Kirjahaku
Etsi kirjoja tekijän nimen, kirjan nimen tai ISBN:n perusteella.
1000 tulosta hakusanalla Ingmar Simonsson
Welfare State Change in Leading OECD Countries
Ingmar Schustereder
GWV Fachverlage GmbH
2010
nidottu
1. 1 Research Scope Ever since the introduction of social insurance legislation beginning in the last th decades of the 19 century, social scientists have been interested in analyzing the causal forces behind the development of the modern welfare state. Precisely, for most of the period the academic debate has hereby mainly centered on the following qu- tions: Why was the welfare state founded in the first place? And which factors have 1 contributed to its rapid expansion in the aftermath of World War Two (WWII)? With the advanced capitalist welfare states beginning to face increasing ch- lenges from the mid-1970s onwards, academic research has recently shifted from providing explanations on the rise of the welfare state to understanding processes of welfare state adaptation. In general, advanced capitalist welfare states confront today two types of challenges: on the one hand, pressures from post-industrial devel- ments, and on the other hand, pressures from global economic forces (see Buti, Franco, and Pench, 1998, pp. 17-26). Following Pierson (2001a), the most severe “post-industrial pressures” (p. 80) involve ongoing processes of deindustrialization, population ageing, changing household structures, and welfare state maturation (pp. 82-83). Apart from these domestic challenges, advanced capitalist welfare states have recently also been affected by developments occurring in the global sphere. While processes of international economic integration had already resumed in the imme- ate aftermath of WWII, they have significantly intensified during the last four decades.
Industrielle Verhandlungen
Ingmar Geiger; Prof. Dr. Dr. h.c. Klaus Backhaus
Deutscher Universitatsverlag
2007
nidottu
Ingmar Geiger prasentiert ein Totalmodell, das sich mit der Wirkung von Verhandlungsmacht auf die Verhandlungsinteraktion und -ergebnisse in Einzeltransaktion und Geschaftsbeziehung auseinandersetzt. Die so generierten Hypothesen werden in einem sehr aufwandigen experimentell-empirischen Verfahren uberpruft und konnen grosstenteils bestatigt werden."
Verteilter Namensdienst für dezentrale IP-Telefonie
Ingmar Baumgart
Karlsruher Institut Fur Technologie
2014
pokkari
Inside and outside the White Cube. Between Categories - Brian O´Doherty / Patrick Ireland und sein Werk
Ingmar Lähnemann
Disserta Verlag
2011
sidottu
Untersuchungen zum Wahrnehmungsrealismus von Abbildern und Bildern
Ingmar S Franke
Tudpress Verlag Der Wissenschaften Gmbh
2015
pokkari
Elektronische Sprachsignalverarbeitung 2017
Ingmar Steiner; Bernd Möbius
TUDpress Verlag der Wissenschaften GmbH
2017
nidottu
Ingmar Bergmans tre verk Den gode viljen (1991), Søndagsbarn (1993) og Fortrolige samtaler (1996) omtales gjerne som «romantrilogien» fordi de ikke ble skrevet med tanke på filmatisering, men som litterære beretninger. De hører sammen som tre veier inn i barndommens erindringsmateriale. Bergmans fiksjonslek med sjangeren er hverken romaner i tradisjonell forstand eller konvensjonelle erindringer. Utforskningen av foreldrenes konfliktridde kjærlighet og ekteskap, er gjennomgangsmotivet i trilogien, men formen er unik for hver av de tre bøkene - snart erindringslek, snart kammerspill - men tvers igjennom preget av Bergmans unike evne til å fremkalle det menneskelige dramaet i hverdagens fortielser. Ingmar Bergman (1918-2007) er mest kjent som filmregissør, men under 100-årsmarkeringen har forfatteren Bergman fått økt oppmerksomhet. Forfatterskapet rommer foruten bøkene et femtitall filmmanuskripter, hundrevis av artikler og essays, samt private skrifter i form av notater, arbeidsbøker og brev. Hans litterære kvaliteter har alltid vært fremhevet, men det er først de senere årene at han har fått sitt virkelige gjennombrudd som forfatter. Han er i dag en av verdens mest spilte dramatikere. Romantrilogien innledes med et nyskrevet essay av Daniel Mendelsohn. I sitt eget forfatterskap har Mendelsohn fornyet erindringssjangeren med bøker som Forsvunnet og En odyssé hvor han forener lærdomshistorie fra Bibelen og Homer med personlig utforskning av egen familiehistorie. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College og regnes blant USAs ledende kulturkritikere. Mendelsohn skriver regelmessig for The New Yorker og The New York Review of Books.
