Kirjahaku

Stavanger i en overgangstid fra det gamle bondesamfunnet til industriby. Torkel som velger sjøen som levevei, og Marie som er syerske i en liten forretning i Stavanger - begge to vokser opp på øyene rett utenfor Stavanger. Da veiene deres krysses, gifter de seg og får sine to første barn. Tidene er gode, og de har en lys fremtid i vente. Men mye skal bli annerledes Trilogien "Når tausheten taler" er beretningen om Torkel og Marie og hvordan samfunnsutviklingen og egne valg påvirket oppveksten - både for dem selv og deres barn. Else Skranefjell (født 1945) er oppvokst i Oslo, men har bodd i Stavanger-området hele sitt voksne liv. Hun er utdannet revisor fra Universitetet i Stavanger og arbeidet siste del av sin yrkeskarriere som Risk Management Manager. "Jorden" er det første bind av hennes skjønnlitterære trilogi "Når tausheten taler". Tittel: Når tausheten taler: Bind 1 Jorden Forfatter: Else Skranefjell ISBN: 9788282515047 Format: 13x20 Innbundet

En historie om en familie preget av hemmelighold og taushet. Hva lå bak alt det skjulte i fortiden? Verdenskrigen gjør livet på sjøen farefullt. Økonomien er i fritt fall etter en blomstrende tid, der mange vil bli rike i en fart. I Når tausheten taler - Bind II: Havet fortsetter historien til Torkel og Marie fra 1905 til 1926, i en tid som preges av både gleder og motgang. Flere munner skal mettes, og Torkel må være borte i lange perioder. Dette baner vei for dramatikk på det personlige planet. Else Skranefjell (født 1945) er oppvokst i Oslo, men bor nå i Stavanger. Hun har skrevet trilogien Når tausheten taler, der første bind, Jorden, ble utgitt høsten 2016. Havet er andre bok i serien.

Marie er død, og Torkel har reist til Sør-Afrika på ubestemt tid, De seks halvvoksne barna venter å høre fra far, som har lovet å sende penger hjem så snart han får jobb i Sør-Afrika. Arbeidsledigheten i Stavanger er høy, og det er svært vanskelig å få endene til å møtes. Årene går. Ikke et ord fra far. Hvor er han? Hvorfor lar han ikke høre fra seg? De seks sliter i hverdagen. De lover hverandre at aldri skal forsorgen, Vergerådet eller noen andre få vite hvor vanskelig de har det. Klarer de å holde dette løftet, som binder dem livet ut?

Innkjøpt av Kulturrådet mars 2020. Tyskland har tapt den store krigen. Jakob Goldschmied, tysk soldat, kommer hjem til Berlin i 1918. Livet i fredstid blir vanskelig til tross for at den jødiske familien lever godt av sin gullsmedforretning. Jakob og familien hans gjennomlever mellomkrigstiden med superinflasjon, massearbeidsledighet og Krystallnatten. Bakteppet er nazistenes fremmarsj og Hitlers økende restriksjoner mot jødene. Flukt fra naziregimet blir etter hvert den eneste utveien for å overleve. Familien splittes, og vi følger deres skjebner under jødeforfølgelsene før og under annen verdenskrig. I 1947 møtes de overlevende i Goldschmied-familien i Berlin. Eksisterer barndomshjemmet fremdeles, eller er den gamle bygningen forvandlet til en utbombet ruin? Og hva med familieformuen, som var gjemt i muren i vaskekjelleren?

Den syriske familien al-Alai, lever fredelig ved Genesaretsjøen i Palestina. Men alt blir annerledes i 1948 når den selvstendige staten Israel opprettes. Far og sønn flykter til sitt hjemland, Syria, men reiser tilbake igjen til Israel når krigen er slutt. I 2010 begynner unge Shadi al-Alai å studere ved universitetet i Damaskus. Vi følger ham fra starten på borgerkrigen i 2011 inntil han blir tvunget til å flykte fra Syria i 2015. Flukten blir dramatisk: menneskesmugling; båter som synker; tåregass og vannkanoner; Ungarns fire meter høye piggtrådgjerde. En sur høstdag kommer Shadi til Oslo sammen med andre flyktninger. Vil Norge gi dem asyl?

