Kirjahaku

Disability studies has engaged with discourse analysis in key works both from the UK and the USA. While the perspectives and analyses of discourse analysis have proved well suited for exploring disability, however, its methods have not been sufficiently developed in a disability studies context. Conversely, discourse analysts have traditionally been concerned with social issues and fields in which asymmetric power relations, marginalization, and discrimination play a central role, e.g. gender, race, ethnicity, and sexual orientation, all of which share many analytical features with disability. But although efforts have been made to integrate disability into the discourse analysis and conversation analysis canon, the link between the two fields needs to be strengthened. This ground-breaking volume contributes to this link by thoroughly applying the analytical vocabulary of discourse analysis to issues that are central to the field of disability studies. It strengthens disability studies by supplying case studies of representations and constructions of disability and disabled people in discourse, theorizes the role played by language in the social construction of disability, and makes disability a more salient topic for discourse analysts.

* A New York Times Editors' Choice * Publishers Weekly Best Nonfiction Books of 2021 *I am not talking about surviving. I am not talking about becoming human, but about how I came to realize that I had always already been human. I am writing about all that I wanted to have, and how I got it. I am writing about what it cost, and how I was able to afford it. Jan Grue was diagnosed with spinal muscular atrophy at the age of three. Shifting between specific periods of his life--his youth with his parents and sister in Norway; his years of study in Berkeley, St. Petersburg, and Amsterdam; and his current life as a professor, husband, and father--he intersperses these histories with elegant, astonishingly wise reflections on the world, social structures, disability, loss, relationships, and the body: in short, on what it means to be human. Along the way, Grue moves effortlessly between his own story and those of others, incorporating reflections on philosophy, film, art, and the work of writers from Joan Didion to Michael Foucault. He revives the cold, clinical language of his childhood, drawing from a stack of medical records that first forced the boy who thought of himself as "just Jan" to perceive that his body, and therefore his self, was defined by its defects. I Live a Life Like Yours is a love story. It is rich with loss, sorrow, and joy, and with the details of one life: a girlfriend pushing Grue through the airport and forgetting him next to the baggage claim; schoolmates forming a chain behind his wheelchair on the ice one winter day; his parents writing desperate letters in search of proper treatment for their son; his own young son climbing into his lap as he sits in his wheelchair, only to leap down and run away too quickly to catch. It is a story about accepting one's own body and limitations, and learning to love life as it is while remaining open to hope and discovery.

Disability studies has engaged with discourse analysis in key works both from the UK and the USA. While the perspectives and analyses of discourse analysis have proved well suited for exploring disability, however, its methods have not been sufficiently developed in a disability studies context. Conversely, discourse analysts have traditionally been concerned with social issues and fields in which asymmetric power relations, marginalization, and discrimination play a central role, e.g. gender, race, ethnicity, and sexual orientation, all of which share many analytical features with disability. But although efforts have been made to integrate disability into the discourse analysis and conversation analysis canon, the link between the two fields needs to be strengthened. This ground-breaking volume contributes to this link by thoroughly applying the analytical vocabulary of discourse analysis to issues that are central to the field of disability studies. It strengthens disability studies by supplying case studies of representations and constructions of disability and disabled people in discourse, theorizes the role played by language in the social construction of disability, and makes disability a more salient topic for discourse analysts.

Jan Grue had just become a father when he inherited a stack of his childhood medical records. Following a diagnosis of spinal muscular atrophy at the age of three, the raft of doctors' notes, clinical descriptions and case histories defined his body as defective and his future as bleak and limited. They conjured a childhood nothing like the one he remembered, that failed to anticipate the life he lived now. I Live a Life Like Yours is Grue's beautiful, groundbreaking search for a literary language that could better tell his story. Writing with clear-eyed wisdom and bracing frankness, Grue folds insights from art, film and literature into an expansive account of who he was expected to be, and who he became. If it is a story of frustration with negligent institutions and the pain of stigma, it is also a story of the potential of acceptance and the gift of family. Unflinching, yet always compassionate, I Live a Life Like Yours is a fierce and tender reckoning with what it means to live as a vulnerable body.

