Kirjahaku

I 1917 var Lars Fiskes farfar med på den største satsning noensinne på bilproduksjon i Norge, Norsk Automobilfabrik AS, og en stor fabrikk ble reist på Kambo utenfor Moss. Fabrikken produserte biler på lisens fra svenske Scania-Vabis og i 1919 ble Lars Fiskes farfar direktør, og fabrikken ble døpt om til Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis AS. I 1928 ble virksomheten flyttet til Oslo og ble etter hvert tatt over av Lars Fiskes far, da under navnet Automobilfabrikken Fiske AS. På slutten av 60-tallet ble det vanskelig å drive som liten bilprodusent og fabrikken ble avviklet i 1972. Lars Fiske hadde under oppveksten vært veldig lite interessert i Automobilfabrikken og i biler, og tok heller ikke førerkort. På 2000-tallet begynte han mer og mer å interessere seg for Automobilfabrikken, men faren, som han tenkte skulle fortelle alt om dette, ble syk og Fiskes mange spørsmål fikk aldri noe svar før han døde. Dette resulterte i at han som 39-åring bestemte meg for å ta sin første kjøretime, og finne ut alt om sin farfar og fars bilvirksomhet. Lars Fiske tok førerkort i 2006. I Autmobilfabrikken Fiske følger vi Lars Fiskes undersøkelser om denne spennende delen av norsk industrihistorie, som også blir en stor del av hans egen families historie.

En tegnet biografi om den tyske dadakunstneren Kurt Schwitters av Lars Fiske. I 1919 startet Kurt Schwitters (1887-1948) sin egen dadaistiske kunstretning Merz i sin hjemby Hannover og ble en av de store pionerene innen modernismen. Schwitters hadde omgang med tidens store avantgardekunstnere og var selv aktiv innen alle kunstuttrykk. Hans totalkunstverk Merzbau, verdens kanskje aller første installasjon, var langt forut for sin tid og sammen med lyddiktet Ursonaten sjokkerte Schwitters både besteborgere og dadaister og satte sin kunst på kartet for evig tid. På slutten av 20-tallet forelsket Schwitters seg i Norge og vestlandet og tilbrakte hver sommer her i landet på 30-tallet. Da nazistene tok makten i Tyskland ble hans kunst stemplet som degenerert og i 1937 gikk Schwitters i eksil i Norge. Historien om årene i Norge er et av tyngepunktene i HERR MERZ. Med HERR MERZ fullfører Fiske med grensesprengende fortellerteknikk sitt grafiske nybrottsarbeid i en stor og vakker bokutgave.

Lars Fiskes farfar var med å starte en av de første automobilfabrikkene i Norge, men i farfars bil var det farmor som oftest var sjåfør. "I farta med farfar" er lagt til tidlig i forrige århundre, da bilen ennå var ny og uvanlig i Norge. Den handler om en dag da famiilen er på biltur fra morgen til kveld. Den er gjenomillustrert med fartsfylte oppslag, gamle biler og masse detaljer å nyte og snakke om. Lars Fiske gjorde stor suksess med barneboka "Kom, så løper vi" , fikk Kirke- og undervisningsdepartementets billedbok-pris, og vant hovedpremien Årets vakreste bok, uansett genre, i 2002. Den nye boka har samme uttrykk, format og utstyr som "Kom, så løper vi". Lars Fiskes siste utgivelse for voksne var den kritikerroste tegnede Kurt Schwitters-biografien, "Herr Merz". Passer for barn fra fire år og oppover. "Kom, så løper vi" kommer i ny utgave, og blir relansert samtidig som "I farta med farfar" kommer ut.

