Kirjahaku

Jenta på ti år, Emilie, er hovedpersonen. Hennes lidenskap er fotball, og hun er et gudbenådet keepertalent. Imidlertid er det bare gutter som får spille fotball, anno 1966. Men hun trosser vedtatte sannheter og stereotypier. Arenaen er fotballbanen, fjerde trinn på folkeskolen og dessuten frimenigheten, der familien har sin heller kompliserte tilhørighet. Moralpolitiet og Bygdedyret er i stadig beredskap. Tomboyen skriver ukentlig sine direkte linjer til sheriffen sjøl, Gud Fader. Hun har konfigurert sin «innlevelsesradar» som varsler om sårbare sjeler. Kan man ta liv uten å drepe?

Livets punktum kommer saktens tidsnok. La oss heller bruke kommaer - lage tenkepauser. Du innbys herved til å formidle det du har på hjertet og i hjernen - uten punktumer - med hjelp fra disse refleksjonene som favner alt fra alvors- og visdomsord og små, hverdagslige betraktninger, til rene krumspring og ordlek, med humor og håp som fellesnevnere.