Kirjahaku

Best Translated Novel of the Decade - Lit Hub A New York Times Notable Book of 2015 -- Michiko Kakutani, The Top Books of 2015, New York Times -- TIME Magazine Top Ten Books of 2015 -- Publishers Weekly Best Books of the Year -- Financial Times Best Books of the Year "A tour-de-force reimagining of Camus's The Stranger, from the point of view of the mute Arab victims." --The New Yorker He was the brother of "the Arab" killed by the infamous Meursault, the antihero of Camus's classic novel. Seventy years after that event, Harun, who has lived since childhood in the shadow of his sibling's memory, refuses to let him remain anonymous: he gives his brother a story and a name--Musa--and describes the events that led to Musa's casual murder on a dazzlingly sunny beach. In a bar in Oran, night after night, he ruminates on his solitude, on his broken heart, on his anger with men desperate for a god, and on his disarray when faced with a country that has so disappointed him. A stranger among his own people, he wants to be granted, finally, the right to die. The Stranger is of course central to Daoud's story, in which he both endorses and criticizes one of the most famous novels in the world. A worthy complement to its great predecessor, The Meursault Investigation is not only a profound meditation on Arab identity and the disastrous effects of colonialism in Algeria, but also a stunning work of literature in its own right, told in a unique and affecting voice.

This engaging collection of essays showcases the extraordinary passion, insight, and range of, Kamel Daoud, bestselling author of The Meursault Investigation. Kamel Daoud has been a journalist for more than twenty years, writing the most-read column in Algeria, in Le Quotidien d'Oran, while also collaborating on various online media and contributing to publications such as the New York Times. During the 2010-2016 period, he put his name to almost two thousand texts--first intended for the Algerian public, then read more and more throughout the world as hisreputation grew. Whether he is criticizing political Islam or the decline of the Algerian regime, embracing the hope kindled by Arab revolutions or defending women's rights, Daoud does so in his own inimitable style: at once poetic and provocative, he captures his devoted followers with fresh, counterintuitive arguments about the nature of humanity, religion, and liberty.

Library Journal Best World Literature of the Year A fable, parable, and confession, the second novel from the acclaimed author of The Meursault Investigation pays homage to the essential need for fiction and to the freedom from tradition afforded by an adopted language. Having lost his mother and been shunned by his father, Zabor grows up in the company of books, which teach him a new language. Ever since he can remember, he has been convinced that he has a gift: if he writes, he will stave off death; those captured in the sentences of his notebooks will live longer. Like a kind of inverted Scheherazade saving his fellow men, he experiments night after night with the delirious power of the imagination. Then, one night, his estranged half brother and the other relatives who would disown him come knocking at the door: his father is going to die and perhaps only Zabor is capable of delaying that fateful moment. Sitting next to the father who has ostracized him, the son writes compulsively, retracing an existence characterized by strangeness, abandonment, and humiliation, but also by wondrous encounters with fictional worlds that he alone in the entire village can access.

Shortlisted for the Prix Goncourt Winner of the Goncourt du Premier Roman Winner of the Prix des Cinq Continents Winner of the Prix François Mauriac THE NOVEL THAT HAS TAKEN THE INTERNATIONAL LITERARY WORLD BY STORM He was the brother of ‘the Arab’ killed by the infamous Meursault, the antihero of Camus’s classic novel. Angry at the world and his own unending solitude, he resolves to bring his brother out of obscurity by giving him a name – Musa – and a voice, and by describing the events that led to his senseless murder on a dazzling Algerian beach. A worthy complement to its great predecessor, The Meursault Investigation is not only a profound meditation on Arab identity and the disastrous effects of colonialism in Algeria, but also a stunning work of literature in its own right, told in a unique and affecting voice.

