Kirjahaku

Mater Nexus står sentralt i nyere norsk dramatikkhistorie og er en av få scenetekster som har oppnådd internasjonal anerkjennelse i tillegg til kunstnerisk og akademisk oppmerksomhet. Utgivelsen markerer 20-årsjubileet for urpremieren og Lene Therese Teigen forteller i bokens hovedessay om tekstens tilblivelse og ulike oppsetninger av den. Her er perspektivet både dramaturgisk og feministisk. Teaterviter Siren Leirvåg, dramaturg Halldis Hoaas og filosof Ingeborg W. Owesen bidrar også med tekster om Mater Nexus. Stykket skiller seg ut med sine ni store kvinneroller, i et galleri på hele tretten kvinnekarakterer. Det utfordrer dramaturgisk ved bruk av ulike teaterkonvensjoner og visuelle endringer gjennom handlingsforløpet. Boken er både grunnlag for og inngår i større faglige samtaler om dagens scenekunst.

Livias rom Et rom i Livias villa utenfor Roma snakker til oss: «Maleriene hadde blitt min hud. Tusenfryd, valmuer, roser, laurbær, fioler, lerker og blåstruper. Jordbærtrær, sypresser, paraplypinjer - alt i en blågrønnaktig hage med blader skjelvende i sval bris. Å, som jeg savner det alt sammen.» Du vil også kunne lese om en rekke mennesker i Roma i tiden rundt år null som alle var sterkt knyttet til keiser Augustus gjennom slektskap og ekteskap. I en annens bilde I en leken form som blander tider, fortellinger, brevopplesing, og dialoger over tid og rom, samt Munchs tilstedeværelse, kommer berømte hendelser fra forholdet mellom Tulla Larsen og Edvard Munch frem i nytt lys. Fado mens vi venter Tidlig morgen i en togstasjonskafé. Noen sitter der allerede - andre kommer etterhvert. Alle er på vei fra noe og til noe annet - ensomme sjeler som trenger et sted å være mens de venter. Alle lengter til noe som er forbi, eller som aldri vil komme. Scenetekstene følges av kontekstualiserende etterord, og føyer seg inn i en lang rekke av Teigens scenetekster som alle er utgitt på Transit. Lene Therese Teigen er en av våre mest spilte dramatikere, med produksjoner på små og store scener i inn- og utland.

Sara, Kristine, Ingrid og Marianne er alle fyrstegongs.fødande. Her møter vi dei som høggravide og følgjer dei gjennom ti år. Vi får òg møte mødrer, bestemødrer, vener, kjærastar, tanter og andre ikring dei. Med Mødrevariasjonar har Lene Therese Teigen skrive sin fyrste scenetekst på nynorsk. Dette er ein leiken og utfordrande tekst med seksten roller for fire skodespelarar. Etter sceneteksten følgjer etterordet «Meir om mødrer».

En kvinne blir hentet opp på scenen under en teaterprøve, og uventet får hun en rolle i forestillingen, selv om ingen blir enige om hva hennes medvirkning egentlig skal bety. Når hovedpersonen begynner å interessere seg for henne utenfor teateret, oppdager han at hun spiller flere roller, og snart dras han inn i forestillingen hun har om livet og seg selv. Andrea N finnes ikke er en roman om identitet og spill, i en verden der det er fullstendig ubalanse mellom det autentiske og det iscenesatte.

«Lene Therese Teigen henter Tulla Larsen frem fra Edvard Munchs skygge med originalt romanprosjekt.(...) Lene Therese Teigen skaper et forestillingsrom som befinner seg nærmere Larsens livshistorie og skjebne enn faktabaserte fremstillinger gjerne evner å gjøre.» - Kjetil Røed, kunstavisen.no Hva gjør man når man har blitt gjenstand for fiksjonalisering i over hundre år? Når man har fått utdelt en rolle og blitt tvunget til å spille den, for å fylle en funksjon i et annet menneskes liv? Ikke minst i andre menneskers historier om et annet menneskes liv. Denne romanen handler om Mathilde Larsen, født i Kristiania i 1869, død i Oslo i 1942. Hun ble kalt Tulla, var blant annet elev ved Nikka Vonens nytenkende pensjonatskole på Vestlandet. Hun innledet et kjærlighetsforhold til Edvard Munch da hun var tjueni år. Forholdet varte i fire år og var svært turbulent. Det endte med et skudd i Munchs hånd. Et år etterpå giftet Larsen seg med den ni år yngre maleren Arne Kavli. Syv år senere møtte hun skipsmegleren Hans Blehr, mannen til den kjente skuespillerinnen og regissøren Agnes Mowinckel. Blehr var seks år yngre, og forlot Agnes og deres tre barn for å gifte seg med Tulla. I boken finnes også endel av bildene Tulla Larsen laget, noen av dem gjengis for første gang for publikum.

