Kirjahaku

Søstrene Josefine og Martine flytter til tante Tulla etter å ha blitt foreldreløse. Ved siden av tantens hus ligger Drøbak Strandhotell, som imponerer i sin storslagenhet. I hotellet er det et rom som aldri leies ut til gjester. Her ble nemlig en kvinne brutalt drept, og det blir sagt at kvinnene som går inn på rom 11, aldri kommer ut igjen …– Er det hotellet? spurte Josefine og pekte. Hun hadde snudd seg og fått øye på den store, hvite bygningen som lå så majestetisk til, og med en hage som strakte seg nesten hele veien ned til fjorden. – Så vakkert det er, sa Martine med beundring i stemmen. – Det spøker der, kom det plutselig fra Aksel. – Det er en kvinne som går igjen.

Josefine og Martine har funnet en trygg havn hos tante Tulla, men vissheten om at moren deres døde for en ukjent morders hånd og at saken for lengst er henlagt, gjør Josefine som besatt av å finne ut hvem som sto bak. Dessverre er ledetrådene få, og lokalsamfunnet ser nærmest ut til å ha lagt lokk over saken.Med ett gikk det kaldt nedover ryggen hennes, da hun innså hva de røde flekkene var. Hun stirret på det mørkerøde på kjolens brystparti, og hendene som holdt kjolen, begynte å skjelve. Det var blodflekker, det kunne ikke være noe annet. – Gode gud! sa Josefine ut i luften. Var dette den kjolen moren hadde hatt på seg da hun ble drept?

Drøbak, 1909 Emma lengter så fryktelig etter Brage, men fordi moren ikke anser ham som et godt nok gifte for henne, levnes det lite håp om fremtidig felles lykke. Og Ada er kjent for å bruke de midler som trengs for å få viljen sin … Tilværelsen som utstøtt alenemor blir mer og mer uutholdelig for Anna. Ikke minst skyldes det de forferdelige betingelsene for leien av leiligheten i Kroketønna. Men da klippen hennes i livet, moren Liv, plutselig blir borte, går det fra ille til verre.Anna kjente at hun ble redd. Hun så at Jenny rørte på seg. – Nå vekker du henne. Kom tilbake i morgen, jeg skal … – Jeg venter ikke. Enten gir du meg det du skylder, ellers må du ut av leiligheten nå i denne natt. Du kan selv bestemme. – Mor er savnet, sa Anna. – Har ikke far vært hos Dem?

Brage er hardt skadet, og Emma er fra seg av bekymring.Midt i sorgen over morens bortgang blir Brages ulykke noket slag for Anna, men i den tunge tiden innser endelig farenat de må holde sammen som familie.I Strandgata 4 er forberedelsene til bryllupet mellomMartine og Jørgen Solvik godt i gang, og forventningenetil det Jørgen betegner som «et av de største og finestebryllupene byen har sett», er store. Også Josefine gleder segtil å stå brud, men hun er så usikker på om det er henneKristian vil ha. For Anna og han har jo en fortid sammen,og kan Elise være en følge av denne?Hun visste nå hva Kristian skulle si. At han var faren til Elise. Men hvordan hadde han kunnet snu ryggen til Anna og la henne i stikken etter å ha satt barn på henne? Hvor ufølsom gikk det egentlig an å være? Hun kjente skuffelsen svi i brystet.

Anna er fra seg av bekymring over Elises forsvinning, men fra fengselscellen i lensmannsgården er det ingenting hun kan gjøre. Og lensmannen selv nekter for å ha hatt en finger med i spillet.Georg Strand har i en årrekke vært en høyt aktet og respektert mann i byen; en mann som gjennom sin vennlige, omsorgsfulle og sjarmerende fremtoning vinner gehør hos både liten og stor. Nå er den plettfrie fasaden imidlertid i ferd med å slå sprekker …Emma ble stående som lamslått og se på dem. Moren strøk bestefaren over kinnet, før hun lente hodet inn mot brystet hans, som om hun søkte trøst og støtte. Han kysset henne på hodet, før han grep henne om haken og ga henne et langt kyss på munnen.Emma blunket flere ganger i håp om at synet av de to ville forsvinne. Men det ble ikke borte, selv om hun åpnet øynene. Dette var galt, fullstendig galt!