I 1990-årene var «det svarte tiåret» i Algerie, da landet ble sønderrevet av en blodig borgerkrig. Islamistiske grupperinger myrdet og terroriserte befolkningen, og regjeringsstyrkenes brutale respons var tilsynelatende ute av stand til å stanse dem. Man anslår at opp mot to hundre tusen mennesker ble drept, mange på bestialsk vis.Dette er det dystre bakteppet for Kamel Daouds roman Hurier, vinner av den prestisjetunge franske Goncourt-prisen for 2024.Nyttårsaften 1999 var jentungen Aube fem år, og familien ble offer for et av islamistenes grusomme angrep. Kun moren og barnet overlevde, men Aube ble merket for livet da angriperne forsøkte å skjære over strupen hennes. Hun fikk ødelagt stemmebåndene og ble dømt til å leve med arret etter et 17 cm langt knivsnitt, som et grotesk «smil» under munnen.20 år senere er Aube fremdeles stemmeløs. Hun er også gravid, og siden hun ikke kan snakke, henvender hun seg til sin ufødte datter – og til leseren – med beretningen om det fryktelige som skjedde. «Jeg bærer på historien om en hel krig, skåret inn i huden min siden jeg var liten.» Den ordløse monologen til datteren skyldes ikke bare at stemmebåndene er ødelagt. I tillegg har myndighetene gjort det straffbart å omtale grusomhetene, i et forsøk på å skape nasjonal «forsoning»Men stumme Aube nekter å tie om det som skjedde, nekter å glemme, samtidig som hun tviler på om hun skal beholde barnet: Har man rett til å gi liv når man nesten er blitt fratatt det selv? På jakt etter svar bestemmer Aube seg for å oppsøke landsbyen der alt begynte – der hun ble født og der skitne menn kom med kniver om natten for å drepe. Kanskje kan de døde gi henne svar?Hurier. Romanens tittel spiller på jomfruene som ifølge islamsk mytologi vil holde de troende med selskap i paradis. Selv kommenterer forfatteren begrepet slik: «For meg er det den mest tragiske sammenstillingen – håpe på kvinner i paradis ved å la dem leve et helvete på jord.»Hurier er likevel ingen tungt fordøyelig idéroman. Den bekmørke livshistorien til Aube er nettopp det, en livshistorie, og livet forutsetter alltid lys. Og det er romanen paradoksalt nok full av, blant annet fordi selv en liten glo skinner skarpt i mørket, mye klarere enn i fullt dagslys. Slik trenger også lyset inn i Daouds beretning – gjennom hans rene, nennsomme prosa, hans evne til å fortelle vakkert og besnærende om det heslige og frastøtende.

Haroun er broren til den navnløse «araberen» som ble drept av den beryktede Meursault, antihelten i Albert Camus' mesterverk Den fremmede. 70 år etter drapet nekter han å la broren forbli anonym og glemt. Han gir ham et navn, Mousa, og skildrer gjennom glimtvise minner og historier, det livet han levde opp til den skjebnesvangre dagen da han ble drept. Kveld etter kveld sitter Haroun på en bar i Oran og grubler over sin egen ensomhet, sitt mislykkede kjærlighetsliv, sitt religiøse sinne, og den uro han føler for landet sitt som har skuffet ham så dypt. Som en fremmed blant sitt eget folk, pa.beroper han seg retten til endelig a. fa. lov til a. dø. Albert Camus' klassiker Den fremmede er sentral for Meursault-saken, ettersom boken ba.de anerkjenner og kritiserer en av tidenes mest kjente romaner. Dette er en verdig oppfølger: ikke bare er det en dyptpløyende historie om arabisk identitet, og de katastrofale følgene kolonialismen i Algerie fikk, men det er ogsa. et solid litterært prosjekt med en unik og gripende stemme. Meursault-saken var innstilt til den prestisjetunge Goncourt-prisen i 2014, og har høstet strålende kritikk både i Frankrike, Storbritannia og USA.

Haroun er broren til den navnløse «araberen» som ble drept av den beryktede Meursault, antihelten i Albert Camus mesterverk Den frem.mede. 70 år etter drapet nekter han å la broren forbli anonym og glemt. Han gir ham et navn, Mousa, og skildrer gjennom glimtvise minner og historier, det livet han levde opp til den skjebnesvangre dagen da han ble drept. Kveld etter kveld sitter Haroun på en bar i Oran og grubler over sin egen ensomhet, sitt mislykkede kjærlighetsliv, sitt religiøse sinne, og den uro han føler for landet som har skuffet ham så dypt. Som en fremmed blant sitt eget folk, påberoper han seg retten til endelig å få å dø. Albert Camus' Den fremmede er sentral for Meursault-saken, idet boken både anerkjenner og kritiserer en av tidenes mest kjente romaner. Dette er en verdig oppfølger: ikke bare er det en dyptpløyende historie om arabisk identitet og de katastrofale følgene kolonialismen i Algerie fikk, men også et solid, litterært prosjekt med en unik og gripende stemme. Meursault-saken var innstilt til den prestisjetunge Goncourt-prisen i 2014. Forfatteren er kjent for sine skarpt samfunnskritiske artikler i blant annet dagsavisen Le Quotidien d'Oran.

