Kirjahaku

Engholt, 1870: Jenny har født datteren Thea utenfor ekteskap. Etter hvert går ryktene om at det hviler en forbannelse over husmannsplassen hvor de bor, og folk flykter unna.Fra den fattigslige stuen kan de se opp til praktgården i bygda. Storbonden er vennligheten selv og prøver å hjelpe dem, men sladderen går. Hvem er egentlig Theas far?Det finnes imidlertid en mann som har noe å skjule. Men den som vet svaret, tør ikke annet enn å tie.Bryllupsforberedelsene var i full gang. – Tenk at vi snart blir mann og kone, utbrøt Edel. Hans-Kristian kjente hvordan hjertet sank i ham. – Men tenk om jeg slett ikke er den du tror?– Det er du, smilte hun. – Er det noen jeg stoler på, er det deg.Hvordan skulle han få fortalt henne sannheten? Ikke bare trodde hun at han var uskyldsren, han var antageligvis far også. Til en liten jente på fire år nede i Smaalenene.

På Sørheim er de lutfattige. Moren drikker mer og mer, og Thea og brødrene blir forsømt. Folk skyr dem som pesten.Med åtte barn i huset trenger Iver og Mathilde hjelp. De har ikke råd til å ansette noen, men plutselig slår en tanke ned i Iver. Kanskje Thea vil være hushjelp uten annen lønn enn litt mat og kjoletøy?– Vi kunne ha trengt litt hjelp i huset. Hva sier du til det? spurte Iver.Thea var så overrasket at hun ikke fikk frem et ord. Hun nølte. Tenk om hun ikke var flink nok i arbeidet? Og tenk om det lå noe helt annet bak?– Jeg skal bare gå inn og snakke litt med mor først, hørte hun seg selv si. – Kan jeg ta arket med inn?

På Jellerød blir det feiret bryllup. Thea elsker og beundrer Paal Martin, men det er et skår i gleden. Tankene hennes kretser mer om Jostein enn godt er.Jostein legger merke til hvor kjærlig faren og Thea ser på hverandre, og må innrømme at de er et flott par. Likevel er det underlig å få en stemor som er yngre enn ham selv.Jostein stanset. Synet av Thea fylte ham med begjær, men også en dyp lengsel. Hvorfor hadde han aldri klart å føle sånn for Irmelin, undret han.Thea hoppet straks ned fra steinen. De så hverandre inn i øynene, og det var plutselig så vanskelig å finne på noe å si. – Du kom, begynte hun.Spenningen var til å ta og føle på, men ingen av dem turte å ta første skritt.

Thea tar Thorbjørn på fersk gjerning når han forsøker å tenne på. Da går han til motangrep og truer med å avsløre henne. Dette gjør henne skremt for alvor.Vel fremme i København oppdager Jostein fort at opplysningene i brevet fra frøken Krag ikke stemmer med virkeligheten. I tillegg oppfører hun seg merkverdig.– Jeg trodde vi var blitt enige om reglene, sa frøken Krag.Jostein skjønte ikke hva hun snakket om.– Det er ikke lov å bruke fyrstikker etter elleve om kvelden. De tente parafinlampen klokken to i natt!– Det er ikke mulig … Jostein ristet vantro på hodet.Hun sendte ham et stramt nikk. – Jeg oppdaget det nok!Det gikk kaldt nedover ryggen på ham. Med en ekkel følelse lukket han seg inn i leiligheten.

Sent en kveld finner Jostein en fattig pike på gaten. Hun har søkt tilflukt i et portrom. Han tilbyr henne hjelp – uten å ane at det får store konsekvenser for dem begge.På Jellerød er innhøstingen i full gang. Alle savner Jostein, og når postbudet endelig kommer med brev, stimler de sammen, men innholdet vekker stor forundring.– Du verden … Paal Martin lot brevet synke ned i fanget. – Det var litt av en … overraskelse!Thea nikket, hun kunne knapt tro det hun hadde hørt. Hadde Jostein allerede møtt en annen? – Du sier ingenting, Theamor.– Eh … jo, hørte hun seg selv presse frem. – Men så fint at han trives. Det var godt å høre, ikke sant?

