Kirjahaku

Jegerne jager, jonathan sover sailor j. sover, det vet jeg solen står snart opp, skyene regner, plantene vokser barna er litt redde om nettene, veldig glade om dagen sorg, i åkrene jeg vil at du skal være klar over hvem jeg kan være at søvnen er noe som kommer etter tårene, eller at det var omvendt vi var alltid to kropper jeg alltid et barn når guttene smiler når guttene blir til menn når plantene det kler meg å være forelsket og det kler deg å holde et barn i armene dine tafatte hjertestrømmer det er ekte nå I "jonathan og sailor j." er kjærligheten en erfaring knyttet til det erotiske og det destruktive, og til en overlapping mellom jeget og duet. Det er en samling forelskede og fortvilte dikt, som gjennom et luftig, til dels fragmentarisk uttrykk kombinerer populærkultur og klassisk mytologi, og folder møtet mellom to unge menn inn i dramatiske naturbilder: grått hav, orkaner, tåke, viltvoksende planter og dype skoger. Lengali skriver en rykkende, vakker, sterkt kroppslig og uredd poesi, hvor det uavbrutt veksles mellom avstand og lengsel, oppløsning og sammensmeltning, livsbejaelse og smerte.

"Yngling" er et diktverk om begjær, skeivhet, ensomhet, ambivalens og livslyst. I diktene oppstår individet i krysningsfeltet mellom barn og voksen, gutt og mann, menneske og gud, fantasi og erfaring. Det er en leken og flerstemmig bok, som assosierer fritt og egenrådig mellom popkultur, mytologi, språkfilosofi og religion, hvor et jeg forsøker å finne mening og lindring gjennom et bastant, overbærende og bilderikt språk.

Det er en ny årstid nå jeg er alene du lever et liv Jeg prøver å bygge et hjem og det er løgn om jeg sier at det ikke er for deg for din skyld Jonathan August Lengalis tredje diktsamling, Om gay seterdrift, iscenesetter klassiske litterære motiver på nye, omveltende og overraskende måter: Motsetningen mellom by og land, mellom drøm og virkelighet, kjærlighet og ensomhet. Om gay seterdrift handler om å bygge seg et hjem på egen hånd, om å lengte til jordskokkene i Nissedal og til Ormøya og infrastrukturen i Oslo, om å skape og glemme, om frihet og savn. I et inderlig, rastløst, oppbrutt og ofte konfronterende språk utfolder Lengalis dikt skeive erfaringer på en måte som både sørger over, utfordrer og feirer dem.