Tiden uten bøker er en scenetekst som handler om et land der det har vært diktatur, na. er demokratiet tilbake. ført. Hva forteller man etter et slikt nasjonalt traume? Hva er det best a. holde kjeft om? For hvem, og hvorfor? Det finnes et shoppingsenter som tidligere var fengsel og en ny generasjon som ikke aner noe om det. Det finnes foreldre som vil gi barna sine et lykkelig liv uten a. være enige om hva det egentlig betyr, og det finnes barn som vil forsta. hvorfor foreldrene aldri har snakket om hvor.dan de egentlig har det. Hvor individuelt er et minne? Tiden uten bøker hadde urpremiere 9. mai 2018 ved Teatro Solis i Montevideo, Uruguay. Essayet «Drivkraft», om tilblivelsen av sceneteksten, er og en del av denne boken.

Livsmaskinen Om vår tids infløkte familiekonstellasjoner og hvilke konsekvenser kjærlighet og ekteskapsbrudd kan få. Syv menneskers livshistorier veves sammen; fra vanskelige samlivsbrudd til lykkelige forelskelser presenteres vår samtids kjærlighetsstrukturer. Arkeologene Med utgangspunkt i et autentisk arkeologisk funn (Island 2004) er denne sceneteksten en fortelling om fortid, nåtid og fremtid. I spenningsfeltet mellom tanker og fortolkninger, historisk og personlig sannhet, yrkes- og privatliv, utspilles en dragkamp mellom fire arkeologer. Square Fire historier med fire karakterer i hver historie. Pussige konstellasjoner mellom mødre, døtre, søstre og kjærester i fortid og nåtid. Kvinnene overdekker historier med nye historier og holder det viktigste tilbake. De fire historiene er forbundet via en bakhistorie som eltes og forandres ettersom de presenteres. Lene Therese Teigen (f. 1962) er dramatiker og regissør. Hun er utdannet ved Universitetet i Bergen med dramaturgi som hovedfag. Blant hennes tidligere scenetekster er Mater Nexus (2001), som har vært satt opp i flere land. Hun skriver også skjønnlitteratur, og har arbeidet som dramaturg, produsent og regissør for radio, tv, film og teater.

Boka inneholder skuespillene Under vår himmel og To dager i Roma. Under vår himmel: Tre familiehistorier veves sammen, med tilhørighet, røtter og til- og fraflytting som tema. To dager i Roma: Agnes og Jon reiser til Roma. Der treffer de et annet par. Kvinnen bærer likhetstrekk med Agnes, som har hatt et forhold til mannen hennes.

I et episk landskap av intime øyeblikk utspiller tretten menneskers liv seg. De møtes og glir fra hverandre, faller og reiser seg. Alle sammen på jakt etter fast grunn. Spørsmålet de stiller seg er: Hvordan kan vi stå på våre egne ben når vi ikke vet noe om grunnlaget? Epler som faller er en tsjekhovsk fortelling fra vår samtid. «Det er en sjelden gave for en hvilken som helst regissør, å få mulighet til å arbeide med et så vakkert formet manuskript, som på så mange måter kan fylles med krea.tivitet og performativ ekspansjon. De beste historiene vi forteller i teatret bærer med seg en hemmelig sannhet, og Epler som faller er elegant og overbevisende, og åpner opp for en underbevisst oppdagelsesreise.» Peta Hanrahan, regissør for urpremieren på Epler som faller på La Mama Theatre i Melbourne, Australia, i september 2016. Lene Therese Teigen er en av våre mest spilte dramatikere, med produksjoner på små og store scener, i inn- og utland.