Kirjahaku

Her møter vi igjen Bjørn Hansen fra Ellevte roman, bok atten. Den forhenværende kemneren har sluppet fri fra fengslet der han har sonet en dom for blant annet forsikringssvindel. Han har mistet kontakten med sønnen sin. Alt han har, er et gammelt uåpnet brev fra ham. En dag får han et nytt brev og han åpner begge. I brevene får han vite at han er blitt farfar. Bjørn setter seg på toget for å møte sønnen som han ikke har sett på mange år og sønnesønnen han aldri har møtt.

Elias Rukla er lett alkoholisert middelaldrene lektor ved Fagerborg videregående skole. En dag i oktober opplever han en plutselig innsikt idet han går gjennom Ibsens «Vildanden» for en uinteressert gymnasklasse. På vei ut blir han stående i skolegården uten å få opp paraplyen sin, og overmannet av et voldsomt raseri skjeller han ut elevene som står i nærheten. Rukla opplever dette som et ugjenkallelig fall, og hendelsen utløser romanens tilbakeblikk. Fortellingen om Elias Ruklas liv, hans studietid, vennskapet med Johan Corneliussen og ekteskapet med den ubeskrivelig vakre Eva Linde, rommer også en beskrivelse av trekk ved samfunnsutviklingen de siste tiårene. Romanen har en samfunnsrefsende dimensjon; den fortvilelse Elias Rukla gir uttrykk for, finner ingen tilhører i et samfunn der samtalen har forstummet. KÅRET TIL 1990-TALLETS BESTE ROMAN I ÅRHUNDRETS BIBLIOTEK

Handlingen i "T. Singer" starter idet hovedpersonen som 34-årig, nyutdannet bibliotekar reiser med toget til Notodden for å begynne et nytt og anonymt liv som ansatt ved biblioteket der. På Notodden forelsker Singer seg i keramikeren Merete Sæthre, og flytter inn sammen med henne og hennes lille datter, men etter få år begynner forholdet å skrante. Like etter at de to har bestemt seg for å flytte fra hverandre, skjer det en ulykke som skal få avgjørende betydning for Singers videre liv. Fortelleren i "T. Singer" sier selv at romanen som helhet ikke er en lystig bok; i partier er den imidlertid preget av et dikterisk overskudd som gjør humoren fremtredende. Samtidig bidrar fortelleren her til å gjøre boken mer eksplisitt eksistensiell enn Solstads tidligere romaner. For "T. Singer" mottok Dag Solstad Kritikerprisen for tredje gang.

Dette er en beretningen om en mann som forsøker å forklare en skjebne som han selv er ansvarlig for. Han beskriver oppveksten på 50-tallet, modningsprosessen på 60-tallet og arbeidsårene på 70-tallet. Leseren følger ham som journalist, ektemann, gynmaslærer og historielektor. Så arbeider han noen år ved Mesna Kartongfabrikk, før portene stenges. Nå føler han seg som en mann uten fremtid. På nytt må han kjempe mot skjebnen.

Tittelen på boka er forfatterens fødselsdag. Under en flytur til Berlin ser forfatteren et glimt av himmelen. Han ser sin far igjen og han begynner å fabulere på hvordan himmelen ville vært organisert. I 2001 bor han i en leilighet i Maybachufer 8, Berlin. Vandrende gatelangs, og på Strassenbahn i Berlin kretses også forfatteren Dag Solstad inn, her er øyeblikk av glede og ro, og av angst og fortvilelse. Romanen tar oss videre med til Lillehammer, og til Solstads barndomshjem i Sandfjord.

" "Les langsomt, ord for ord, hvis man vil forstå hva jeg sier. Jeg må nok begynne med å si dette, for det som nå en gang står kan ikke sies på noen annen måte." " Slik åpner Dag Solstads roman "Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591- 1896", som følger Solstads slekt på morssiden, og de gårdene slekten var knyttet til, gjennom nær 300 år. Solstad opplever at det aller meste av fortidens erfaringer ligger begravet i historiens mørke, og ikke lenger er tilgjengelige for oss, og han lar seg ikke friste til å dikte videre på det kildematerialet han har. Slik undersøker romanen innlevelsens grenser. Likevel stiger disse livene opp fra historien med en lysende klarhet og kraft.

