Kirjahaku

This polemic against Islamic extremism highlights the striking parallels between contemporary Islamism and the 20th-century fascism embodied by Hitler and Mussolini. Like those infamous ideologies, Islamism today touts imperialist dreams of world domination, belief in its inherent superiority, contempt for the rest of humanity, and often a murderous agenda. The author, born and raised in Egypt and now living in Germany, not only explains the historical connections between early 20th-century fascist movements in Europe and extremist factions in Islam, but he also traces the fascist tendencies in mainstream Islam that have existed throughout its history. Examining key individuals and episodes from centuries past, the book shows the influence of Islam's earliest exploits on current politics in the Islamic world. The author's incisive analysis exposes the fascist underpinnings of the Muslim Brotherhood, Hamas, Hezbollah, the Shia regime in Iran, ISIS, Salafi and Jihadist ideologies, and more. Forcefully argued and well-researched, this book grew out of a lecture on Islamic fascism that the author gave in Cairo, resulting in a call for his death by three prominent Egyptian clerics.

Fra forfatteren: Jeg ville ha gått inn for et skille mellom islam og islamisme hvis Muhammed hadde vært pasifist, og hverken hadde ført kriger eller fordrevet folk fra hjemmene deres. Jeg ville gå med på at IS misbruker Koranen hvis det hadde stått «elsk din fiende» eller «den som er uten synd, kan kaste den første steinen» i Koranen. Men hvorfor snakker man om misbruk når det vitterlig finnes 206 passasjer i Koranen som forherliger krig og vold? I Koranen fins det 25 direkte drapsordrer som Gud meddeler de troende, som «drep dem» eller «hugg hodet av dem». Hvorfor hevder man da at IS feiltolker Koranen? Gudskrigerne fortolker ingen verdens ting. De gjør bare i praksis det som utvetydig står i Koranen.

”Muhammed – et opgør” er en kritisk skildring af islams tilblivelseshistorie og af religionsstifteren Muhammed. På grundlag af en militariseret menighed i Medina opstod islam gennem voldelig underlægning af de omkringboende stammer og fordrivelse og udryddelse af anderledes troende. I forfatterens opfattelse var Muhammed præget af narcissisme, storhedsvanvid, paranoia og tvangstanker, og disse træk fik afgørende betydning for den måde, hvorpå Muhammed regulerede sin menighed. Her fjorten hundrede år efter Muhammeds død, er der efter forfatterens mening i islam et stærkt behov for et opgør med den tradition for voldelige religionsudbredelse og med den dyrkelse af Muhammed som det perfekte menneske, som i vidt omfang præger de islamiske samfund og den enkelte muslims liv.