Kirjahaku

Bort med den dagen da han ble født, den dagen da det ble sagt: – en gutt er blitt til i mor – ha'lloo jaaas liv, måtte den dagen bli stummende mørk! Måtte mulm og mørke gjøre krav på den og solformørkelse skremme den; måtte den dagen bli langfredag, måtte den dagen bli stummende mørk, den dagen da det ble sagt! Måtte vårt folk pugge utenatregler som – man holder fødestuene lukket den dagen da Jón ble født – og måtte konger formane – – drep de nyfødte – den dagen da han ble født. Bort med den dagen da han ble født; måtte den dagen bli stummende mørk, så mørkt som det aldri har vært! I "Bort med den dagen da Jón ble født" møter vi Jhvh, som spiller flipperspill i en bule i Torggata. Der møter han Maria som henger i baren og irriterer seg over de som spiller biljard. Jhvhs slektning Jón har akkurat tatt livet sitt. Jon Øystein Flink krysser relasjonene mellom Jhvh, Maris og Jón og skriver musikals, rytmisk og lekende om disse underlige, men gjenkjennelige karakterene og deres møter, tanker, og levd/ulevd liv. Etter fjorårets knalldebut "Ole-Kristian Oksrød" eksperimenterer og utfordrer Jon Øystein Flink lystig videre.

"Ole-Kristian kunne ikke forklare hva som hadde skjedd. Det var egentlig ikke Ole-Kristians in-ten-sjon å slippe Anton Bruckner forbi Gustav Mahler. Tvert i mot heiet han på Gustav, og var svært fornøyd med å ha ham i teten, Men så… likevel, Gustav rykket ned til an-dre-plass, og Ole-Kristian så med undring på den nye le-de-ren som så overraskende hadde føket fra sjuende til andre plass, og så, på målstreken, frekt sneket seg forbi Gustav uten at han hadde merket det. Det var frekt. Ufint..." Den rike, feite og bæsjetrengte Bjørn Pedersen og den pene, men ekstremt tissetrengte TV-stjernen Frøydis Pedersen kommer seg ikke på do på Oslo sentralbanestasjon fordi de mangler mynter. Mens de står utenfor og li-der sitter romanens hovedperson Ole-Kristian Oksrød allerede inne på et av avlukkene og bruker tiden på alt annet enn å tømme tarmen/blæra. Slik starter Ole-Kristian Oksrød - en fortelling om Ole-Kristian Okserøds og hans møte og konfrontasjon med hovedstaden Oslo, med akademia og kunstmusikken/samtidsmusikkens problemer i popkulturens Norge, med kunsten og kapitalismen, Rød Front og de ultraradikales ve og vel lenge etter 70-åra, med kvinnen og familien, men aller mest møte og konfrontasjoner med seg selv og sin rolle oppi alt dette. Ole-Kristian Oksrød er alvorlig og humoristisk, rar, poetisk og vakker og ikke minst spennende. Jon Øystein Flink debuterer på Cappelen med denne romanen. Les også: Intervju i Litteraturmagasinet "Flink debutant" Dagbladet 22.10.03

"Ole-Kristian kunne ikke forklare hva som hadde skjedd. Det var egentlig ikke Ole-Kristians in-ten-sjon å slippe Anton Bruckner forbi Gustav Mahler. Tvert i mot heiet han på Gustav, og var svært fornøyd med å ha ham i teten, Men så... likevel, Gustav rykket ned til an-dre-plass, og Ole-Kristian så med undring på den nye le-de-ren som så overraskende hadde føket fra sjuende til andre plass, og så, på målstreken, frekt sneket seg forbi Gustav uten at han hadde merket det. Det var frekt. Ufint..." Den rike, feite og bæsjetrengte Bjørn Pedersen og den pene, men ekstremt tissetrengte TV-stjernen Frøydis Pedersen kommer seg ikke på do på Oslo sentralbanestasjon fordi de mangler mynter. Mens de står utenfor og li-der sitter romanens hovedperson Ole-Kristian Oksrød allerede inne på et av avlukkene og bruker tiden på alt annet enn å tømme tarmen/blæra. Slik starter Ole-Kristian Oksrød - en fortelling om Ole-Kristian Okserøds og hans møte og konfrontasjon med hovedstaden Oslo, med akademia og kunstmusikken/samtidsmusikkens problemer i popkulturens Norge, med kunsten og kapitalismen, Rød Front og de ultraradikales ve og vel lenge etter 70-åra, med kvinnen og familien, men aller mest møte og konfrontasjoner med seg selv og sin rolle oppi alt dette. Ole-Kristian Oksrød er alvorlig og humoristisk, rar, poetisk og vakker og ikke minst spennende. Jon Øystein Flink debuterer på Cappelen med denne romanen. Les også: Intervju i Litteraturmagasinet "Flink debutant" Dagbladet 22.10.03

En småbarnspappa bruker helgene på bleieskift og øldrikking. En dag blir han konfrontert med livets begredeligheter fra sin barndoms heimstavn i Numedal. Overkriminalbetjentfullmektigene W. Jensen og F. Svensen ved Oslo politikammer står over for Norges kanskje vanskeligste sak siden Thülstrup-saken. Trond fråtser i populærkultur så han rent forsømmer sine studier. Og under arbeidet med en roman blir en kvinne kontaktet av en høy, stilig, mørk og krøllhåret mann. Med Banjoland bidrar Jon Øystein Flink med fem fortellinger som hver for seg omfavner gjenkjennelige skjebner som alle havner på skråplanet i et Norge «som en gang var helters hjem» og «hvor arbeidsfolket rådde».