«Les langsomt, ord for ord, hvis man vil forstå hva jeg sier. Jeg må nok begynne med å si dette, for det som nå en gang står kan ikke sies på noen annen måte.» Slik åpner Dag Solstads roman «Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896», som følger Solstads slekt på morssiden, og de gårdene slekten var knyttet til, gjennom nær 300 år. Solstad opplever at det aller meste av fortidens erfaringer ligger begravet i historiens mørke, og ikke lenger er tilgjengelige for oss, og han lar seg ikke friste til å dikte videre på det kildematerialet han har. Slik undersøker romanen innlevelsens grenser. Likevel stiger disse livene opp fra historien med en lysende klarhet og kraft.

Professor Andersen er 55 år og bor alene på Skillebekk i Oslo. Idet romanen åpner feirer han jul for seg selv i tråd med de skikker som gjelder for en norsk julaften, noe han blir stående ved vinduet og reflektere over en stund. Slik blir han vitne til et mord på den andre siden av gaten. En ung kvinne blir kvalt, og professoren ser både henne og morderen tydelig gjennom vinduet, men han får seg ikke til å melde fra om hendelsen. "Professor Andersens natt" åpner med et klassisk krimsujett, men Solstad bryter med sjangerforventningene, og skaper slik en slags antikriminalroman. Den ateistiske professor Anderssen opplever at det blir umulig å forholde seg til det han har sett, uten samtidig å forholde seg til spørsmålene om Guds påbud. Dermed introduseres de store dilemmaene ved hele vår kultur, sentrert rundt vårt forhold til mordet. I 2012 ble "Professor Andersens natt" nominert til den prestisjefylte litteraturprisen Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia.

I "Artikler 2005-2014" samles alle de essays, artikler, foredrag og taler som Dag Solstad har holdt eller hatt på trykk i tidsskrift, kunstkataloger og bøker de siste ni årene. Her er essays som har vekket debatt, tekster fulle av engasjement og fortellerglede, og av kjærlighet til kunst og litteratur og fotball. Blant mye annet skriver Solstad om ytringsfriheten, om "Irr! Grønt!" og "Professor Andersens natt", om Sigmund Freud og Georg Johannesen, om Henrik Ibsen og Søren Kierkegaard, om Olav Christopher Jensen og Elmgreen & Dragset, og om fotball-VM i Brasil i 2014. Tekstene er skrevet med klokskap, slagferdig humor og angrepslyst.

Elias Rukla er lett alkoholisert middelaldrene lektor ved Fagerborg videregående skole. En dag i oktober opplever han en plutselig innsikt idet han går gjennom Ibsens «Vildanden» for en uinteressert gymnasklasse. På vei ut blir han stående i skolegården uten å få opp paraplyen sin, og overmannet av et voldsomt raseri skjeller han ut elevene som står i nærheten. Rukla opplever dette som et ugjenkallelig fall, og hendelsen utløser romanens tilbakeblikk. Fortellingen om Elias Ruklas liv, hans studietid, vennskapet med Johan Corneliussen og ekteskapet med den ubeskrivelig vakre Eva Linde, rommer også en beskrivelse av trekk ved samfunnsutviklingen de siste tiårene. Romanen har en samfunnsrefsende dimensjon; den fortvilelse Elias Rukla gir uttrykk for, finner ingen tilhører i et samfunn der samtalen har forstummet. KÅRET TIL 1990-TALLETS BESTE ROMAN I ÅRHUNDRETS BIBLIOTEK

SOLSTAD-KLASSIKER: Høsten 1968 står en nybakt lektor på jernbanestasjonen i Larvik. Han skal snart begynne i sin første jobb, og har et sterkt ønske om å bli en normal og nyttig samfunnsborger, med jobb, familie og leilighet. Få år senere trekkes han inn i det som skal bli AKP (ml). I mange år domineres hans liv av Partiet, som han fortsatt er medlem av da han nedtegner sin beretning om disse årene. Han er 42 år gammel, skilt, hybelboer, og Kina er ikke lenger Den store Utopi. Kåret til en av de 25 beste norske bøkene de siste 25 år av Dagbladet (2006) Nominert til Nordisk råds litteraturpris

