Kirjahaku

I denne boken tar forfatteren utgangspunkt i påstandene fra en rekke forfattere og forskere om at barna i dag har mistet mye av friheten til fantasering og lek. Dette hevder Neil Postman i boken Den tapte barndommen. Dette skjer blant annet ved at barn tidlig trekkes inn i voksen.organiserte aktiviteter med stramme tidsplaner. Disse påvirker ungene fra de er ganske små påpeker pedagogen Christian Beck. I tillegg er det nå en påvirkning av TV, mobiler og andre elektroniske tilbud som stjeler tiden fra de små og deres selvstendig og kreative egenaktiviteter. Effektiviseringskravene i skolen er også økende. Berntsen har derfor kastet et blikk langt tilbake til da han var smågutt under krigen og i etterkrigstiden for å vise hvordan forholdene var den gang. Vi kan lese om forfatterens merkelige streif som smågutt, sammen med vennen Per, på rottejakt, søk etter granatsplinter i iskulda ute på vinterisen, kastanjesanking i høstværet, sigarettmerkesamling - og om hulen «gubberabler.» Hobbyene var mange og varierte - alt uendelig fjernt fra de voksenes verden.

Bredo Berntsen er statsviter og tidligere førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Han har forfattet og redigert mer enn femti bøker og skrifter, og tallrike artikler. Temabredden er stor. I denne nye bokens epistler tar han utgangspunkt i hendelser og .epi.soder gjennom mange år. Det første som trekkes frem er deltakelsen som tenåring i de såkalte rockeopptøyene i Oslo i 1956. De vakte oppsikt som det første ungdomsopprøret i Norge. Så følger blant annet spennende dykking i Middelhavet, og det fascinerende ved den spesielle provencalske oksesporten. Videre hvordan en merkelig, tilfeldig advarsel berget både ham og en venn fra å kjøre seg i hjel utfor et stup i Jotunheimen! Vi får også lese om opplevelsen av å være student i det nye faget stat.s.vitenskap. Det var i undervisningsammenheng preget av sær.egne .professorer som lett fikk unge hoder til å lytte; en lykkelig tid før teknifiseringen med powerpoint tok til. Noen epistler handler om sære hendelser i den kalde krigens Berlin og Moskva - og i ørkenlandet Turkmenistan. Vi får også beskrevet møter med personligheter som statsminister Per Borten, miljøvernminister Gro Harlem Brundtland og den tidligere milorg sjefen Jens Christian Hauge. Den siste viste seg å ha interesser - utover sitt velkjente politiske engasjement - som en genuin bibliofil! Når det gamle og litt sjeldne begrepet "epistel" er brukt i denne boken, er det valgt fordi så meget av det som skildres nettopp har et fortidig preg: Reise på den nå nedlagte valdresbanen, skitur til fjells på treski, røyking på kafeer og restauranter - og en tid hvor bruken av tradisjonelle skrivemaskiner var sevfølgelige kontorhjelpemidler. De siste er jo forlengst passé i en PC-tid som vår! Ellers må det bemerkes at de fleste av epistlene har relevante illustrasjoner.

Norges første løperkonge. Tidlig på 1800-tallet var langdistanseløping begynt å bli populært i Europa. I begynnelsen kalte man sporten pedestrianisme, etter det engelske ordet for fotgjenger. En av de fremste utøverne av sporten var en nordmann: sogningen Mons Monsen Øyri. Han ble berømt i hele Europa under artistnavnet "Mensen Ernst", og opptrådte både som kurér og i konkurranser. Det som virkelig sikret hans ry var et løp fra Paris til Moskva - på bare 15 dager! Hva var det som drev ham ut på stadig nye løp og reiser? Livshistorien hans er vevet inn i Europas dramatiske historie på 1800-tallet. Under sine mange reiser så han kriger og revolusjoner, koleraepidemier og sult. Han fortsatte å løpe hele livet, og døde av difteri ved Nilens bredder, i et forsøk på å løpe til Nilens kilder. Hans autoriserte selvbiografi ble utgitt i 1838, mens han ennå levde. Den var full av fantastiske historier - og ikke alltid helt troverdige. I denne boken utforsker forfatter Bredo Berntsen historiene om legenden.