Året er 1791, og stedet er Arendal. Her bor familien Charisius. Mor Elisabeth dør, og tilbake står far Ferdinand og de syv barna. Sorgen er stor, og livet blir forandret for dem alle. På sine eldre dager begynner datteren, Georgine Christiane, å skrive ned hva som egentlig skjedde med familien etter morens død. Det blir en nostalgisk og tilbakeskuende reise for å forsøke å forstå hvordan det var og hvorfor det ble slik. Vi følger barnas oppvekst i et skarpt inndelt klassesamfunn, der familien Charisius tilhører borgerskapet, og der kvinnens oppgave er å være hustru og mor innen datidens stramme konvensjoner. De tre døtrene Anna Sophie, Ferdinanda Augusta og Georgine Christiane får store barneflokker. Men barnedødeligheten er høy, og det er mange smittsomme sykdommer, som gjør liten forskjell på fattig og rik. Spesielt vanskelig blir tilværelsen, da Norge rammes av den engelske kornblokaden under Napoleonskrigene. Vi følger døtrenes liv med et høydepunkt for Grunnloven i 1814.

I Verona møter vi den unge baronen Mathias Zoëga. Naboeiendommen hans eies av den mektige hertugen. På grensen mellom disse to godsene renner en liten elv. I mange år har de to adelsfamiliene vært uenige om hvem av dem som egentlig eier elven. Somre med rikelig regn er det ikke noe problem, for da er det rikelig med drikkevann til begges hester. Verre er det med tørre somre, når det blir for lite drikkevann til alle hestene. Både hertugen og Mathias hevder å være den rettmessige eieren av elven, men ingen av dem godtar den andres bevis. Den regnfattige sommeren i 1569 utfordrer hertugen Mathias til duell om den gamle grensetvisten. Vinneren skal ha evig eiendomsrett til elven og er dermed sikret drikkevann til sine egen hester. Hertugen dør av skadene han blir påført under duellen. Mathias frykter å bli dømt og straffet av det offentlige for drapet og flykter over Alpene mot nord. Vi følger Mathias når han slår seg ned i den nordlige delen av det tysk-romerske keiserriket. Underveis opplever han heksebrenning og landeveisrøveri, men også kjærlighet og vennskap. Baroniet hans er tapt for alltid, men nye arbeidsoppgaver og vennskap venter ved hoffene i de lutherske kurfyrstedømmene i nord.

Året er 1899. I Stenkjær møter vi Astrid, 16 år, som bor hos sine tre yrkesaktive tanter. Dit kommer også den 12 år eldre Martin fra Lista. Han er utdannet prest etter farens ønske, men vil heller være lærer og har endelig fått et årsvikariat ved den middelskolen der Astrid er elev. De to unge knyttes stadig tettere sammen inntil de gifter seg i 1903 og deretter flytter til Stavanger, hvor Martin etter flere års midlertidige ansettelser endelig får fast stilling på byens høyere skole. Martin og Astrid trives i den nye hjembyen, der deres seks barn blir født. Vi følger familielivet gjennom Den store krigen og den vanskelige mellomkrigstiden med skyhøy arbeidsledighet. Så kommer den andre verdenskrigen, og nye problemer tårner seg opp.

Ikke mange i dag vet at Danmark-Norge på 1700-tallet hadde tre koloniøyer i Karibien, der det ble dyrket sukkerrør. Dette arbeidet krevde fysisk styrke utover det man den gangen mente kunne forventes av hvite menn. Danmark-Norge kjøpte slaver fra Vest-Afrika, og disse ble tvangsskipet til de tre koloniøyene. Romanen gir oss et gripende innblikk i vår ukjente fortid. Vi møter den dansk-norske embetsmannen Ferdinand, som får ansettelse hos generalguvernøren på slaveøya St. Croix. Han blir kjent med et samfunn med en liten hvit overklasse som hersker over ti ganger så mange slaver. Ferdinands tro på opplysningstidens idealer om frihet, likhet og brorskap blant mennesker må vike for det systemet han etter hvert blir en del av gjennom de seksten årene han bor på St. Croix. Vi møter også Elisabeth, hans unge, karibiske kone, som aldri har vært utenfor St. Croix, men som forårsaker at det blir etablert en navneforbindelse mellom øya St. Croix i Karibien og nåtidens bydel St. Croix i Fredrikstad.

Ikke mange i dag vet at Danmark-Norge på 1700-tallet hadde tre koloniøyer i Karibien, der det ble dyrket sukkerrør. Danmark-Norge kjøpte slaver fra Vest-Afrika, og disse ble tvangsskipet til de tre koloniøyene. Den dansk-norske embetsmannen Ferdinand har avansert til en høy embetsstilling på slaveøya St. Croix. Han har tittelen kammerråd og er sjef for tollageret, der importen består av slaver fra Afrika, og eksporten er råsukker. På St. Croix kommer det stadig nye forordninger fra generalguvernøren når det gjelder raseskillet. Disse gjør livet vanskeligere for Ferdinand og Elisabeth. Etter hvert som Ferdinand selv blir konfrontert med problemene forordningene innebærer, blir han stilt overfor et valg: bli på St. Croix og tilpasse seg reglene, eller forlate øya han og Elisabeth er så glade i til fordel for Fredrikstad i det kalde Norge.