Brage og resten av mannskapet på «Olline» kommer ut for storm utenfor kysten av England, og etter en dramatisk kamp mot naturkreftene må skipet gi tapt for bølgene. Hjemme i Drøbak venter engstelige familier på livstegn fra sine kjære. Josefine har gått til strandhotellet for å snakke med Emma og ender opp på rom 11. Her treffer hun den mystiske kvinnen hun har sett i vinduet.Den eldre kvinnen, som hevdet å være Emmas døde bestemor, stakk hånden ned i kjolelommen sin og dro frem en fyrstikkeske. Deretter dro hun ut en fyrstikk og tente den. Kvinnen smilte for seg selv da hun holdt fyrstikken opp i luften et sekund, før hun slapp den ned på den uoppredde sengen.

Constance Mørk er på sykehus, og da ektemannen Peder blir funnet drept, står sønnene Johan og Torgeir på bar bakke. Tulla strekker ut en hånd til guttene og tilbyr både husrom og hjerterom i den vanskelige tiden.Verden raste sammen for Ada da Georg vraket henne til fordel for Anna. Sorg, savn og sinne veksler mellom å ta oppmerksomheten i henne, men Ada har de rette forbindelsene, og hun vet hvilke strenger hun skal spille på …Ada satt i vinterhagen og nippet til rødvinen. Ute var det stummende mørkt, men her inne i værelset lyste det fortsatt fra glørne i peisen. Hun hadde en følelse av at alt ville ordne seg nå, for hun hadde tatt nødvendige grep. Lensmannen ville oppfylle avtalen deres. Hun måtte bare være tålmodig og la alt skje i naturlig rekkefølge.

En ung mann ved navn Simen Jørgensen blir ansatt som lege ved Drøbak Strandhotell. Men hvem er han egentlig? Josefine lar seg besnære av hans sjarmerende vesen og flotte ytre, men det er noe ved ham hun ikke kan sette fingeren på, og som gjør henne urolig …Emma og Brage er fast bestemt på å komme seg vekk fra Drøbak og starte et nytt liv som en familie. Emma er under streng bevoktning av både moren og ektemannen Gøran, noe som gjør forberedelsene til flukten krevende. Vil de klare å gjennomføre planene sine?Emma lente seg mot skulderen hans og så beundrende ned på Solrunn, hun også. Barnet lå så våkent i sin fars armer, og tittet opp på ham. Nærmest studerte ham. Hun var tillitsfull, selv om han var en fremmed for henne. Om ikke lenge ville det bli annerledes. Da kom hun til å kjenne ham som sin far, bare de fikk vært litt mer sammen.

Emma og Brages forsvinning er kilde til stor bekymring, og da det blir funnet et båtvrak som viser seg å være den de antas å ha brukt i flukten, frykter man det verste.Josefine føler seg stadig urolig over Kristians følelser for Anna. Til tross for at det er henne han giftet seg med, kan hun ikke fri seg fra tanken på at han kanskje angrer. For tilbringer han ikke urimelig mye tid sammen med Anna? Samtidig viser hotellets nye lege seg å være der for henne når hun trenger det som mest …Josefine nikket bare og forsøkte å ligge helt rolig. Hun betraktet Simen, de pene trekkene. Han var høy og mørk, velkledd, med brune øyne under en mørk lugg. Han formelig oste av styrke. Hånden hans var varm og forsiktig da han undersøkte foten hennes. Hun lå helt stille, torde nesten ikke å puste, og hun kjente at huden brant under berøringen hans.

Nok en gang er Drøbak Strandhotell åsted for en alvorlig forbrytelse, og forvirring, kaos og frykt hersker. Skal Josefine lide samme skjebne som moren? Og hvem kan ha stått bak ugjerningen?Samtidig begynner Emma å komme til hektene igjen i fiskerkoia til redningsmannen Mattias. I takt med at kreftene vender tilbake, begynner hun søket etter Brage og Solrunn.– Jeg må lete etter Brage og Solrunn, sa Emma og kjente smerten som en klo i brystet. – Jeg har ikke noe annet valg. Det er min datter og hennes far som er savnet. Jeg må finne ut hva som har skjedd med dem. Og så lenge du ikke har hørt om noen som er funnet døde, velger jeg å tro det beste. Hun kunne ikke resignere, kunne ikke gi opp før hun hadde gjort alt for å finne dem. Hun hadde et håp, og det håpet måtte hun holde fast ved.

