Søvn er en biologisk nødvendighet - vi må alle sove. Det er derfor lett å tenke seg at vi alltid har sovet på samme måte som vi gjør i dag. Men tar vi et dypdykk inn i søvnens kulturhistorie, ser vi et langt mer nyansert bilde. Et bilde som viser hvordan det biologiske søvnbehovet har tilpasset seg ulike tider og ulike sammenhenger. Forfatter Bjørn Sverre Hol Haugen tar oss med på en reise helt tilbake til 1700-tallet og inn i stuene til norske bønder, for å utforske hvordan vi sov før i tida. Opp igjennom historien har vi sovet på veggfaste benker i årestuene, i slagbenker på kjøkkenet og i store himmelsenger, både naken og påkledd. Og som regel har vi hatt selskap i sengehalmen, ikke bare av andre mennesker, men av rotter og mus, lopper og lus. Det er også stor kontrast mellom døgnrytmen til en 1700-tallsbonden og dagens søvnideal om et langt, sammenhengende nattlig leie. Så hva skjedde på veien? Hvor kommer vår tids søvnrytme fra? Vi reiser tilbake i tid, inn i søvnens forunderlige verden. I overgangen mellom dag og natt, i våken tilstand og på vei inn i søvnen. Mellom drøm og mareritt. Og ikke minst får vi bli med inn i de søvnløse nettene der alt kan skje.
