner med krig i Europa og konger som krangla, og ender, noen kongekrangler og kriger senere, som barnas dag, slik vi kjenner den i dag. Beate Muri formidler sin store kunnskap om emnet med et muntlig og lett språk, tydelige eksempler og morsomme anekdoter som gjør de historiske intrigene og dramatiske hendelsene underveis interessante for unge lesere. Teksten er supplert med tegneserieaktige illustrasjoner av Line Halsnes som eksemplifiserer eller dramatiserer de historiske situasjonene på underholdende vis.