Viktoria betraktet sitt eget speilbilde i det store speilet som hang over kommoden. Magen hadde vokst, og brystene var også blitt større, og det var ingen tvil om at hun var i omstendigheter. Først om en fire måneders tid ville hun få tilbake sin egen kropp, men før det skulle hun bare bli enda større og enda mer uformelig. Hun strøk seg over magen. Det var rart å tenke på at det var et lite barn der inne, det var nesten ikke til å forstå. Først hadde det bare vekket avsky i henne, og så hadde det gått over i en resignert likegyldighet. Men nå … Hun visste ikke. Noe hadde forandret seg. Kanskje skyldtes det Per? Alt hadde forandret seg etter at hun traff ham, hun hadde forandret seg. Viktoria smilte til sitt eget speilbilde. Hun var blitt rundere i kinnene, og hun hadde fått en ny, kledelig glød i ansiktet. Hun var nysgjerrig på hvem dette barnet var. Var det en pike eller en gutt? Ville det ligne på henne? Hun tok seg i å håpe det, men prøvde å si til seg selv at det ikke spilte noen rolle. Hun skulle jo ikke ha barnet likevel. Viktoria sukket, løsrev seg fra sitt eget speilbilde og gikk bort og satte seg på sengekanten. Ekteparet som skulle adoptere barnet hennes, hadde vært innom igjen. Tante Doris mente det godt med å invitere dem, men hun følte en uvilje bare hun hørte navnet deres. De hadde avtalt at de skulle komme tilbake og skrive under på adopsjonspapirene i slutten av uken, men Viktoria kjente at hun ikke var klar riktig ennå og hadde bedt om at de fant et senere tidspunkt. – Du har vel ikke så mange andre valg? hadde tante Doris svart. Viktoria visste at tanten hadde rett, og at hun tenkte på hva som var best for henne, men tanken var likevel ikke til å utstå. Viktoria sukket nok en gang, reiste seg og gikk bort til kommoden. Der tok hun frem brevpapir. Hun hadde lyst til å skrive til Emma, hadde hun bare visst hvor hun befant seg. Hvem andre kunne hun betro seg til? Akkurat da gikk døren opp, og Violet kom inn. Viktoria lukket skuffen fort og kjente at hun irriterte seg over at hun ikke banket på. Hvor mange ganger måtte hun be henne om det? – Hva holder du på med? spurte Violet og betraktet henne med et lite smil om munnen. – Du er vakker, fortsatte Violet og gikk nærmere, geleidet Viktoria ned i stolen og ble stående bak henne, slik at øynene deres møttes i speilet. Sakte strøk hun håret bort fra ansiktet hennes. – Spesielt når du har håret trukket bakover, slik. – Takk, sa Viktoria og følte seg utilpass. Hun klarte ikke lenger å slappe av sammen med Violet. Hun innså at det hadde vært en dårlig idé å ha henne med seg hit. Hun var bare en klamp om foten. Det var som om hun overvåket hvert skritt hun tok. – Er det ikke kjedelig for deg å være her uten å ha stort å ta seg til? spurte Viktoria og forsøkte å høres medfølende ut. Violets øyne smalnet. – Jeg syns det er et meningsfullt arbeid, og jeg liker meg her. – Ja, da så, sukket Viktoria og presset frem et smil. – Jeg har tenkt å ta meg en spasertur, sa hun og reiste seg. – Jeg blir med, sa Violet ivrig. – Vet du, jeg foretrekker å gå alene, sa Viktoria bestemt. – Jeg trenger litt tid for meg selv. – Er du sikker på at det er så lurt? Hvis noe skjer deg … – Å, hold opp! sa Viktoria sint. – Du begynner virkelig å gå meg på nervene. Forstår du ikke at jeg ikke kan være sammen med deg hele tiden? Du kan ikke bare dilte etter meg. En mørk sky la seg over Violets ansikt. Hun snurpet munnen igjen, og øynene hadde fått noe truende i seg, men hun sa ikke noe. I stedet snudde hun brått om, marsjerte ut og smelte døren igjen etter seg.