Zabor eller salmene er en beretning om utenforskap og det å være forlatt, men også lidenskap til språket, litteraturen og fantasien. I et særegent og billedrikt språk skildrer Kamel Daoud her en ung manns kvaler, besettelser og streben etter å forstå seg selv og sin plass i verden.

"Jag ska summera innan jag berättar historien i detalj. En man som kan skriva dödar en dag en namnlös arab -- lite som om han hängt av honom på en krok innan han klev ut på scenen. Sedan förklarar han att skulden till hans handling står att söka hos en Gud som inte finns, i något han just förstått i solen och i saltet från havet som tvingat honom att kisa."Meursault, den likgiltige mördaren i Albert Camus roman Främlingen, har fascinerat och förundrat läsare ända sedan den där soliga dagen 1942. Men få har ägnat offret någon tanke, han som bara omnämns som "araben". Det gör Haroun rasande. Det var hans bror som mördades, och han hade ett namn: Moussa. Kväll ut och kväll in sitter Haroun på en bar i Oran och lägger ut texten om sitt liv -- ett liv som slogs i spillror den där dagen. Han berättar om sin sorg, sin ensamhet och om chocken när en kvinna en dag knackade på och underrättade honom om de meningslösa omständigheterna kring Moussas död. För Haroun blir mördaren och den kände författaren till en och samma. Fallet Meursault är skriven i dialog med en av 1900-talets mest inflytelserika romaner, men står stark på egna ben. Det är en ovanlig och tankeväckande roman fylld av insikter och ironier, där gränserna mellan litteratur, historia och verklighet lösts upp. Kamel Daoud är en skoningslös kritiker, såväl mot den franska kolonialismen som mot det land Algeriet blivit efter självständigheten. KAMEL DAOUD (f. 1970) är författare, journalist och debattör, verksam i Oran i Algeriet. Trots att det inte är hans modersmål skriver han på franska, ett språk han sagt att han förhåller sig till "som en älskare, inte som en före detta koloniserad". Fallet Meursault gavs ut i Algeriet 2013. När den året därpå kom ut i Frankrike uppmärksammades den stort och belönades med flertalet priser, bland annat Goncourtpriset för bästa debutroman. Översättningen är gjord av ULLA BRUNCRONA, som tidigare översatt bland andra J.M.G. Le Clézio och Milan Kundera. "En omedelbar klassiker."The Guardian"En häpnadsväckande debutroman."The New York Times"En fantastisk bok."Le Figaro Littéraire"Helt enkelt lysande!"Le Monde des Livres"Det vittnar om Daouds subtila, djupgående talang att hans roman fungerar både som ett litterärt svar på Camus och som en starkt originell historia i sin egen rätt." The Financial Times

Aube är en 26-årig kvinna med ett 17 centimeter långt ärr på halsen-- som en ständig påminnelse om den tragedi hon genomlevt. Ärret fick hon efter en massaker mot sin hemby under nyårsnatten 1999, på det algeriska inbördeskrigets sista dag. Då var hon fem år gammal. Nu, 20 år senare, kan hon bara viska enstaka ord genom en ventil i halsen, och ingen kan höra den rasande berättelse hon bär på. I en inre monolog riktar hon sig under en natt till sitt ofödda barn och berättar om en tid som ingen i landet får nämna eller ens minnas. Kamel Daouds Ärret är en av förra årets mest omtalade böcker i Frankrike. Den fick lysande recensioner, tilldelades det prestigefyllda Goncourtpriset och sålde över en halv miljon exemplar. Det är en gripande och upprörande skildring av Algeriets moderna historia och Aubes öde, hennes kamp med sitt trauma och den oönskade graviditeten. Men romanen rymmer också ett starkt hopp, och inte minst en tro på litteraturens och språkets makt.KAMEL DAOUD är född 1970 i Algeriet och växte upp som arabisk­talande men skriver på franska. Han fick sitt stora genombrott med debutromanen Fallet Meursault, som var en replik till Albert Camus Främlingen och berättade den mördade araben i Camus klassikers historia. Vi har också gett ut hans roman Zabor eller psalmerna (2018). ULLA BRUNCRONA är en prisad översättare från franska och har bland annat översatt Nobelpristagaren J.M.G. Le Clézio till svenska.

