Kirjahaku

Desire can take many forms. Hegel related desire to acceptance, Nietzsche to power, and Freud to the erotic. In novels and plays by Gustave Flaubert, Marcel Proust, F. Scott Fitzgerald, and Arthur Miller and music by Lana Del Rey, desire operates in a complex, slippery way that eludes philosophical and psychoanalytic attempts to pin it down. These and other great works of literature corroborate René Girard’s understanding of desire as taking shape “according to the other’s desire.” The mimetic approach frees desire from the preconceptions of both subject- and object-oriented psychologies and puts literary criticism in touch with the concrete substance of fictional narratives. Drawing on both modern masterpieces and iconic works of contemporary pop culture, Per Bjørnar Grande sketches a Girardian phenomenology of desire, one that sheds new light on the frustrating and repetitive nature of human relations in a world of vanishing taboos.

I denne boka presenterer Per Bjørnar Grande Den ortodokse kirke gjennom både en historisk og en biografisk synsvinkel. Den ortodokse kirke gir en oversikt over hvordan Østkirken utviklet seg fra da Konstantin den store flyttet hovedsetet til Konstantinopel i år 324 og hvordan den har utviklet seg fram til i dag. I boka finner man også en presentasjon av sentrale ortodokse teologer og sider ved Den ortodokse kirke som forfatteren mener er av betydning i dag. Forfatteren er også opptatt av hvordan dette eldste kirkesamfunnet har forstått og tolket begjæret, noe som kan være med på å kaste lys over en side ved kristendommen som har vært lite vektlagt i Vesten. Boken Den ortodokse kirke passer for alle som er interessert i å skaffe seg kunnskap om Den ortodokse kirke. Den henvender seg til studenter som studerer religion ved universiteter og høgskoler.

Utviklingsoptimisme. Antropologiske og teologiske perspektiver omkring historisk utvikling er ei bok hvor forfatteren forsøker å se mening bak de historiske linjene. Per Bjørnar Grande vil vise hvor vesentlig et utviklingshistorisk perspektiv er for å kunne forstå de kulturelle kodene. Ved å presentere et større utvalg historiefilosofer (Augustin, Fiore, Rousseau, Hegel, Marx, Comte, Nietzsche, Freud, Foucault, Girard med flere), etablerer forfatteren et utgangspunkt for å studere historiens gang motivert gjennom imitasjon og begjær. Utviklingsoptimisme antyder en utvikling mot stadig større humanitet. På bakgrunn av historiefilosofenes analyser, finner Grande mange grunner til utviklingsoptimisme, til tross for en vedvarende trussel om tilintetgjørelse.