Kirjahaku
Etsi kirjoja tekijän nimen, kirjan nimen tai ISBN:n perusteella.
1000 tulosta hakusanalla Rudolf Ehwald
Rudolf Steiners Kampf gegen die motorischen Nerven
Edition Lgc
2016
pokkari
Die Weltchronik des Rudolf von Ems - und ihre Miniaturen
Rudolf Gamper; Robert Fuchs; Doris Oltrogge
Nünnerich-Asmus Verlag
2022
nidottu
"Rudolf, wie es fortan von seinen Bewohnern genannt wird" - Erinnerungen an Rudolfsgnad im Banat
Wenzel Schmidt
Buchschmiede
2019
nidottu
Rudolf Nureev prinadlezhal k redkomu tipu ljudej, sposobnykh izmenjat mir vokrug. Mozhno po-raznomu otsenivat ego vklad v iskusstvo tantsa, no ne nelzja ne priznat, chto bez Nureeva ne bylo by sovremennogo baleta. On privnes v klassicheskoe iskusstvo zhivoe chelovecheskoe chuvstvo. Odnim iz pervykh muzhchin tantsovschikov, on nachal ispolzovat priemy zhenskogo tantsa. Ego zhizn byla sotkana iz protivorechij, a sudba napominala "istoriju Zolushki": malchik iz bednoj semi stal mirovoj znamenitostju. On perezhil svoju slavu, otkazyvajas ujti so stseny dazhe kogda sil na tanets uzhe ne ostavalos, prozhil korotkuju, no jarkuju zhizn, stav odnoj iz pervykh zhertv epidemii SPIDa.Samaja polnaja i jarkaja biografija tantsovschika rasskazyvaet ne tolko o ego burnoj lichnoj zhizni, no i o glavnom romane ego zhizni - romane s tantsem.
Balerina v proshlom, a v dalnejshem zhurnalist i baletnyj kritik, Dzhuli Kavana napisala velikolepnuju, ischerpyvajuschuju biografiju Rudolfa Nureeva na osnove ogromnogo faktograficheskogo, arkhivnogo i epistoljarnogo materiala. Ona pravdivo i odnovremenno s ogromnym chuvstvom takta otobrazila dushu genija na fone slozhnejshikh povorotov ego zhizni i borby za svoe unikalnoe mesto v iskusstve.Perevodchik: Igorevskij L. A.Redaktor: Glebovskaja L. I.
Rudolf Nureev. Poslednij vizit. 1989. Leningrad, SSSR
Valentin Baranovskij
Peterburgskij knizhnyj salon
2017
muu
"Rudolf Nureev. Poslednij vizit" - fotoreportazh izvestnogo fotografa Valentina Baranovskogo o poslednem prebyvanii Rudolfa Nureeva v Leningrade v 1989 godu. Rudolf Nureev byl kultovym tantsovschikom XX veka, ego imja esche pri zhizni bylo okutano legendami, a slava - bezgranichna. Ona soprovozhdala tantsovschika pochti so shkolnykh let. Vsego tri goda posle okonchanija Leningradskogo khoreograficheskogo uchilischa im. A.Ja.Vaganovoj Rudolf Nureev tantseval v znamenitoj truppe Kirovskogo teatra. No za eto korotkoe vremja stal kumirom vzyskatelnoj leningradskoj publiki. Emigrirovav i stav "nevozvraschentsem" v gody kholodnoj vojny, tantsovschik smog vernutsja v Leningrad lish spustja 28 let, kogda, nakonets, rukhnul "zheleznyj zanaves". Dlja Nureeva eto vremja bylo godami triumfa. On tantseval na samykh prestizhnykh stsenakh mira, poluchal samyevysokie gonorary, byl rukovoditelem Parizhskoj opery. No vsegda pomnil o rodnoj shkole na ulitse Zodchego Rossi i o stsene Kirovskogo teatra - svidetelnitse ego pervykhbolshikh uspekhov. Leningradskie zriteli tozhe pomnili svoego kumira. Kogda Rudolf Nureev v dni svoego poslednego vizita v Leningrad vystupil v spektakle "Silfida", zal byl perepolnen. Dlja samogo tantsovschika eto bylo proschanie s ljubimym so vremen junosti gorodom, so stsenoj, na kotoroj nachinalas ego karera. Rudolf Nureev posetil khoreograficheskoe uchilische, vstretilsja s byvshimi uchiteljami i kollegami. Za kazhdym shagom artista, ot ego vstrechi do proschanija v aeroportu Pulkovo, sledil obektiv izvestnogo fotografa Valentina Baranovskogo. Eti fotografii bestsenny, poskolku imejut ne tolko khudozhestvennoe, no i istoricheskoe znachenie. Valentin Baranovskij - samyj izvestnyj fotograf v baletnykh krugakh Rossii. Ego fotoarkhiv unikalen. V nem otrazheno vsjo, chto proiskhodilo v leningradskom-peterburgskom balete v poslednie desjatiletija, i vse, kto vykhodil na proslavlennuju stsenu v eti gody. Raboty Baranovskogo stali osnovoj izobrazitelnogo rjada knig, broshjur, albomov, izdannykh vo mnogikh stranakh. Fotograf udostoen prestizhnoj premii "Dusha tantsa", uchrezhdennoj zhurnalom "Balet" (v nominatsii "Pressa").Baranovskij. Fotoalbom. Rudolf Nuriev.