«Frk. Selbye: Unnskyld ... jeg er kommet ... til riktig ... Martinsen: Fy faen for en lidelse. For et vær og for en dag. Hvor mye skal en direktør tåle av inkompetanse og avsindige fornedrelser? Frk. Selbye: Altså ... det stod Martinsen utenfor her, og ... Martinsen: Det er jeg som er Martinsen. Kommer du med dårlige nyheter må jeg trygle deg om å pigge av. Frk. Selbye: Nei, det er bare at ... ja, klokken er tolv og mitt navn er Selbye ... Martinsen: (Det går opp et lys): Ah, beklager, jøje meg. Frøken Selbye, selvfølgelig. Jeg sitter jo her i min egen verden. Jeg ber om unnskyldning. Frk. Selbye: Å nei, jeg er bare glad for å ha kommet riktig. Martinsen: Og det har du virkelig frøken Selbye, helt riktig kontor. Helt presis er du óg. Veldig bra. Det noterer jeg med en gang. Du kan henge fra deg kåpen på knaggen der. Frk. Selbye: Takk, sir.» Direktøren og hans sekretær er et dypt alvorlig, særs intrikat, noe rystende, delvis morsomt og et umiskjennelig Flink'sk stykke litteratur. Et hørespill om en sekretærs uttrettelige kamp for å bli samt forbli sekretær.

I denne romanen gjør jeg-fortelleren sitt ytterste for å ta sitt eget liv. Hvorfor vil en norsk forfatter på 32 år ta livet sitt? Vi følger hovedpersonen fra selvmordsforsøket, gjennom anger, feighet, horeri, ekteskap, sodomi til den siste scenen der jeg-fortelleren sitter dødelig såret, på utestedet Valka i Oslo. Flink forteller rått, lattervekkende, melodramatisk, samtidig sårende, presist, nyanserikt og ekkelt.

I denne romanen av Jon Øystein Flink gjør Flinks jeg-forteller det ytterste for å ta sitt eget liv. Det ytterste. Og vondeste. Hvorfor ta livet sitt. Hvorfor vil en norsk forfatter på 32 år ta livet sitt? Vi følger altså hovedpersonen fra det første selvmordsforsøket, gjennom anger, feighet, horeri, ekteskap, sodomi og uklassiske overlevelsesmetoder til den siste Dostojevskij-knivstikkende scenen der jeg-fortelleren sitter dødelig såret av sin egen fru, døden nær, på utestedet Valka i Oslo. Flink forteller rått, lattervekkende, melodramatisk, samtidig sårende, presist, nyanserikt og ekkelt.

Roger må leses, men også høres. Hør titteldiktet her: http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=1106&fileid=13800 Hør diktet Family'n her: http://www.cappelendamm.no/vedlegg/Familyn.mp3 Endelig kommer Flinks lydpoesi ut mellom to permer. Roger er spekket med poetiske sprell fra bygd til by gjennom munnspill til ukulele i retning harpe og slått. Det hverdagslige sprenger grensen i Flinks ekstragavante poetikk. Jon Øystein Flink har en unik presisjon i rytme og klang, i lyd og bilder. Diktene handler om familien, familiens katastrofer, kjærlighet, forelskelse og samtaler overhørt på kjøpesentra og i parker. De er samtidige samtidig som de selvsagt ikke er uten historiske forelegg der forbildene finnes i blant annet stev og lokk, norsk litteraturhistorie og litteraturretninger som surrelaisme og dadaisme. Roger er umiskjennelig Flinks.

Ingenting gjør en mann mer edru enn et likfunn om morgenen. Den navnløse hovedpersonen er kriminalforfatter og lever et halvt utsvevende og halvt forutsigbart liv i hovedstaden. Når han en dag finner et lik i oppgangen til en venninne i Oslo sentrum forandrer livet hans seg, og grensene mellom fiksjon og virkelighet blir uklar.

Mord i oppgangen er Jon Øystein Flinks fjerde roman og syvende bokutgivelse. Den navnløse hovedpersonen er kriminalforfatter og lever et halvt utsvevende og halvt forutsigbart liv i hovedstaden. Når han en dag finner et lik i oppgangen til en venninne i Oslo sentrum forandrer livet hans seg, og grensene mellom fiksjon og virkelighet blir uklar. Les utdrag fra boka

Verden kan ende når som helst, særlig etter en fuktig bytur. Fire litterater våkner på Nesøya, og i dyp fylleangst opplever de noe som kanskje er begynnelsen på dommedag. Etter denne romanåpningen forteller Dobbeltgjengerne en historie om uoppfylt kjærlighet, barndomstraumer og identitet.

Verden kan ende når som helst, særlig etter en fuktig bytur. Fire litterater våkner på Nesøya, og i dyp fylleangst opplever de noe som kanskje er begynnelsen på dommedag. Etter denne romanåpningen forteller Dobbeltgjengerne en historie om uoppfylt kjærlighet, barndomstraumer og identitet.