Algerialaisen kirjailija Kamel Daoudin palkitun ja ylistetyn romaanin lähtökohtana on Albert Camusin Sivullinen. Camusin klassikossa päähenkilö Meursault surmaa sattumanvaraisesti tuntemattomaksi jäävän arabin. Daoudin teoksessa arabilla on nimi: Moussa. Teoksen kertojana toimii hänen nuorempi veljensä Haroun. Kamel Daoudin romaanissa päähenkilö surmaa ranskalaisen hetkeä Algerian itsenäistymisen jälkeen ja joutuu tilille teostaan. Vähän aiemmin sama teko olisi tuonut hänelle sankarin aseman. Daoud käy Tapaus Meursault -romaanissaan kriittistä debattia klassikon kanssa ja tekee samalla kunniaa Camusin sanataiteelle ja sen herättämille ajatuksille. Leena Rantasen suomennos puolestaan tekee kunniaa Daoudin romaanille.

I 1990-årene var «det svarte tiåret» i Algerie, da landet ble sønderrevet av en blodig borgerkrig. Islamistiske grupperinger myrdet og terroriserte befolkningen, og regjeringsstyrkenes brutale respons var tilsynelatende ute av stand til å stanse dem. Man anslår at opp mot to hundre tusen mennesker ble drept, mange på bestialsk vis. Dette er det dystre bakteppet for Kamel Daouds roman Hurier, vinner av den prestisjetunge franske Goncourt-prisen for 2024. Nyttårsaften 1999 var jentungen Aube fem år, og familien ble offer for et av islamistenes grusomme angrep. Kun moren og barnet overlevde, men Aube ble merket for livet da angriperne forsøkte å skjære over strupen hennes. Hun fikk ødelagt stemmebåndene og ble dømt til å leve med arret etter et 17 cm langt knivsnitt, som et grotesk «smil» under munnen. 20 år senere er Aube fremdeles stemmeløs. Hun er også gravid, og siden hun ikke kan snakke, henvender hun seg til sin ufødte datter – og til leseren – med beretningen om det fryktelige som skjedde. «Jeg bærer på historien om en hel krig, skåret inn i huden min siden jeg var liten.» Den ordløse monologen til datteren skyldes ikke bare at stemmebåndene er ødelagt. I tillegg har myndighetene gjort det straffbart å omtale grusomhetene, i et forsøk på å skape nasjonal «forsoning» Men stumme Aube nekter å tie om det som skjedde, nekter å glemme, samtidig som hun tviler på om hun skal beholde barnet: Har man rett til å gi liv når man nesten er blitt fratatt det selv? På jakt etter svar bestemmer Aube seg for å oppsøke landsbyen der alt begynte – der hun ble født og der skitne menn kom med kniver om natten for å drepe. Kanskje kan de døde gi henne svar? Hurier. Romanens tittel spiller på jomfruene som ifølge islamsk mytologi vil holde de troende med selskap i paradis. Selv kommenterer forfatteren begrepet slik: «For meg er det den mest tragiske sammenstillingen – håpe på kvinner i paradis ved å la dem leve et helvete på jord.» Hurier er likevel ingen tungt fordøyelig idéroman. Den bekmørke livshistorien til Aube er nettopp det, en livshistorie, og livet forutsetter alltid lys. Og det er romanen paradoksalt nok full av, blant annet fordi selv en liten glo skinner skarpt i mørket, mye klarere enn i fullt dagslys. Slik trenger også lyset inn i Daouds beretning – gjennom hans rene, nennsomme prosa, hans evne til å fortelle vakkert og besnærende om det heslige og frastøtende. «Den fremragende romanen Hurier kritiserer det islamistiske, patriarkalske styret i Algerie og setter samtidig idealer om ytringsfrihet og likestilling på spissen ... Sjelden har en aktuell roman tindret med en slik nødvendighet. Hurier er en kjærlighetserklæring til ytringsfriheten, til Algerie, men i høyeste grad også til undertrykte kvinner. Les den.» – Berlingske Tidende «Hurier er på samme tid sensuell og skarp, nådeløs og poetisk.» – Le Point «En nødvendig tekst om menns vold mot kvinner, om erindring, om islamismens herjinger i Algerie. En formidabel bok.» – France Inter «Et mesterverk. Kamel Daoud gir språk til alle ofrene for borgerkrigen som utspilte seg i Algerie i 1990-årene. Aldeles strålende.» – RTL «Med denne romanen, som er proppfull av raseri og indignasjon, anklager Kamel Daoud maktens hykleri. En modig bok.» – Paris Match