Til Theas store forbauselse blir hun oppsøkt av en av Irmelins medsammensvorne. Hun røper hva som skjedde med gullsmykket.I København nærmer nedkomsten nærmer seg, og Juliane blir forferdelig dårlig. Jostein forstår at det står om livet til mor og barn. Han roper på hjelp, men ingen hører ham.– Jeg klarer ikke! skrek Juliane og sank tilbake i sengen igjen. Jostein så redselslagen på henne. Hun hadde åpne øyne som stirret rett opp i taket. – Hører du, Juliane? Ungen må ut! Du kan ikke bare dø! En rallende lyd var alt som hørtes.– Frøken Krag, for pokker! brølte han. – Kom og hjelp meg!

Paal Martin og Thea venter forgjeves på brev fra København. Når postbudet endelig leverer et brev, er det fra Amerika.Juliane oppsøker Jostein. Det hun forteller, gjør ham dypt fortvilet.– Er De syk? spurte frøken Krag.Jostein ristet på hodet. Han følte seg helt tom. – Jeg blir dessverre nødt til å flytte.– Flytte? Hun stirret forferdet på ham. – Sa De flytte?– Ja, og det er skikkelig leit, for jeg liker å bo her.– Men hva er det da De sitter og vrøvler om? spurte hun forvirret.

Paal Martin reiser til København for å hilse på Jostein og familie. Til hans forbauselse er det ingen som åpner døren når han banker på.Irmelin er drevet av hat og hevnlyst overfor Thea og bruker hunden Kaisa til å angripe henne. Thea blir vettskremt. Langsomt går det opp for henne at Irmelin er blitt gal.Thea torde knapt å puste, hun løftet saksen mot hunden. Akkurat da dukket lensmannsdatteren opp. – Truer du Kaisa på livet?! Thea skalv over hele kroppen. – Jeg vil ikke se hunden din her inne i skogen! – Ingen kan bestemme hvor en hund skal lufte seg! svarte Irmelin. Det frydet henne at horedatteren var trengt opp i et hjørne.

Thea holder Thorbjørn under oppsikt. Likevel klarer gårdsgutten å snike seg inn i hovedhuset på Jellerød mens storbonden er i København.Jostein skjuler at han lever i et ulykkelig forhold, og at Henrik ikke er hans sønn. Paal Martin forsøker å bli kjent med Juliane, men hun trekker seg unna.– Er dere i slekt med hverandre? spurte Paal Martin da Juliane forsvant ut på kjøkkenet. Frøken Krag så forskrekket på ham. – Jeg hadde aldri sett dette pikebarnet før Deres sønn … – Før jeg presenterte henne for Dem, frøken Krag! tok Jostein over. – Men far vet godt at jeg hadde overtrådt reglene på det tidspunktet, så det trenger vi ikke å snakke nærmere om!Frøken Krag sendte ham et advarende blikk. Trodde han at hun hadde tenkt å røpe noe?

Postbudet forsnakker seg og røper at Edel har mottatt et brev fra Smaalenene. Hans Kristian finner brevet neste dag og blir sittende som lamslått.Paal Martin føler seg ikke helt frisk, men arbeider for fullt. Han får hjelp av August, men etterpå segner han om på stallkontoret.Paal Martin famlet seg fremover. Med skjelvende ben fikk han satt seg på krakken. – Herregud, Paal Martin! Hva er det med deg? Han så Thea komme mot ham. Redselen lyste ut av det blå blikket. – Elskede, hva har skjedd? Hun sank ned på huk.– Et øyeblikk ble jeg grepet av … lengsel, tror jeg. Det var som en smerte, en smerte etter barna mine, men også etter deg …– Men jeg er jo her, svarte hun forvirret og knuget hendene hans.

Thea er knust over tapet av Paal Martin, og alle på Jellerød sørger dypt. Dødsbudskapet når Jostein, og han og familien reiser til Norge samme kveld.Praten går i bygda. Flere hadde sett storbonden svinge seg raskt opp på hesteryggen bare to dager tidligere, og neste morgen blir han plutselig funnet død.– Det spørs vel om døden kom helt naturlig? mumlet landhandlerfruen. Hun og bygdas mest sladrelystne kvinner var plutselig blitt alene.– Mener De at den unge fru Jellerød på en eller annen måte … kanskje kan være årsaken til den brå slutten?Kvinnene korset seg. For herr Jellerøds skyld hadde de forsøkt å late som om de hadde akseptert hans valg av hustru, men de grøsset innvendig ved synet av horedatteren.– Han som kunne velge og vrake på øverste hylle, snufset en, – og så beseglet han sin egen skjebne med et slikt forbannet avskum!

