Kirjahaku

Det er vikingtid og brytningstid. Gammel åsatro viker for kristendommen. Den gamle tid står mot den nye. Flere kongsemner kjemper om tronen. Verken Olav Tryggvason, Olav den hellige eller danske Knut den mektige kan befeste sin kongemakt uten en allianse med Sola-høvdingen Erling Skjalgsson, som snart står midt i tidens politiske, religiøse og militære strid. En herse, tre konger følger Erling gjennom barndom og oppvekst, som leiesoldat i Miklagard, på plyndringsferd til England, og i historisk kjente slag, men også i fred, hverdag og ekteskap med Astrid, kong Olav Tryggvasons søster. Gjennom faktiske og oppdiktede personer tegnes et levende, nyansert og troverdig portrett av Erling Skjalgsson, med Sola-arven følger også en plikt til å hevne drapet på faren. Erling søker blodhevn, han dreper og plyndrer, holder seg med slaver og farer hardt og brutalt fram mot sine fiender. Han er samtidig familiekjær og omsorgsfull, og behandler sine treller med verdighet. Erling står fram som en reaksjonær forsvarer av gammel tro og skikk - det tradisjonelle tingsystemet og en desentralisert maktstruktur - . Samtidig bygger han kirker og lever sitt liv med en klar oppfatning om at med lov skal landet bygges, århundrer før rettsstatens prinsipper gjennomføres. En herse, tre konger tematiserer allmenne menneskelige problemstillinger i et overordnet perspektiv som også har aktualitet i vår tid. Fortellingen ender med slaget i Boknasund, der kong Olavs berømte ord faller: "Nå hogg du Norge ut av min hånd!"

"Alt i alt tegner sagaene et bilde av Finn Arnesson som en pågående og heftig mann, svært direkte i både ord og gjerning, og hele tiden rettlinjet og tvers igjennom hederlig", skriver Claus Krag i Norsk biografisk leksikon. Slik er også mannen Edvard Eikill skildrer i romanen "Malmen og sverdet". Det utviklet seg et nært vennskap mellom Finn og kong Olav. Kongen utnevnte ham til lendmann med sete på Austrått, og karakteriserte kjærligheten mellom Finn og kona Frøydis som "den gode malmen". Finn ble såret på Stiklestad i 1030, men ble reddet i sikkerhet av broren Kalv, som var en av lederne for bondehæren. Etter kong Olav følger de kongene som Finn gjerne vil være tro mot, noe han på grunn av deres hensynsløse maktbruk får sterke utfordringer med å være. Kong Olavs sønn, Magnus, blir "den gode" og blir også konge av Danmark. Deretter blir kong Olavs bror Harald. "den hardrådige" konge. Han mener han også har krav på Danmark, og ufreden rår. Finn får store utfordringer i en urolig tid. Gjennom Edvard Eikills vakkert tegnede portrett av Finn Arnesson blir vi kjent med både ham og hans samtid.

I alle oppslagsverk heter det at Magnus Erlingsson var sønn av lendmannen Erling Ormsson Skakke og Kristin Sigurdsdatter, datter av kong Sigurd Jorsalfar. I Edvard Eikills roman Kronen ble tung, som følger kong Magnus fra vugge til grav, blir det tidlig antydet at han var sønn av den kvinnekjære Sigurd Munn. Etter hvert som gutten vokser opp, blir det gradvis klart for Erling Skakke at sønnen hadde arvet kong Sigurds karakteristiske munn. Magnus er bare fem år gammel når han blir konge, og åtte år gammel blir han den første norske kongen som blir kronet og vigslet av kirken. Dette skulle kompensere for at han ikke var sønn av en konge. Lenge var det Erling Skakke som var den reelle hersker i landet, men etter at han døde i slaget mot birkebeinene på Kalvskinnet i 1179, var kongsmakten sønnens alene. Magnus druknet 28 år gammel i slaget ved Fimreite i Sognefjorden i 1184. Også han i kamp mot birkebeinene under ledelse av Sverre Sigurdsson og Eirik kongssønn. Det er et særtrekk ved Edvard Eikills middelalderromaner at vi får et godt inntrykk av hvordan kvinnene inntok viktige posisjoner i vikingetida. Magnus er som sin kjødelige far kvinnekjær, men først og fremst får han utover i romanen stadig større respekt for sin mor, Kristin Sigurdsdatter som dør i 1178.

Edvard Eikill mener Håkon den gode (ca. 918-961) er den av alle sagakongene som er mest miskjent i sagalitteraturen. Eikill har satt seg fore å fortelle det han mener er den sanne historien om Håkon Haraldsson, som forklarer hvorfor han fikk tilnavnet "den gode".

I Edvard Eikills roman Ravn vokser hovedpersonen Ravn opp i ei bygd i Sunnhordland som heter Almvin. Her lærer han smedkunsten av bestefaren og blir en dyktig treskjærer. Han blir med Harald Gråfells hær til Danmark, der de går i et av Harald Blåtann nøye planlagt bakhold. Danskekongen blir oppmerksom på Ravns evner som treskjærer, og inviterer ham til å bli med i hirden sin. Her blir han forført av dronning Tove. Og da hun dør, blir han elskeren til datteren Tyra. Hun giftes i tur og orden med Styrbjørn Sterke i Skåne, Boleslav 1. av Polen og Olav Tryggvason i Norge, men opprettholder hele tida et nært forhold til treskjæreren Ravn. Svein Tjugeskjeggs fosterfar, Palnatoke, blir Ravns gode venn, og skjenker ham en stor gård på Fyn. Ravn deltar med jomsvikingene og Sigvalde jarl i slaget i Hjørungavåg der Ravn i kampens hete glir på relingen, faller i vannet og klarer å ta seg fram til en gård der han blir godt mottatt. Eikill lar Ravn møte Olav Tryggvason på Gulatinget, der han sammen med alle lar seg døpe på kongens befaling. Samtaler med presten Ivar og arbeidet med flere krusifiks til kirker hadde modnet ham til å motta dåpen i denne brytningstida mot slutten av 900-tallet mellom troen på de norrøne guder og kristendommen.

Edvard Eikill gir oss en skjønnlitterær fortelling om livet til kong Sverre Sigurdsson. Det starter med at lærlingen Hauk hos kam-makeren Unas i Bjørgvin får se at Sverres mor blir bortført av kong Sigurd Munn fjorten dager før hun skal gifte seg med Unas.Gutten døpes Sverre Magnus og sendes fem år gammel til oppfostring hos Unas bror, biskop Roe på Færøyene. Der blir han forført og gift med Rannveig. Først når han er 24 år får hav moren vite hvem hans biologiske far var.Som i sagaen blir Sverre valgt til å lede birkebeinerne i kampen mot kong kong Magnus, sønn av stormannen Erling Skakke, gift med Kristin Sigurdsdatter, datter av Sigurd Jorsalfar. Sverre fører birkebeinerne til en rekke seire, til tross for at kongshæren ofte har flere menn og skip. Først etter seieren ved Fimreite 1184 over Magnus Erlingsson var Sverre enekonge i Norge.