Kirjahaku

Gunnar Knudsen (V) var en statsminister og samfunnsbygger av enorm betydning, men likevel en politisk skikkelse mange har glemt. Nå får han endelig sin velfortjente biografi. Gjennom nesten ti år som statsminister tidlig på 1900-tallet ledet Knudsen Norge gjennom en turbulent, tidvis revolusjonær periode og en verdenskrig. I dette landskapet klarte han å legge grunnlaget for det moderne velferdssamfunnet og innføre hjemfallsretten, konsesjonslovene og åttetimersdagen. Dette er reformer som fortsatt preger Norge, og som var helt avgjørende for hvordan vi forvaltet oljerikdommen mot slutten av hundreåret. I Statsmannen får vi et nyansert bilde av en steil, men visjonær leder: en politiker med urokkelige prinsipper, men også en varm og omsorgsfull person.

Jørgen Løvland (1848-1922) var i 35 år ein av landets mest sentrale politikarar og ein av arkitektane bak unionsoppløysinga i 1905. Bondesonen frå Evje i Setesdal vart vår første utanriksminister med ansvar for å byggje opp utanriksdepartementet. I denne biografien maktar historikaren Per Eivind Hem å lyfte han fram i lyset att. Biografen har fått tilgang til eit stort og hittil ukjent kjeldemateriale, og boka er rikt illustrert...

Det stred egentlig mot all sunn fornuft, men som språkmann og vår alles norsklærer presterte professor Finn-Erik Vinje å bli folkekjær. I velmaktsdagene på 1980- og 90-tallet var han allestedsnærværende - nær sagt hele tiden i TV, radio, aviser og ukeblad. Det var Vinje journalistene ringte til når de hadde et språkspørsmål. Det samme kunne han oppleve når en festglad gjeng fra Stokmarknes en sen nattetime begynte å krangle om betydningen av et uttrykk. Vinje har mye av æren for at folk er blitt så interessert i språkspørsmål her i landet. I dag sendes TV-programmer om språk i beste sendetid. Men Vinje hadde også sine motstandere. Den profilerte NRK-journalisten Astrid Versto sa at Vinje var en større fare for nynorsken enn Riksmålsforbundet. Riksmålsforbundets leder, skuespilleren Knut Wigert, kalte ham en kulturhater. Som Vinje selv sa: Jeg har lagt meg ut med alle, bare ikke med alle på en gang. Biografien om Finn-Erik Vinje er historien om en elsket og hatet språkmann, men er også en vandring gjennom etterkrigstidens språkhistorie. Hvordan kunne den ihuga samnorskforkjemperen ende opp hos den gamle erkefienden, som en slags assosiert riksmålsmann? Han som på 1950- og 60-tallet skrev kronikker på nynorsk, hvordan kunne han bli den fremste talsmann for å avskaffe sidemålsstilen? Og hvorfor er han så irritert på NRK som tillater medarbeidere å bruke dialekt i nyhetssendinger? Dialektsvermeriet, kaller han det. Dette er spørsmål som den meritterte biografen Per E. Hem forsøker å besvare i denne rikt illustrerte boka.