Flyvende delfiner, dampdrevne mekaniske bukser, doble luftballonger - det finnes mange måter å komme seg rundt på selv om man ikke kan gå. Problemet inntreffer når ballongene setter seg fast i tretoppene. Eller når det ryker så mye av de mekaniske buksene at det ser ut som om man bor i en pipe. Dessuten kan vel ikke delfinene bo i badekaret for alltid? Den første fortellingen om verdens første tamme rullestol. "I sin barnebokdebut «Oliver» forteller Jan Grue en gedigen røverhistorie om rullestolenes opprinnelse. Det har blitt en annerledes bildebok, full av sprø påfunn som får både store og små til å trekke på smilebåndet. (...) Eivind Gulliksens illustrasjoner er like sprudlende som teksten, med masse farger og detaljer, overraskende perspektiver og varierte teknikker. Ansiktene er uttrykksfulle, og bildene tilfører i tillegg litt skarpe kanter fortellingen, ved å vise fram farene som teksten overser." Marie L. Kleve, Dagbladet

Det kunne vært annerledes. Det kunne seilt kanalbåter gjennom sentrum av Oslo, og stått sluser på St. Olavs plass. Det kunne vandret minotaurer rundt i Amsterdams gater, og kyborger med tunge metallbein kunne ha trampet rundt i leiligheten over deg. Kanskje gjør de det allerede, kanskje er det derfor du ikke får sove.Et sted i Sentral-Europa ligger et hemmelig arkiv der alle svarene finnes, på hvorfor tidsfornemmelsen din stemmer så dårlig med klokken og kalenderen, på hvorfor du aldri helt får oversikt og aldri helt blir ferdig med barndommen. Svarene på de store spørsmålene ligger der. På hva som vil skje når vi har lastet opp bevissthetene våre til nettet og tilbakeført landet til naturen, og hva som vil skje når vi oppdager hvem blant oss som har vært troll, hele tiden.Det kan bli vanskelig å finne disse svarene, for de færreste vet hvor arkivet ligger. Men fortellingene i denne boken formidler noen av svarene, ikke minst på hva som skjer i alle de andre versjonene av Casablanca.Novellene til denne samlingen er hentet fra Alt under kontroll (2010), Ubestemt tid (2011) og Kropp og sinn (2012).

Dette er en bok om kropp i sin alminnelighet og uvanlige kropper i særdeleshet. Den handler om hvordan vi tenker, skriver og forteller om kropper, og om hvordan det går et hovedskille mellom mennesker med kropper som klassifiseres som vanlige, og mennesker med kropper som klassifiseres som uvanlige. For å forstå hvordan dette skillet har oppstått kreves det både kultur- og samfunnsanalyse.Kroppsspråk har funksjonshemning som et sentralt begrep – fordi vårt moderne begrep om funksjonshemning favner mange av de viktigste sidene ved det å ha en uvanlig kropp.

