Kirjahaku

Boken presenterer systemteorien til Niklas Luhmann. Den første studie tar for seg grunnlaget for den luhmannske systemteori slik det alt ble utarbeidet i ?Soziale Systeme? (1984). Grunnlaget holder stand i den siste fase av Luhmanns forfatter-skap som kulminerer i ?Die Gesellschaft der Gesellschaft? (1997). Det er denne siste fase som er presentasjonens referansepunkt. Den andre studie tematiserer en sentralproblematikk fra denne siste fasen under tittelen ?Inklusjon og eksklusjon?, en problematikk som samler viktige systemteoretiske kort. Hva dette inne-bærer for det politiske system som ett blant flere sosiale systemer, er tema for den tredje studie som er basert på det posthumt utgitte verk ?Die Politik der Gesellschaft? (2002). Boken støtter seg ikke på tidligere verker av Luhmann eller på sekundærlitteratur, bortsett fra når den belyser bestemte tekststeder. Hverken tilhengere eller motstandere kommer til orde. Presentasjonen er ikke et forsvar for systemteoretiske posisjoner, heller ikke en kritikk av disse. Den åpner et landskap og lar det (inntil videre) være med det.

I boken undersøkes forskjellen mellom innvandrere og innfødte i norsk arbeidsliv i perioden 2009-2013. Året 2009 er hovedreferanse. Hvor innvandrere og innfødte befinner seg når de er i arbeid som sysselsatte står i sentrum av undersøkelsen. Hvor henviser til enkeltnæringer som helse- og sosialtjenester, bygge- og anleggsvirksomhet, serveringsvirksomhet osv. Innvandrere og innfødte kan da være sysselsatte som selvstendig næringsdrivende eller som ansatte. Som ansatte er de enten fast eller midlertidig ansatte. Om de er i arbeid her eller der, utg jør de bestandig en viss mengde som lar seg antallsfeste: så mange innvandrere (spesifisert som innvandrere/flyktninger og arbeidsinnvandrere) og så mange innfødte. Dermed markeres en forskjell som også lar seg prosentsette. Bokens anliggende består i å fiksere bestemmelsen av denne forskjell og da ut fra et analytisk apparat som kretser om dens form, det vil si om formen «de sysselsatte». Spesielt er oppmerksomheten rettet mot de midlertidig ansatte. Det startes derfor med en presentasjon av disse. Så følger formens utspillingsdimensjoner som sysselsettingsforskjellen, selvstendighetsforskjellen og midlertidighetsforskjellen. På hvilket grunnlag uttaler undersøkelsen seg om slike forskjeller? Til grunn ligger stortingsmeldinger og NOU-er fra perioden med spesiell vekt på de tilstandsbeskrivelser som er nærings- og arbeidslivsorientert. Avgjørende er likevel bearbeidingen og tilretteleggingen av tabeller fra SSB. Rapporter fra SSB og fra ulike forskningssentre konsulteres underveis. Knut Venneslan studerte filosofi i Wien og i München. Han ble i 1964 ansatt som vitenskapelig assistent ved Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen og deretter som universitetslektor, førsteamanuensis og professor ved samme institutt. Han gikk av i 2008. Venneslan har initiert, ledet og deltatt i en rekke forskningsprosjekter med flerfaglige vinklinger.