«Hjemmelagde silderetter, etter arvede oppskrifter, er også blitt virkeliggjort i forbausende store mengder, slik at vi spiser oss ned gjennom mine Partikameraters formødres tryllerier. Leverposteier er her også, samt intrikate kjøttposteier. Billedskjønne kyllingsalater. Dramatiske små retter i ildfast form. Og en tragisk utseende Jansons fristelse.» Bør ikke den som vil forstå Solstads udødelige karakterer - T. Singer, professor Andersen, Bjørn Hansen, gymnaslærer Pedersen - også studere hva og hvordan de spiser? Et uortodokst koldtbord laget av folkelige amatører til et AKP-bryllup på Lillehammer. En norsk julemiddag tilberedt av en enslig professor som forundres over hvor dypt tradisjonen sitter i ham. Rakfisk og rype, øl og dram servert i et muntert middagsselskap for en gruppe venner og vellykkede intellektuelle i 50-årsalderen. Rådyr wienerschnitzel inntatt i kjærlighetens navn på Calle i Larvik Denne boka byr på en smakfull samling av matscener servert av mesteren Dag Solstad. Til inspirasjon, forundring og fornøyelse! Utvalg fra 16.07.41, T. Singer, Irr! Grønt!, Gymnaslærer Pedersen, Professor Andersens natt, Ellevte roman, bok atten, Brød og våpen, 17. roman, Roman 1987 og Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen.

Bjørn Hansen, 77 år, en olding nærmest, bor alene i en ettroms leilighet på Grønland. Nyheter interesserer ham ikke lenger. I frykt for å gå glipp av dødens alvor, griper han til sine himmelske forestillinger og samtaler med dem som har gått foran ham. En dag banker svigerdatteren på Bj. Hansens dør. Med seg har hun Bj. Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo, og som hun har bestemt at skal bo på hybel hos sin farfar. Dette er Solstads 19. roman, og den tredje romanen om Bjørn Hansen. Med det blir trilogien om kemneren fra Kongsberg stående som et av Solstads hovedverk.

Bjørn Hansen, 77 år, en olding nærmest, bor alene i en ettroms leilighet på Grønland. Nyheter interesserer ham ikke lenger. I frykt for å gå glipp av dødens alvor, griper han til sine himmelske forestillinger og samtaler med dem som har gått foran ham. En dag banker svigerdatteren på Bj. Hansens dør. Med seg har hun Bj. Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo, og som hun har bestemt at skal bo på hybel hos sin farfar. Dette er Solstads 19. roman, og den tredje romanen om Bjørn Hansen. Med det blir trilogien om kemneren fra Kongsberg stående som et av Solstads hovedverk.

Det er blitt sagt om Dag Solstads artikler at de kan leses som dagbøker i klassisk forstand. Flere av tekstene i "Artikler om litteratur 2015-2021" har også preg av memoarer. Solstad skriver med stort overskudd og humør, om en drøm, om det norske språk og om «reisen gjennom, og til, mitt norske vesen». Og han skriver om litteratur, om sitt forhold til Knut Hamsun og hvordan det i den sekstenårige Hamsun-leseren Dag Solstad oppsto en hemmelig drøm om å bli forfatter, om Fernando Pessoa, Thomas Mann og Olav Duun, og om Selma Lagerlöfs roman "Gösta Berlings saga". I et forord til Albert Camus' "Myten om Sisyfos" jakter han på seg selv som ung leser og reflekterer over hva det var med ikke bare Camus, men også Kafka, som ble så betydningsfullt for ham rundt den tiden han debuterte som forfatter. I tillegg er flere store intervjuer med i denne boka, der Solstad bl.a. tenker høyt rundt omkring sitt eget forfatterskap og om hvordan hver ny roman er en ny begynnelse. Til sammen danner disse tekstene en slags litterær selvbiografi. Fra forskjellige kanter sirkler de inn Solstads litterære virke og hans tenkning rundt litteratur. Tekstene er rause, skarpe og engasjerte, og kampvillige når det trengs..

Bjørn Hansen-trilogien samlet i én bok!Om Ellevte roman, bok atten:En morgen i slutten av august står Bjørn Hansen på Kongsberg jernbanestasjon og venter på sønnen sin. Han er blitt femti år, og det er fire år siden han forlot Turid Lammers, kvinnen som i sin tid var årsaken til at han reiste fra kone og barn og flyttet til Kongsberg for å følge «drømmen om stjålen lykke». Men heller ikke møtet med sønnen fyller Bjørn Hansens tilværelse med det innhold som han lengter etter, og i protest mot livet tenker han ut en plan for å virkeliggjøre sitt store Nei.«suverent gjort ... ei av dei mest fantastiske skildringar i norsk litteratur av forholdet mellom far og son, grufull i sin gjennomreflekterte ynde»Otto Hageberg, AftenpostenOm 17. roman:I 17. roman møter vi Bjørn Hansen igjen. Han er blitt pensjonist og har for lengst sonet ferdig en fengselsdom for forsikringssvindel. Siden har han prøvd å gå under jorda, og forbli der, i stillhet, så godt det lar seg gjøre. Men så bestemmer han seg for å ta kontakt med sønnen, som han ikke har sett på femten år.«en av mine faste kandidater til Nobelprisen»Nils Schwartz, ExpressenOm Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen:En dag banker svigerdatteren på Bj. Hansens dør. Med seg har hun Bj. Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo, og som hun har bestemt at skal bo på hybel hos sin farfar.Dette er Solstads 19. roman, og den tredje romanen om Bjørn Hansen. Med det blir trilogien om kemneren fra Kongsberg stående som et av Solstads hovedverk.«Dag Solstads siste bok er en fulladet litterær energibombe!»Sindre Hovdenakk, VG