Jeg har en medfødt muskelsykdom. Jeg er rullestolbruker. Jeg har høy utdannelse. Jeg er i jobb. Jeg er familiefar. Jeg er tilsynelatende vellykket. Hva skulle til for å komme hit?Jeg lever et liv som ligner deres handler om å leve i en sårbar kropp. Det er en fortelling om arbeid, om drømmer og om en lengsel etter det allmenne. Det er en bok om det vanlige og det uvanlige livet. Inn i det ukjente; vi vet ikke hvor vi er på vei.Vi seiler i en båt som lekker, vi vet at vi er døende dyr.Vi drømmer om Bysants, vi øser det vi makter, vi seiler sammen.Vi er argonauter, kosmonauter, eventyrere, utforskere. Vi er på reise.Anmelderne mener: «Ikke bare er det for Grues del på mange måter et liv mot alle odds. Men han beskriver det også så vakkert og klokt at det får en til å tenke på sakprosaens store stilister, som amerikanske Joan Didion (…) Et litterært mesterverk som anbefales på det sterkeste!»Marius Wulfsberg, Dagbladet «Et mesterverk om eget liv.»Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Så sympatisk, så vellykket, så litterært lett og treffsikker.»Vidar Kvalshaug, Bok365 «Jan Grues levnetsskildring går utenpå det meste av norsk selvbiografisk sakprosa. (…) Boken vil med stor sannsynlighet bli stående som en merkestein for at en ny modenhet er i ferd med å nå den selvbiografisk baserte litteraturen også i norsk sakprosa.»Ane Farsethås, Morgenbladet «Det som både fascinerer, griper meg og får meg til å tenke, er den usedvanlig vellykkede kombinasjonen av det dypt personlige og det allmennmenneskelige. Dette handler ikke bare om forfatteren selv, men hva det vil si å være menneske. Hadde noen spurt meg om mine favoritter i den norske sakprosafloraen i dag, hadde denne boka vært blant de fremste.»Kjetil Røed, Vårt Land «Jan Grue blander sakprosa og skjønnlitterære elementer, og resultatet er en vital, reflektert og klok undersøkelse av hva det betyr å være et annerledes menneske i verden, prisgitt en kropp som ikke fungerer som normale kropper. (…) Grue byr på originale iakttakelser og et høyt refleksjonsnivå.»Turid Larsen, Dagsavisen «Det er ei utforsking av identitet, av føresetnader, avgrensingar og overskridingar der Grue opnar ein vid horisont i eit språk som er gjennomarbeidd og ledig. Det blir til stor og relevant litteratur.»Ingvild Bræin, Dag og Tid «Virkelighetslitteratur er nærmest blitt synonymt med å henge ut slekt, venner og bekjente. Slik er det ikke i denne formfullendte selvbiografien som øyeblikkelig har inntatt en plass høyt opp i den norske selvbiografiens kanon. Alle som har lest noe av forfatteren fra før, vet hva han kan, men med denne teksten skaper han forventninger om nær sagt hva som helst, forbilledlig og overskridende.»Espen Søbye, Morgenbladet (Årets beste bøker) «Godt språk, stor kunnskap og mye refleksjon. Dette er Grues historie, men det er også en historie om det å være menneske. (…) En sterk og viktig bok!»Mali Borkhus Nordang, Romerikes Blad «… a restrained and stunning meditation on what it means to be human […] ’I Live a Life Like Yours’ is not an account of suffering and deprivation, nor is it a redemptive tale of survival against the odds. It is a restrained, dazzlingly intelligent and self-excavating examination of what it has meant to be disabled and visibly different, not ’normal’. It beautifully describes ’the work of being myself in the world’‚ and this work becomes a meditation on what it is to be human, what it...