Ez a r vid k nyv Rudolf Steiner (1861-1925) p t szet t ismerteti v zlatosan. Az ltala k pviselt organikus p t szeti st lus az antropoz fiai mozgalom tev kenys geinek ad teret; műv szetszeml lete s formavil ga is ebből t pl lkozik. J.W. Goethe (1749-1832) A n v nyek metamorf zis ban k z lt szeml letet emeli műv szi szintre; organikus form it nem n v nyi mot vumok felhaszn l sa ltal nyeri, hanem a benn k műk dő teremtő erőkbe helyezkedik bele s p t szeti form t alkot ezen t rv nyek szerint. A k rnyezet be gy helyezi bele p let t, hogy az nem csup n a k r l tte l vő term szeti s p tett k rnyezet vel alkosson egys get s harmonikusan kapcsol djon hozz , hanem ugyan gy a hely szellemi, kultur lis let hez is term szetes m don igazodjon. A tanulm ny nem valami elm leti magyar zatb l, hanem Rudolf Steiner p leteinek (főleg az első s m sodik Goetheanum) elemz s vel, illetve az idev g nemzetk zi szakirodalom felhaszn lva igyekszik tfog k pet adni. A kutat som jelentős ge az tfog magyar szakirodalom hi ny ban, illetve a st lus hat s nak magyarorsz gi n pszerűs g ben (Makovecz Imre p t szet re utalok itt) rejlik.
Rudolf Nilsen - Arbeiderklassens poet I dette første bindet følger vi Rudolf Nilsens liv fra 1901 til splittelsen i den politiske arbeiderbevegelsen i november 1923. Mens den første verdens.krig raser, blir han mer og mer opptatt av tidens tanker om store sam.funnsendringer. Den russiske revolusjonen skaper håp. Hans ambisjoner om å bli forfatter vokser. Han deltar ivrig i gymnassamfunnenes spennende liv og debatt og tar artium. I stedet for å studere, melder han seg inn i Samfundslaget, og utvikler seg som dikter ved å lese Social-Demokraten og Klassekampen og skrive for morobladet Rebell. Hans støtte i livet var beste.far Nils Andersen som flyttet fra Setskog og bosatte seg på Vålerengen i 1876, og mor Karoline som slet og sydde for folk. Fra konsulentuttalelse: «Nilsens barndom og oppvekst blir beskrevet med innlevelse og detaljrikdom, epoken skildres med finstemt tids ko loritt. Leseren blir invitert inn i østkantmiljøet med gråbeingårder og Frelsesarmé og beintøffe arbeidsplasser på overbevisende vis, og senere utvikler manuset seg til å bli en svært god beskrivelse av en viktig politisk epoke - hele tiden vevd rundt Rudolf Nilsens liv og lyrikk. Det sistnevnte, Nilsens litterære produksjon, siteres og kontekstualiseres også på fortrinnlig vis.» Nu river de den gamle gassbeholder, og klinkehamrens kolde, skarpe klang, de rappe slag mot naglestålet, volder en svie i mitt sinn: det var engang ...For denne gass-tank hører med i bildet av livet mitt de første unge år, den tid som jo er sangens rike kilde. Nu skal den falle. Klinkehamren går. Og derfor holdt jeg av den. Mine drømme er blitt trossig sang i skyggen her. Nu har jeg ingen planer om å rømme, jeg elsker byens øst, så grå den er. - Jeg hører klinkehamren slå og slå, og det gjør bittert vondt å høre på. Det var så skjønt det svarte bjerg i vest. Det faller nu. Og det er også best.
Rudolf Nilsen - Arbeiderklassens poet Dette er bind 2 i biografien om Rudolf Nilsen: Arbeiderklassens poet. Hans dikt har vært de mest leste og framførte i Norge, både mens han levde og senere. Her følges hans liv og diktning etter den store splittelsen i den norske arbeiderbevegelsen i november 1923. Hans parti NKP, Norges kommunistiske parti, er et naturlig tema i sammenhengen. Vi blir kjent med en ung manns personlige liv, hans hustru Ella Quist Nilsen, og hans familie. Hvem var han, hva skrev han, hva var han opptatt av? De originale og epokegjørende diktene som ble trykket i samtidens aviser og hefteutgivelser, blir visuelt levendegjort i en samtidig kontekst. Vi møter Rudolf Nilsen som journalist i Norges Kommunistblad (NKB) der hans store og vidtfavnende produksjon av alvorlige, humoristiske, og ironisk-sarkastiske tekster ble trykket. Med mange nye og hittil ukjente foto, og materiale som det ikke før er lagt vekt på, følger vi hans liv og eventyrlige siste reise i Frankrike og Spania. Han var på jakt etter inspirasjon og nye dikt til det som skulle bli hans tredje diktsamling, Hverdagen, som hans kone Ella fikk utgitt på etter-høsten etter hans død i april 1929. Jon Arne Corell (f. 1947) er visesanger, komponist og tidligere redaktør og produksjonssjef i Aschehoug forlag. Han har undervist som lektor i mange år, og har matematikk hovedfag. Denne boka er hans debut som sakprosaforfatter.