Kirjahaku

It is the New Time, a time not so different from our own except that the men are gone. All but eleven percent of them, that is, the minimum required to avoid inbreeding. But they are safely under lock and key in “spa” centres for women’s pleasure (trained by amazons to fulfil all desires) and procreation. A few women protest that the males should be treated better – more space, better food, but all agree that testosterone cannot be allowed to roam free. The old patriarchal cities are crumbling, becoming overgrown; people now live in “round communities.” But if you prefer the slum, that’s okay too. Religion has survived, sort of: women priestesses speak in tongues, inspired by snake venom, as apples are passed around to the congregation. But all social engineering has its costs... Four different lives intersect: Medea, a tiny, long-haired witch and snake whisperer; Wicca, a young priestess who excelled at the “self-pleasuring” curriculum in school and has lost her pregnant lover; Eva, a doctor working in a spa centre, and Silence, who lives in an almost abandoned convent. Each will discover the cracks in this women's paradise.

Eit opprørande slektsdrama frå Trøndelagskysten. Det dansk-norske stjerneskotet Maren Uthaug har basert forteljinga på historier ho sjølv høyrde i barndommen om si eiga slekt, heilt tilbake til tippoldefaren. Ho skriv med eit intenst driv som gjer boka vanskeleg å leggje frå seg - og endå vanskelegare å gløyme - om kva isolasjon, hardt vêr og tapt kjærleik kan drive folk til å gjere. For å redde mor si må Johan gifte seg med Marie, jamvel om det er Hannah han elskar. Den vesle familien flyttar til eit fyr utanfor bygda Uthaug i Trøndelag, der vinden blæs så sterkt at dei må binde fast barna for at dei ikkje skal blåse ut på havet. Sonen deira trur han er ein kalv. Dottera er besett av menn. Marie luktar feil. Og Johan sit på toppen av fyret med ei kjensle av at livet har lurt han. Men kven er det eigentleg som har lurt kven? «Der det finst fuglar» er ein familiekrønike og ein nordic noir om store tabu, fortald i ein original og usentimental stil med glimt av humor. Frå dansk ved Ingvild Holvik.

Skjebnen, døden og kjærleiken. Nicolas er gravferdskonsulent. Ja, faktisk er han den sjuande gravferdskonsulenten i byrået, som har vore i familien sidan 1800-talet. Han nedstammar frå ei rekkje med Christianar, og sjølv om foreldra prøvde å lure skjebnen ved å døype han Nicolas, er han like fullt arveleg belasta. Det heile startar på 1800-talet då den danske sjømannen Christian 1 tumlar i land på stillehavsøya Tikopia. Her giftar han seg med Konkylie, og dei får to barn. Men på øya der det er plass til berre 989 menneske, er dottera fødd utan løyve og må døy. Ti år gamal ofrar Christian 2 seg for veslesyster si. Han legg ut på ei reise tilbake til røtene, til København - ein skiten, innestengd og pestramma by. Christian, som er van med døden frå heimøya, viser seg som ein stødig hjelpar i saker som har med døden å gjere. Maren Uthaug fortel med grotesk humor om døden i alle slags fasettar - om epidemiar, nekrofili og spøkelse, om gravferdsritual og nyvinningar i bransjen. Ein lykkeleg slutt er ein fantasifull slektsroman som rommar 200 år med kulturhistorie om døden og minst sju kjærleikshistorier, og viser korleis nokon kan slå seg opp på andre si ulykke. Omsett av Ingvild Holvik. Maren Uthaug (f. 1972) er ein dansk-norsk forfattar, teikneserieskapar og bloggar som fekk strålande kritikk i Noreg for romanen Der det finst fuglar (2020). Ho er fødd i Noreg og flytta til Danmark som åtteåring. I 2018 fekk ho DR Romanprisen for Der det finst fuglar. Ein lykkeleg slutt er den tredje romanen hennar, og for den fekk ho Læsernes Bogpris i 2020.

Ein litterær pageturner. «Der det finst fuglar» er eit opprørande slektsdrama frå Trøndelagskysten. Det dansk-norske stjerneskotet Maren Uthaug har basert forteljinga på historier ho sjølv høyrde i barndommen om si eiga slekt, heilt tilbake til tippoldefaren. Ho skriv med eit intenst driv som gjer boka vanskeleg å leggje frå seg - og endå vanskelegare å gløyme - om kva isolasjon, hardt vêr og tapt kjærleik kan drive folk til å gjere. For å redde mor si må Johan gifte seg med Marie, jamvel om det er Hannah han elskar. Den vesle familien flyttar til eit fyr utanfor bygda Uthaug i Trøndelag, der vinden blæs så sterkt at dei må binde fast barna for at dei ikkje skal blåse ut på havet. Sonen deira trur han er ein kalv. Dottera er besett av menn. Marie luktar feil. Og Johan sit på toppen av fyret med ei kjensle av at livet har lurt han. Men kven er det eigentleg som har lurt kven? «Der det finst fuglar» er ein familiekrønike og ein nordic noir om store tabu, fortald i ein original og usentimental stil med glimt av humor.

Brutale oppbrot. Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord - bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku. Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar - for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå. «Og sånn blei det» er ei barndomserindring om å bli trekt opp med rota. Med sitt sedvanlege skråblikk og glimt i auget fortel Maren Uthaug om familieløyndommar, overtru og forboden kjærleik. Til norsk ved Ingvild Holvik.