Adept er den vakreste rødhårete hingst jeg har sett. Og så suveren den var. Den visste hva den var verdt. I hesteringen på Jarlsberg foran det Skandinavisk Grand Prix den skulle delta i, dette var sannsynligvis i 1957, framførte den et triumferende vrinsk, som lød så høyt at jeg aldri har hørt maken! Ennå lyder det for mitt øre og vil lyde der så lenge jeg er i bevissthet om at jeg er i live.Tolv år gammel får Dag Solstad jobb med å løpe med resultatlister ved Jarlsberg travbane, og blir med det bitt av travbasillen. I En sann svir! følger vi Solstads lidenskap for sporten, der han mener å finne det sanne klasseløse samfunn. Vi tas med på oppturene og nedturene til legendariske hester som Frances Bulwark, Steggbest, Sugarcane Hanover, Gentle Star, Jens og Leif Protector, Toyota Moulin og Rex Rodney, med slektstavler og rundetider, kusker og eiere. Vi blir vitne til hans første kyss og er med til en takterrasse i Sorrento der han mange år senere skriver Professor Andersens natt. Som ingen andre får Dag Solstad travsporten til å fremstå som en kunstart, skildret med smittende kjærlighet og entusiasme. Dette er boka for alle dem som elsker trav, og for dem som trodde de aldri ville la seg oppsluke av sporten.

En februardag i 1970 vender den 28 år gamle forfatteren Arild Asnes hjem etter et opphold i Spania. Arild Asnes er uavhengig sosialist, men blir overbevist om at Norge er et usedvanlig ekkelt land, og han opplever et stadig ubehag ved å leve i en verdens frieste nasjoner, der en hver form for opprør blir umulig. Denne konflikten fører ham inn i en eksistensiell, kunstnerisk og politisk krise, og full av tvil og ambivalens søker han etter et nytt språk så vel som et nytt politisk ståsted."Arild Asnes, 1970" er en av de mest omdiskuterte norske romanene siden krigen. Etter at den utkom høsten 1971, raste det en opphisset debatt om den i presse og tidsskrifter i nærmere ett år. Den ble utskjelt og tiljublet, slaktet og lovprist. Romanen tok liv av to falske og seiglivet myter: At norsk skjønnlitteratur ikke makter å fenge folk, og at den politiske roman skulle mangle kunstneriske kvaliteter.

25. september-plassen er en kollektivroman som skildrer en familie i to generasjoner. Romanen forteller om skotøyarbeideren Håkon Nyland og hans tre sønner som jobber på byens sagbruk, og om deres private og politiske drømmer. Gjennom denne familien skildrer Solstad samfunnsutviklingen i Norge fra krigen og fram til EF-avstemningen i 1972. 25. september-plassen er en av de viktigste romanene fra 1970-årene, og da den kom ut i 1974 utløste den en voldsom debatt. Boken er blitt karakterisert som et av høydepunktene blant de sosialrealistiske romanene fra denne perioden, men den er samtidig farget av modernismens menneskebilde og virkelighetsoppfatning, og skaper slik en dyp gjenklang til Solstads tidligere romaner.

Irr! Grønt! er Solstads debutroman. Geir Brevik er fra Holmestrand og kommer til Oslo som nyutdannet lærer. Han beveger seg i utkanten av studentmiljøet på Blindern, og får kontakt med en gammel klassekamerat. Gjennom vennen blir han kjent med Benedikte Vik, som er vakker, velkledd og sikker, samt Benediktes venninne Brit, som er blek og fargeløs i forhold, og det utvikler seg en trekanthistorie som grenser mot et identitetseksperiment. Romanen demonstrerer hvordan Geir Brevik bevisst velger å opptre fordekt og forkledd framfor åpnet og ærlig - i forhold til sin lærergjerning og i forhold til Benedikte Vik - og boken kan leses som en studie i spill og roller. For Irr! Grønt! mottok Solstad Kritikerprisen, og ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris for første gang.