Kirjahaku

Boka tar for seg periodens sosiale bevegelser, aktørgrupper i offentligheten, den politiske kulturen og ideologien med et langt videre perspektiv enn rikspolitikken i regi av regjering, storting og embetsverk. Forfatteren viser hvordan grupper i randsonen av de politiske arenaene påvirket beslutninger, normsystemet og maktstrukturen i Norge. Samtidig viser han hvordan grupperinger innad i politiske maktsentra – som politiske organer og organisasjoner – lå i konflikt med hverandre og presset fram endringer. I denne forbindelse er elitene like interessante som de brede massene i rollen som opposisjonelle grupperinger eller konkurrenter om makt. Tidligere framstillinger av norsk historie i perioden har gjerne hatt et ensidig makt- og aktørperspektiv, der politikerne eller folkelige strøminger og deres maktambisjoner og motiver står i sentrum for framstillingen. I denne framstillingen rettes oppmerksomheten i langt større grad mot kompleksiteten i norsk politikk i perioden.

Demokrati og medborgerskap følger det norske demokratiet fra 1814 og fram til våre dager. Forfatteren foretar en grundig gjennomgang av det norske demokratiets historie, samtidig som han viser hvordan demokratiet, som et system for politisk deltagelse, har fungert – og fungerer i dag – på ulike nivåer i samfunnet. Boka har følgelig både en historisk og en statsvitenskapelig tilnærming.Ulike demokratiseringsprosesser og skiftende spilleregler for politisk innflytelse og påvirkning utgjør en overordnet ramme for framstillingen. Hvilke personer og institusjoner bør ha mest å si i det norske demokratiet? Hva er legitime krav og interesser for ulike grupper i samfunnet? Og hva slags ord og handlinger er akseptable når borgerne søker å påvirke myndighetene? Forfatteren viser hvordan svarene på disse spørsmålene er avhengig av så vel historisk kontekst som politisk ståsted. Det samme gjelder holdninger til nasjonal selvstyrerett, synet på overnasjonale organisasjoner som EU, og hvordan vi skal møte trusler mot det norske demokratiet, f.eks. politisk ekstremisme og terror.Demokrati og medborgerskap henvender seg til studenter og forskere innenfor historie, statsvitenskap og lærerutdanningene, og til journalister, politiske beslutningstakere og andre som er opptatt av det norske demokratiet i fortid og nåtid.

I perioden frå 1660 til 1884 gjekk styreforma i Noreg frå einevelde til aukande grad av folkestyre. Hendingane i 1814 bidrog sjølvsagt til dette, men kor viktig var eigentleg 1814 i utviklinga av det folkestyret som blei knesett med parlamentarismen i 1884? Var det element av folkeleg politisk medverknad også i einevaldstida? Og blei autoritære trekka vidareførte også etter 1814? I denne boka gir Knut Dørum eit oversyn over endringar i styreform og politisk kultur i tidsrommet 1660 til 1884, der endringane knytte til året 1814 er sentrale. Når det gjeld folkeleg politisk kultur og demokratisering, har mykje ny kunnskap komme fram i samband med fleire større forskingsprosjekt på 1814 og demokrati. Samla sett har ein i desse forskingsprosjekta fått fram ei større breidde og variasjon i den folkelege politiske kulturen enn tidlegare antatt, og då særleg for tida før 1814. Slik blir denne boka også ei oppsummering av den nyaste forskinga på dette feltet.

Norsk kristendomshistorie 800–1800 er fortellingen om to store samfunnsomveltninger i Norge. Kristningen på 1000-tallet betydde helt nye krav til innlevelse og refleksjon i en ny trosverden – rundt én gud, synd og frelse. Reformasjonen på 1500-tallet innebar både streng straff og ensretting – og frigjøring og større trosopplevelse. Katekismen kom til mange hjem. Nytt med boka er to temaer: Hvordan kristne tanker formet politisk makt, lov og rett, handel, skrift og kunst. Hvordan nordmenn definerte sin kristne tro på 1200-, 1500- og 1700-tallet.