Tidvis glemmer jeg at jeg er funksjonshemmet.Jeg kan hvile i et jeg, i en kropp, som bare er meg.Men verden glemmer aldri.Den bare venter på en god anledning til å gi meg en påminnelse. Hvis jeg faller er en utforskning av den særlige sårbarheten som følger med kronisk sykdom og funksjonshemning. I denne beretningen undersøker Jan Grue, med fundament i eget liv og egne erfaringer, hvordan samfunnet møter denne sårbarheten med et krav om usynlig arbeid – om at den som har kroppslige utfordringer må anstrenge seg desto hardere, må jobbe desto mer, for å bli godtatt som et fullverdig menneske. Anmelderne mener: «Selv om boken teller knappe 200 sider er nesten alle setninger mettet med en type klokhet, sårbarhet og språklig finesse som gjør at den tar lang tid å komme gjennom. Ofte fordrer setningene at man stopper opp og dveler ved hva det var man nettopp leste.Hvis jeg faller er en slik bok man blir klokere av å lese; en slik bok som gjør at en sitter igjen med stor takknemlighet for at forfatteren orket.»Oda Faremo Lindholm, VG «Når Jan Grue undersøker begrepet "funksjonshemmet", skriver om sårbare kropper og usynlig arbeid, byr han samtidig på en skjellsettende diagnose av samtiden. … Det er en intellektuell og litterær prestasjon å formidle språkets dobbelthet på et så tilgjengelig vis som Grue gjør her. Pennen hans gnistrer i det ambivalente rommet, skaper slitesterk koronalitteratur og gir en rammende samfunnskritikk. Grues tekster viser hvilken verdi det har når fremragende akademikere trer ut av de smale tidsskriftene og inn i en prosa for allmennheten, men uten å dumme ned det de skriver om.»Anna Serafima S. Kvam, Stavanger Aftenblad «Jan Grue åpner for uunnværlige samtaler om sårbarhet, samfunn og funksjonshemning. […] Vektingen av det usynlige arbeidet setter Hvis jeg faller inn i andre sammenhenger enn Grues tidligere memoarer; mens jeg leser den tenker jeg for eksempel på danske Olga Ravns mødreraseri i romanen Mit arbejde (2020) eller kjønnsforståelsene i diktsamlingen Homie (2020) av amerikanske Danez Smith. Slike koblinger til rasisme og kjønnspolitikk gjør også Grue selv. Et av kjernebegrepene i Hvis jeg faller er "familielikhet", et begrep for ulike ting som dekkes av samme begrep. En slik slektskaps-definisjon åpner for nok forskjellighet til at Grue kan slutte seg til den, og han ser etter hvert at sårbarhetens fellesskap tilbyr et ståsted som faktisk gir fast grunn. Selv har jeg iblant tenkt at jeg selv ikke hadde tålt det, at jeg ikke kunne ha vært i verden på den måten, selv om jeg vet hvilken hån det er mot de som faktisk er rullestolbrukere. Og selv om jeg skammer meg over denne tanketurismen, tilhører svakhetsforakten som kommer til uttrykk i slike grøss, ikke bare meg og mitt tvilsomme kontrollbehov. Man kan blant annet tilskrive den kapitalismens produksjonskrav eller pietismens arbeidsmoral, finne den i en rekke små ideer jeg en gang er blitt smittet med. Og som også Grue, som de fleste av oss, har i seg, slik han innrømmer når han skriver at det fortsatt finnes "en motstand i meg, som så åpenbart er svak, mot å vise frem svakheten". At akkurat denne samtalen åpnes opp i Hvis jeg faller, gjør boken uunnværlig. For er ikke det usynlige arbeidet så mange utfører, også beslektet med den (ofte) usynlige motviljen mange bærer i seg, forakten for alt som liksom er svakt? "Jeg vil ha en annen verden", skriver Grue også, et sted i Jeg lever et liv som ligner deres: "Jeg vil at den skal være åpnere, friere." Arbeidet han utfører i Hvis jeg faller, tar oss faktisk i den retningen, og fortjener full synlighet.»Carina E. Beddari, Klassekampen

«Vil du virkelig ødelegge livet ditt», sier venninnene til Hannah da hun forteller at hun skal ha barn med Magne. Prøve og feile er en roman om et nesten helt normalt par. Som alle småbarnsforeldre har Magne og Hannah sine utfordringer, men med Magnes rullestol blir selv en strandtur til Huk en strabasiøs odyssé. Til tross for en master i litteraturvitenskap sitter Magne i en dårlig betalt jobb som hotellresepsjonist. Men med sin synlige funksjonsnedsettelse utgjør han i det minste et kjærkomment uttrykk for hotellkjedens raushet og mangfoldspolicy.Magne og Hannah hadde tenkt at de skulle vise verden. Vise verden at de kan få det til, vise verden at det var mulig. Men det er mye som kan gå galt. Det finnes mange måter å mislykkes på.