Knut vender tilbake til Engholt og ser at barndomshjemmet er borte. Hva som skjedde med Sørheim, forblir en gåte, for folk viker unna når han spør.Edel skjønner at noe er galt, og Hans-Kristian avslører hvilken mørk hemmelighet han har båret på i alle disse årene. Dagen etter tar hun barna med og forlater sin mann.– Edel, hvor har dere tenkt dere? spurte han fortvilet.– Er du snill å bære kofferten ned for meg? svarte hun bare.– Ikke om du ikke kan svare meg! utbrøt han.Da tok hun tak i kofferten selv og trengte seg forbi ham ut igjennom døren uten et ord.

Gleden er stor når Thea blir gjenforent med broren Knut, og på Jellerød stelles det i stand til fest. Det bakes, brygges og vaskes til den store gullmedalje.Uten å ane at hun går i en felle, sniker Juliane seg unna for å treffe Thorbjørn, men gårdsgutten har ondt i sinne. Hun reagerer med forferdelse når han viser sitt sanne jeg.– Hvorfor kom du ikke før? spurte Thorbjørn.Juliane ble overrasket over det fiendtlige tonefallet.Brått grep han henne i armen. – Er det du som har sladret til mannen din?– Hva mener du? spurte hun med en vond følelse i magen.

Jostein og Thea brevveksler etter sommerferien. Snart er disse brevene høydepunktet i en tilværelse som blir mer og mer uutholdelig for Jostein.Juliane røper ikke for noen hva Thorbjørn har gjort, og lider i stillhet. Samtidig er hun voldsomt sjalu. Hun synker ned i en avgrunn. Det går utover ungene, og en dag går det galt. Jostein fikk øye på en fremmed kvinne. På armen hadde hun … Henrik!– Henrik? Hva gjør du her? spurte han forbauset.Kvinnen forklarte at gutten måtte ha kommet bort fra foreldrene sine.Jostein kjente at han fikk frysninger. Han fant Juliane sittende et stykke unna.– Har du gått fullstendig fra vettet, Juliane?! utbrøt han. – Gutten er bare ett og et halvt år, og så ser du ikke etter ham?

Thea har invitert sin far til å feire jul på Jellerød siden han ellers må feire høytiden alene. Alle er spent på å møte Hans-Kristian Kirkevang – ikke minst Thea selv siden de knapt kjenner hverandre.Tobias savner faren og insisterer på å oppsøke ham julaften. Edel blir med ham, men prestegården ligger øde.–Se! Det henger en lapp på døren, utbrøt Tobias.Edel lot blikket gli over ektemannens snirklete skrift. – Mor, hva står det? Tobias nappet forsiktig i kåpeermet hennes.Edel stirret vantro på lappen. – Det står at far er nede i Engholt! freste hun harmdirrende. –Faren din har en lausunge!

Jostein er lettet over at fru Winter kan passe barna, men når han kommer for å hente dem, får han en vond beskjed. Hos ekteparet Winter venter politiet. På Jellerød går alt fredelig for seg, men en dag blir Ingeborg svært oppskaket. Hun påstår at en rødhåret mann har stått og kikket inn av vinduet. Alle tror det er oppspinn, men likevel blir de urolige. – Rødt hår? gjentok Thea og innejentene i kor og så forskrekket på hverandre. Men dette kunne da ikke stemme? – Ingeborg, jeg tror du må ha drømt, innskjøt Ragnhild. – Så du mener at gutten som sover i stallen, ikke har rødt hår? avbrøt Ingeborg. De andre vekslet blikk. Beskrivelsen levnet ikke tvil om hvem hun siktet til. – Ingeborg, hvis det er Thorbjørn du mener, begynte Thea vennlig, – så er det åtte måneder siden han sluttet. Du husker at han ble oppsagt, ikke sant?

Thea får brev, og avsenderen er ingen ringere enn Anne Kirkevang, hennes egen bestemor. Innholdet i brevet er nedslående. Bestemoren ber henne bryte forbindelsen med faren. Ryktene svirrer. Folk ser likheten mellom landhandleren og Knut, og landhandlerfruen er rasende. Hun konfronterer sin mann, og det får katastrofale følger. Harmdirrende hentet landhandlerfruen det gamle fotografiet. – Se deg selv som ung soldat! Ser du ikke hvordan den forbannede horesønnen likner på deg? Tårene spratt frem i øynene på henne. – Hvordan kunne du gjøre dette mot meg? Hele bygda hvisker og sladrer om likheten!