Ada Strands fremtid ser ut til å ligge i grus da det blir kjent at selve livsverket til familien Strand – Drøbak Strandhotell – er testamentert til hotellets lege; Simen Jørgensen, som viser seg å være Georg Strands sønn. Josefine tar imot nyheten med forvirring og usikkerhet. Simen, som har vært som en klippe for henne, er ikke den han har gitt seg ut for å være.Anna og Kristian fortsetter å treffes i det skjulte. Det blir mer og mer åpenbart at Kristian og Josefines giftemål var forhastet, og Anna forstår at han lider under det. På den ene siden slites han av krav og forventninger som ektemann, og på den andre siden er han smertelig klar over at det er Anna han elsker.Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette, men jeg kommer egentlig for å si at vi ikke kan treffes mer. Han så beklagende på henne. – Igjen? Anna kjente hvordan det sank i henne. Han hadde sagt det samme før også, og da hadde det gått flere uker før hun så ham igjen. Hun trodde ikke hun orket det igjen. Samtidig var det ikke opp til henne å bestemme. Kristian sukket tungt. – Jeg er så lei for det, Anna. Jeg elsker deg så høyt, men jeg er gift med Josefine, og jeg skylder henne såpass. Ekteskapet vårt går ikke særlig godt, men jeg er nødt til å gi det en sjanse. Jeg skylder henne det, Anna.

Per innser at han vil tilbringe livet sitt med Viktoria, til tross for fortiden hennes, men nå er hun forsvunnet. Hun strøk på dør, bunn fortvilet, ifølge Isabelle. Ute blåser en sur vind, og det er mørkt og kaldt. Vil han finne henne før det er for sent?Kristian slites mellom forpliktelsene som vordende far, og ekteskapsløftet han har gitt til Josefine. Nyheten om affæren mellom Anna og Kristian skaper sjokkbølger langt utover Drøbak Strandhotell. Anna må nok en gang tåle hets og ukvemsord, men heller ikke Jenny slipper unna.Jenny visste ikke akkurat hva en prostituert var, men det hørtes ikke noe hyggelig ut. Hun forsto at det ikke var godord de dro fram om søsteren hennes.Hun trakk kåpekragen opp mot kinnene i et forsøk på å verge seg mot de stygge ordene. Hun forsøkte seg på noen skritt videre, men ble holdt igjen av Berit. Jenny forsøkte å dra seg løs, men Berit var langt sterkere enn henne.

Martine og Jørgen er blitt foreldre til en velskapt gutt, men Martine er svært medtatt, og Josefine frykter at søsteren ikke skal klare seg.Emma har dratt til Son for å advare Brage om at Gøran har funnet ut hvor han og Solrunn er. Emma og Brage har ingen tid å miste og kommer seg av gårde i strandhotellets vogn. Likevel blir de innhentet av Gøran og hans menn. Brage må etterlate Emma og Solrunn i skjul og komme seg unna på hesteryggen, og Emma blir hjelpeløs vitne til dramaet som utspiller seg.Brage lente seg over hesten og så i det samme vognen som var på vei i motgående retning. Den lå midt i den smale veien, og det virket ikke som kusken hadde lagt merke til rytterne som kom i full fart mot ham. Brage ropte til ham, men først da han kom opp på siden av vognen, reagerte kusken og fikk styrt hesten bort. Det var likevel for sent for Brages del.

Josefine er savnet, og Else Bøe hevder å ha sett Anton Strand slepe hennes bevisstløse kropp ned mot fjorden. Martine blir som lammet av skrekk. Søsteren skal jo begynne å arbeide i tante Tullas nye systue, og det er ingen tvil om at Simen elsker henne. Hun har livet foran seg. Og nå kan hun være død?Årets store begivenhet i Drøbak, sankthansfesten i Badeparken, står for døren. Mange gleder seg til å danse og hygge seg i sommernatten, men noen har noe helt annet i tankene …Oda hørte moren rope der hun sto foran speilet. Hun var ikke klar enda. Hun hadde bare så vidt begynt. Håret måtte settes opp, og hun måtte få litt farge i kinnene. Hun hadde bedt tjenestepiken om å holde seg unna, for hun kunne ikke fordra henne. Hun var sikker på at piken himlet med øynene bak ryggen hennes, men hun skulle vise henne, hun. Hun skulle vise dem alle.

Sankthansfesten i Badeparken tar en svært dramatisk vending da døtrene til Emma og Viktoria blir bortført og funnet i en båt som driver ute på fjorden. Etter en nervepirrende redningsaksjon lykkes man å få brakt småpikene til land, men i hvilken forfatning?En ny epoke tar til for Anna og Kristian da de etter en enkel vielse flytter til Son og tar over det lille hotellet Sjøgløtt. Snart er det første skoledag for Jenny, og med prøvelsene fra skolen i Drøbak som et vondt minne, er både Jenny og Anna svært spent.– Jeg er så glad for at vi flyttet hit. Se på Jenny, hun virker gladere etter at vi kom. Selv om jeg vet at hun gruer seg til sin første dag på den nye skolen. – Jeg er også glad for at vi flyttet. Det var en klok beslutning. Og jeg er sikker på at Jenny vil finne seg godt til rette på ny skole. Hun er en søt og sjarmerende jente som de andre barna helt sikkert vil like. – Jeg håper det, sa Anna og kjente en flik av bekymring igjen.