I teknologimetropolen Shenzhen i Kina sjokkeres en småbarnsmor av at ektemaken foreslår at de skal kvitte seg med deres fire måneder gamle baby: familieutvidelsen har senket livskvaliteten hans utover det akseptable.I delstatshovedstaden Sacramento i California blir en toppolitiker brått påfallende velformulert, men lanserer stadig mer urovekkende politiske ideer.Og et sted i Negev-ørkenen i Israel våkner en programmerer opp i et lukket rom, totalt isolert fra omgivelsene. Verden over faller mennesker inn i en underlig passiv tilstand, og selvmordstallene stiger dramatisk. Filosofen Philip Vinge er blant de få som mistenker at det har brutt ut en ny og farligere pandemi: Et virus som angriper selve meningen med livet. Men i Philips hjemland Norge, verdens fredeligste og tryggeste land, tror nesten ingen på dette viruset. Til det er både myndigheter og innbyggere for logiske, for rasjonelle … nærmest som maskiner.Det kinesiske rommet er en filosofisk thriller om eksistensielle spørsmål: om sannhet og fortellinger, og om hva det vil si å være et menneske.

Drømmen om udødelighet, vitenskapelige fremskritt som krysser over i science fiction, kyborger, transhumanister og teknomonstre - hva har de å si for menneskevitenskapene?«Det var en gang et menneske» er en utforskning av posthumanisme som ledemotiv i samtiden, som et nøkkelbegrep for å forstå ideologiske og kulturelle trender. Posthumanisme er humanisme versjon 2.0, med en oppdatert definisjon av både "menneske" og "menneskevitenskap", bedre rustet til å forstå både menneskelig mangfold og menneskets plass i naturen, og ikke minst menneskevitenskapenes forhold til natur- og livsvitenskap. I de seks essayene utforsker Jan Grue aktuelle spørsmål knyttet til liv og død, transhumanisme og fremtidsbilder, drømmen om perfeksjonering av mennesket og hvordan denne drømmen alltid brister.«De utforskende tekstene åpner opp og pensler ut en imponerendemangfoldig tematikk»Andreas Holmedahl Hvidsten, Apollon

En teori kan forstås som en forklaring på et fenomen, fremsatt som logisk koherente påstander. Skal vi betrakte og begripe, forstå og forklare noe i verden, trenger vi teorier. Alle som studerer på universitets- og høyskolenivå, må forholde seg til teorier og teoretiske forståelsesrammer. Teori i praksis er en innføring i anvendt teoriforståelse. Forfatter Jan Grue tar for seg en del grunnleggende spørsmål, som: - Hva er teori? - Hvorfor bør vi bruke teorier? - Finnes det ikke-teoretiske forståelser av verden? - Hvordan kan vi forstå og anvende teorier i praktisk akademisk arbeid? Denne boken synliggjørteoriens rolle og viser hvorfor og hvordan teorien er relevant i praksis. Bokens første del er et grunnriss av teoriforståelse og teoretisk funderte analysebegreper, mens andre del inneholder tre konkrete analyseeksempler på teoretisk analyse innen helse- og samfunnsfag, fra tekst via mediefremstilling til sosiale fenomener.

Verden er i ideologisk bevegelse, så hvordan har det seg at den norske litteraturen tillater seg å stå stille? På den lille, flytende øya ruver realismen, der hverdagslivet til norske middelklassemennesker og et og annet arbeiderklassemenneske er alfa og omega. På øya er det innovativt og eksperimentelt å la en karakter skru på en lysbryter. Øyas litteratur omhandler mennesker isolert i gamle hus, i nyere blokkleiligheter, i bygdelandskap der det bor mellom ett og tre andre mennesker, eller i byer der antallet innbyggere er mellom fem og ti. Her tegnes en verden slik et barn tegner et hus, eller slik den voksne tror at barnet tegner huset: tilstrebet naivt. Øyas litteratur har utviklet sitt eget sannhetsbegrep, sitt eget språk, slik et språk kan utvikle seg på en isolert øy.Øya er ikke en øy alene, ingen øyer er alene. I vannet rundt øya er strømmene sterke og oppstår langt unna, i fjerne strøk av verdenshavene, de bærer like fullt inntil kysten, alt skylles opp på øyas strender, før eller senere. Det bortenfor, bortenfor, bortenfor.

