Historien om «Isbjørn» og evakueringen av Svalbard En tidlig novembermorgen i 1941 legger en av Oslofergene til ved en brygge på Håøya i Oslofjorden. Seks gruvearbeidere fra Longyearbyen blir én etter én ført fram til en massegrav hvor de blir skutt av tyske marinesoldater. 29. mai hadde de kapret isbryteren «Isbjørn» for å dra til alliert havn og slutte seg til motstandskampen mot Nazi-Tyskland. På grunn av uvær og dårlige navigasjonskunnskaper måtte de gi opp og ble ført til Tromsø. Samtidig med rettsaken i Oslo blir Svalbard evakuert og gruveanleggene ødelagt. Dette fører til annen akt i dette ishavsdramaet. Direktøren i Store Norske og 14 andre nordmenn blir drept av tyske flyangrep utenfor den russiske gruvebyen Barentsburg idet de forsøker å gjeninnta gruvene. Dette er den første sammenfattende beretningen om de tragiske begivenheter som fant sted i Ishavet og Oslofjorden for 70 år siden. UTVIKLING I SAKEN: Mandag 13.10.14 starter letingen etter Isbjørn-karene på Håøya. Forsvarsdepartementet har bevilget kr 300.000 til leting i marken og blant dokumenter i Norge og Tyskland. Letingen på Håøya skjer ved hjelp av frivillige sivile og militære mannskaper. Onsdag 15.10.14 besøker forsvarsminister Ine Eriksen Søreide leteområdet. Det blir bred pressedekning. Dagsrevyen vil lage et magasininnslag som sendes enten lørdag 18. eller søndag 19. oktober. Dagbladet og Bergens Tidende vil også dekke letingen; likeså lokalavisen Akershus Amtstidende og Forsvarets Forum.