Emma og Brage har endelig gitt hverandre sitt ja, og det er godstemning på bryllupsfesten i strandhotellet. Men hvor er Emmablitt av? Verken Brage eller Viktoria kan finne henne, og plutselighøres noe som ligner på et skudd ... Jenny har funnet en god venninne i nabojenta Marie, og liveter godt for Jenny for første gang på lenge. Det er bare én tingsom plager henne. Marie har det ikke helt greit hjemme, ogJenny vil så gjerne hjelpe henne.– Hvor er faren deres, da? Jenny følte seg fortsatt forvirret.Hun forsto ikke hva dette gjaldt. Hvorfor var hun sendt bud etter?De burde vel ha kontaktet doktoren hvis de var så engstelige formoren sin? Marie og Niels så på hverandre, og det gikk en kuldegysninggjennom Jenny. Det var noe med måten de så på hverandre på.Hun forsto at det var noe svært alvorlig som hadde hendt.

Martine har tilsynelatende alt en kvinne kan ønske seg: en velhavende kremmerektemann og en hjerteknuser av en sønn. I virkeligheten har Jørgen et forhold på si, og han skyr ingen midler for å få det som han vil i forretningene. Når sannheten kommer for en dag, er skandalen et faktum.Josefine ønsker seg så inderlig et barn, men månedene har gått uten at noe har skjedd, og etter å ha båret på de vonde tankene alene, har hun omsider betrodd seg til søsteren. Nå har hun bestemt seg for å lette sitt hjerte til Simen, men gruer seg til å snakke med ham om bekymringene sine.Josefine trakk pusten og gjorde som han sa. – Jeg har begynt å bli usikker på om jeg kan få barn.I flere sekunder sa han ingenting. Hun hadde ventet at han skulle spørre henne om hvorfor hun hadde disse tankene, men han sa ikke et ord.– Å Simen, si noe, da! ba Josefine. – Hva tenker du på?

Jørgen Solviks dårlige moral slår omsider tilbake på ham selv. Det er flere enn Martine som har fått lide på grunn av ham, men når hevnens time er kommet, er det ingen som står seirende tilbake.Det har gått nesten et år siden Per forsvant, og Viktoria klarer ikke å forsone seg med tapet. Forholdet til moren er blitt stadig dårligere, og når Dagny Jeger kommer henne tettere innpå livet enn hun ønsker, er det på tide å komme seg bort.Nå skulle hun til Lyngør, til hjemstedet hans. Hun ville dra til huset hans, selv om han hadde solgt det til noen andre, og spørre om hun fikk lov til å sitte utenfor en stund. Da skulle hun snuse inn atmosfæren og føle at hun var nærmere ham. Atter en gang angret hun på at hun ikke hadde blitt værende der sammen med ham. Hvorfor i alle dager hadde hun ikke skjønt at det var det som var lykken? Hadde jeg bare kunnet få en ny sjanse, Per, kunne vi ha bosatt oss hvor som helst, bare vi var sammen!

Niels er som besatt av Jenny. Hun skal bli hans! Han er villig til å gå svært langt for å få det som han vil, for nå har det kommet en ny trussel inn i bildet: Johan.Da Viktoria kommer til seg selv, tror hun først at hun har drømt. Per i live, her hos tante Doris? Det blir snart klart for henne at det ikke var noen drøm, men etter at den vidunderlige nyheten har gått opp for henne, skal det vise seg at det ikke bare er å gå tilbake til det livet de hadde sammen. Ikke bare er hukommelsen hans borte, men det har kommet en annen kvinne imellom dem også.– Hva betyr Liv Marit for deg? spurte hun og sendte Per et granskende blikk. – Hun betyr … en hel del. Han svelget. – Jeg kan takke henne for at jeg lever. Sårheten i brystet ble bare sterkere, og Viktoria kjente sjalusien brenne. – Og hva betyr du for henne? – Hun sier at hun elsker meg. Blikket han sendte henne, var nesten beklagende. – Jeg tviler ikke på at det stemmer, sa Viktoria kort. Hun orket nesten ikke å se på ham lenger.