Lars Fiske: MIN STIL viser den kunstneriske prosessen med å skape en " "stil" ". Boken inneholder illustrasjoner fra 1984-2014, fra debuten i Nye Takter (Arbeiderbladet/Dagsavisen) i 1984, via Dagens Nyheter, og fram til nyere arbeider for blant annet Dagens Næringsliv, A-magasinet og Dagbladet Magasinet. Innbundet, trådsydd. Format: 21 x 27

Tegneserieroman om den radikale tyske tegneren og maleren George Grosz (1893-1959). Lars Fiskes bok går rett inn i høydepunktet i livet til George Grosz, når det bokstavelig talt smeller, og hans knivskarpe stil oppstår. Boka begynner i Berlin i 1916, under første verdenskrig. Grosz ble rekrutt i 1917 og etterhvert innlagt på mentalsykehus. Tilbake i Berlin i 1917, markerer han seg som medlem i Club Dada og systemkritisk kunstner, som den kanskje mest nådeløse skildrer av urettferdighet i sin tid. Han ble saksøkt og bøtelagt, og sto aller øverst på nazistenes liste over degenererte kunstnere. I 1916 forandret han navnet fra Georg Gross til George Grosz i protest mot tysk nasjonalisme, og for å vise sin entusiasme for USA. I 1933 forsto han at han måtte rømme fra Berlin til USA, og bosatte seg med familien på Long Island, New York. Store deler av hans verk ble brent av nazistene og Grosz brøt sammen i alkoholisme. Han flyttet tilbake til Berlin etter krigen, der han døde 6. juli 1959 etter å ha kommet hjem fra en nattlig rangel. Fiskes bok er en original, ordløs fremstilling av Grosz' liv. Grosz. Berlin-New York framstår som en videreføring av Fiskes arbeid som tegneseriekunstner, i en eksplosiv stil, inspirert av Grosz' brutale men også vakre tegnede verk.

27 skissebøker Lars Fiske førte mellom 1987-2009 er navet og fokuspunktet denne selvbiografiske tegneserieboken sirkler rundt. Vi følger Fiske i hans første kunstneriske krise i Bærum/Oslo, da han oppgir sin tidlige karriere som tegneserieskaper og deretter innleder kunststudier i Stockholm og Los Angeles 1988-1992. I Stockholm treffer han sin livspartner Anna, stifter familie og vender etter studiene tilbake til tegneseriene, og også etter noen år tilbake til Oslo, der han debuterer med sitt første tegneseriealbum i 1997. De to ulike tegnenivåene, den spontane skissen av helt dagligdagse hendelser og det mer gjennomarbeidede tegneserieuttrykket, står i dialog med hverandre og belyser refleksjonene Fiske gjorde seg underveis både tegnefaglig og eksistensielt. Slik blir dette en bok om det å uttrykke seg gjennom tegning, tegning som dokumentasjonsmetode og som visuell hukommelse. Lars Fiske (f. 1966) har utgitt en rekke tegneseriebøker, og er oversatt til engelsk, tysk, svensk, slovensk, nederlandsk og russisk. «Å gi kaffikoppen venger ... Det er eit friskt tilskot til den norske teikneserien ... fortel om ein av dei viktigaste skaparane i landet sin veg inn i mediet. ... mest fascinerer boka med sitt konstituerande, stilistiske og fortellermessige grep, nemleg det å innlemme innhaldet frå eigne skissebøker i framstillinga, for her er gevinsten stor for lesarar som likar å dvele ved enkeltoppslag og boksider, og dei estetisk-filosofiske djupene dei kan romme.» Øyvind Vågnes, Klassekampen "Selv om "Mitt liv som tegning" skildrer mange av de viktigste hendelsene i Fiskes liv over de litt over tjue årene han skisserer i skissebøkene, er det hans kunstneriske utvikling som står i sentrum. ... Det er en fryd for enhver estetiker å bevege seg fra side til side gjennom boka. ... Boka handler ikke om mannen Lars Fiske, men om serieskaperen. Det er ikke en bok om en mann i midtlivskrise som ser tilbake på et levd liv. Det er en bok om en kunstner og hvordan han fant sitt uttrykk." Una Gjerde, Empirix

Ta imot er en lek med selvbiografien. I korte tegneseriekapitler følger vi barnet, gutten, ynglingen og figuren Lars Fiske (tegneserieskaperen in spe), med ulike bilde- og fortellertekniske sjangre/løsninger, og med utgangspunkt i kunstnerens eget stiluttrykk.

En fartsfylt gjennomillustrert historie om to rampete gutter som ikke klarer å sitte stille, men i vill fart løper gjennom en rekke morsomme situasjoner, mens rekken av forfølgere blir lengre og lengre.

Matjes høyeste ønske er å bli poet, men det er ikke lett å finne ro og inspirasjon til å skrive.