Skjebnen, døden og kjærleiken. Maren Uthaug fortel med grotesk humor om døden i alle slags fasettar - om epidemiar, nekrofili og spøkelse og om gravferdsritual og nyvinningar i bransjen. «Ein lykkeleg slutt» er ein fantasifull slektsroman som rommar 200 år med kulturhistorie om døden og minst sju kjærleikshistorier, og viser korleis nokon kan slå seg opp på andre si ulykke. Omsett frå dansk av Ingvild Holvik. Sagt om «Ein lykkeleg slutt»: Terningkast 5: «Forfattaren byr på ei familiesoge av den mest bisarre, morosame, vemmelege, sjokkerande, fargesterke og opplysande sorten» - May Grethe Lerum, Bok365 «ei original og makabert morosam slektskrønike» - Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Et frodig fortellertalent slår til igjen.» - Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «ein sjarmerande utemd roman» - Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Du har garantert ikkje lese noko liknande.» - Rolv Nøtvik Jakobsen, Vårt Land

Velkommen til matriarkatets tidsalder! «Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland. Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle. Romanen er omsett av Ingvild Holvik.

Brutale oppbrot. Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord - bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku. Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar - for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå. «Og sånn blei det» er ei barndomserindring om å bli trekt opp med rota. Med sitt sedvanlege skråblikk og glimt i auget fortel Maren Uthaug om familieløyndommar, overtru og forboden kjærleik. Til norsk ved Ingvild Holvik.

«Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland. Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarande, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle. Frå dansk ved Ingvild Holvik.

88 % av alle kvinner forstår at menn ikkje kan røre seg fritt iblant oss. Resten tar feil.Matriarkatets tidsalder rår, og det er lenge sidan det fanst frittgåande menn. Mennene blir trygt forvarte i avlssenter på avsidesliggande plassar som Lolland heilt sør i Danmark og Fanasgieddi langt nord i Noreg. Problemet er berre at den kollektive forståinga av kvifor det var så viktig å sperre mennene inne, er i ferd med å gå tapt, og tryggleiken på sentera er derfor ikkje like godt ivaretatt som tidlegare.To kvinner blir besette av å redde ut ein hann. Den eine er desperat etter å få venner, den andre vil pare seg med han. Urkvinna Inga, som har levd gjennom alle tider og i dette livet er gjenfødd som same, sansar kva som er i ferd med å skje. Ho spenner reinsdyra for sleden og reiser frå Finnmark til Lolland. Ho må stanse kvinnene, for elles kjem samfunnet igjen til å bryte saman.88 % er eit framhald av framtidromanen 11 %, som vann den gjæve danske bokhandlarprisen De gyldne Laurbær i 2022, og som vart hylla av kritikarane også her til lands.

Samisk satire på norsk, også i samisk utgave med tittelen "Ságer somá leat sápmela..an". Frekk og fandenivoldsk liten bok, med strektegninger og kort tekst. Harselerer med både samer og nordmenn.

Maren Uthaug følger opp suksessen fra 2010, og kommer med en ny liten fandenivoldsk bok med satiriske hint og spark til både samer og andre. Også årets bok blir en prøve på vår egen humoristiske sans, ikke minst evnen til å kunne le av oss selv. Igjen har Mona Solbakk vært en viktig medspiller for Maren. Maren bor i København, Mona i Tromsø. Samme bok finnes på norsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. ?? ?? ?? ??

Boken er en frekk, finurlig og fandenivoldsk liten bok. Boka er tredje I rekka av Maren Uthaugs satirebøker. Boka utfordrer og provoserer. Den skaper også høy latter hos de som har bladd i den. Satireboka er på 4 språk. Nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og norsk

Boken er en frekk, finurlig og fandenivoldsk liten bok. Boka er tredje I rekka av Maren Uthaugs satirebøker. Boka utfordrer og provoserer. Den skaper også høy latter hos de som har bladd i den. Satireboka er på 4 språk. Nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og norsk

Boken er en frekk, finurlig og fandenivoldsk liten bok. Boka er tredje I rekka av Maren Uthaugs satirebøker. Boka utfordrer og provoserer. Den skaper også høy latter hos de som har bladd i den. Satireboka er på 4 språk. Nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og norsk

Boken er en frekk, finurlig og fandenivoldsk liten bok. Boka er tredje I rekka av Maren Uthaugs satirebøker. Boka utfordrer og provoserer. Den skaper også høy latter hos de som har bladd i den. Satireboka er på 4 språk. Nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og norsk

Forfatteren har skrevet en fortellingen der handlingen skjer både i Sápmi og i Danmark. Ristins far Knut tar henne med som ung jente til Danmark. Der vokser hun opp med far. Barndomsminner, især mormors formaninger og samiske fortellinger har farget hennes liv under oppveksten. Men på den nye plassen kan hun ikke lenger være Risten, men Kirsten. Hun blir allikevel ikke en "ordentlig" danske. Som voksen reiser hun for å besøke sin mor. Boka er på nordsamisk.

Det var en gang en same En nesten sann fortelling om samenes historie Historien om samene er en fargerik fortelling. Tidligere har fremmede skrevet om samene. Nå skriver samene selv Samelands og samenes historie. Denne boken er et bidrag i denne kategorien. Advarsel: Dette er "En nesten sann fortelling om samenes historie".

Det var en gang en same En nesten sann fortelling om samenes historie Historien om samene er en fargerik fortelling. Tidligere har fremmede skrevet om samene. Nå skriver samene selv Samelands og samenes historie. Denne boken er et bidrag i denne kategorien. Advarsel: Dette er "En nesten sann fortelling om samenes historie".

Det var en gang en same. En nesten sann fortelling om samenes historie. Historien om samene er en fargerik fortelling. Tidligere har fremmede skrevet om samene. Nå skriver samene selv Samelands og samenes historie. Denne boken er et bidrag i denne kategorien. Advarsel: Dette er "En nesten sann fortelling om samenes historie". Boka er på Sørsamisk.