Jan Grue er familiefar, veluddannet og har et prestigefuldt job. Han har også en medfødt muskelsygdom, der gør ham til kørestolsbruger.Ved hjælp af kliniske notater, egne erindringer og andre tænkeres skrift finder Grue et sprog til fortællingen om sit liv: Et liv med en krop, som afviger fra normalen, men som er præget af en almengyldig søgen efter mening og kærlighed.”Jeg lever et liv som ligner jeres” er en afsøgende fortælling om at være et almindeligt menneske i en ualmindelig krop.Om forfatteren:Norske Jan Grue (f. 1981) er professor ved universitetet i Oslo. Han debuterede som skønlitterær forfatter i 2010 og har siden udgivet noveller, børnebøger, faglitteratur og en enkelt roman. For ”Jeg lever et liv som ligner jeres” blev han tildelt Kritikerprisen og nomineret til Nordisk Råds litteraturpris 2018. I 2021 blev han tildelt P.O. Enquists pris. ”Hvis jeg falder. En fortælling om usynligt arbejde” udkommer på dansk i 2023.

”Forsvaret mod sårbarhed er styrke og arbejde”. Det opdagede professor og forfatter Jan Grue på egen krop allerede, da han var midt i teenageårene. Med udgangspunkt i sit eget liv og sine egne erfaringer undersøger han i dette selvbiografiske essay, hvordan samfundet møder funktionsnedsatte mennesker med et krav om usynligt arbejde. Hvis jeg falder er en personlig, klog og øjenåbnende beretning om frigørelse fra skammen over det, en funktionsnedsat krop ikke er i stand til, og et vigtigt indblik i hvordan personer med fysiske udfordringer må anstrenge sig ekstra hårdt og arbejde ekstra meget - for at blive accepteret som et helt menneske.Jan Grue (f. 1981) er professor ved universitetet i Oslo. Han debuterede som skønlitterær forfatter i 2010 og har siden udgivet noveller, børnebøger, faglitteratur og en enkelt roman. For Jeg lever et liv som ligner jeres (da. 2022) blev han tildelt Kritikerprisen og nomineret til Nordisk Råds litteraturpris 2018. I 2021 blev han tildelt P.O. Enquists pris.

»Jag har en medfödd muskelsjukdom. Jag är rullstolsbrukare. Jag har hög utbildning. Jag har ett jobb. Jag är på ytan framgångsrik. Vad krävdes för att jag skulle komma hit?« När Jan Grue blir pappa får han ta över en bunt papper från sina föräldrar en hyllmeter med journaler, läkaranteckningar och inlagor. Brev från myndigheter, som med jämna mellanrum undrar: Hur är pojkens tillstånd nu? Vi behöver bedöma hans hjälpbehov på nytt. Utifrån dessa papper, och sina erfarenheter av att leva med en sårbar kropp i ett modernt välfärdssamhälle, skriver Jan Grue om drömmar, arbete, framgång och tillgänglighet. Med stor kraft och precision skildrar han den uppoffring som krävs för att få leva ungefär som alla andra. Jag lever ett liv som liknar ditt har fått ett lysande mottagande i Norge, där den tilldelades Kritikerpriset och dessutom nominerades till Nordiska rådets litteraturpris 2019.»Ett litterärt mästerverk som rekommenderas å det starkaste.« Dagbladet »En milstolpe inom norsk sakprosa.« Morgonbladet