Kirjojen hintavertailu. Mukana 11 342 296 kirjaa ja 12 kauppaa.

Kirjahaku

Etsi kirjoja tekijän nimen, kirjan nimen tai ISBN:n perusteella.

1000 tulosta hakusanalla Anne-Britt Harsem

Brev til min datter

Brev til min datter

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
2017
pokkari
I "Brev til min datter" får man følge den i dag 27 år gamle datteren i Alvdal/Gjerdrum-saken, hennes forhold til sin egen datter og behandlingen de har blitt møtt med hos barnevernet og andre offentlige instanser. Boken setter søkelys på barnevernets behandling med dokumenterte eksempler, med et bedre barnevern og en tryggere saksbehandling som målsetning.
Mammas svik

Mammas svik

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
2018
pokkari
11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.
Den mørke hemmeligheten i Tysfjord

Den mørke hemmeligheten i Tysfjord

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
2019
sidottu
I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt etthundre og femtien seksuelle overgrepssaker, de fleste sakene med tilknytning til det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Dette er beretningen om hvordan samfunnet sviktet formidlet gjennom et av ofrenes historie – en historie om voksnes ansvar for barn og den klassiske konflikten mellom storsamfunnet og små, lukkete miljøer.
I et hus i Alvdal

I et hus i Alvdal

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
2018
pokkari
I boken I et hus i Alvdal forteller Kevin for første gang åpent og ærlig hva som gikk så fryktelig galt hjemme hos mamma, og hvilke konsekvenser det har hatt for ham å vokse opp i et hjem preget av rus og omsorgssvikt. Han er eldste sønnen til Alvdal-kvinnen som ble dømt for overgrep mot sine egne barn - Norges første kvinne dømt til forvaring for seksuelle overgrep.Kevin deler modig sin historie. Hans forhold til sin mor gir leseren en forståelse for den sterke lojaliteten barn har til sine foreldre - og hvordan de etter beste evne forsøker å ta ansvar når en av disse mister grepet om sitt liv.
Lena fra Tysfjord

Lena fra Tysfjord

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
2020
sidottu
Etter den store overgrepssaken i Tysfjord er det et spørsmål mange stiller seg: «Hvordan kunne dette skje? Og hvordan kunne skepsisen til storsamfunnet gå i arv i generasjoner?» «Lena fra Tysfjord» tar leserne med tilbake en og to generasjoner i tid og gir et innblikk i hvordan det var å tilhøre det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme er stikkord som er like relevante i dag som den gang når det kommer til minoriteter i den norske befolkning.
Den mørke hemmeligheten i Tysfjord

Den mørke hemmeligheten i Tysfjord

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
2020
pokkari
Den mørke hemmeligheten i Tysfjord er beretningen om hvordan samfunnet sviktet formidlet gjennom et av ofrenes historie – en historie om voksnes ansvar for barn og den klassiske konflikten mellom storsamfunnet og små, lukkete miljøer.I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politietterforskning har avdekket totalt etthundre og femtien seksuelle overgrepssaker, de fleste sakene med tilknytning til det lulesamiske miljøet i Tysfjord.
Lena fra Tysfjord

Lena fra Tysfjord

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
2021
pokkari
Etter den store overgrepssaken i Tysfjord er det et spørsmål mange stiller seg: «Hvordan kunne dette skje? Og hvordan kunne skepsisen til storsamfunnet gå i arv i generasjoner?» «Lena fra Tysfjord» tar leserne med tilbake en og to generasjoner i tid og gir et innblikk i hvordan det var å tilhøre det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme er stikkord som er like relevante i dag som den gang når det kommer til minoriteter i den norske befolkning.
Naboene; 22. juli og tiden etter

Naboene; 22. juli og tiden etter

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
2021
sidottu
Dette er historien til Utøyas naboer og deres beretninger om hvordan de opplevde 22. juli 2011. Det er vitneskildringer fra menneskene som var på stedet, som utførte livreddende arbeid mens politi og hjelpepersonale ventet.I en sterk, men sober fremstilling gir Anne-Britt Harsem stemme til deres historier. Hun lar de fortelle hva som skjedde 22. juli, om tiden etter og hvordan det har endret deres liv. Flere har mottatt medaljen for «edel dåd».Dette er historier som ikke har vært framme i offentligheten tidligere.
Din vilje skje

Din vilje skje

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
2023
sidottu
Anne-Britt Harsem går inn i noen av frimenighetene i Norge for å avdekke omsorgssvikt, manipulasjon og konspirasjonsteorier (hjernevask) som barn og unge blir utsatt for.Historien baserer seg på samtaler med en kvinne som i ung alder ble dratt inn i et pinsekarismatisk miljø mot sin vilje. Hverdagen besto av vekkelsesmøter, dommedagsprofetier, fysiske avstraffelser, tungetale og demonutdrivelser for å nevne noe. Et begavet barn som brukte all sin energi på å overleve.Det fortelles om hvordan det var i menighetene tilbake i tid, og hvordan det er i dag, om predikanter som innprenter i menigheten at korona-vaksinen er en giftsprøyte. De sammenligner den med dyrets merke, at de som lar seg vaksinere havner i helvete. For menneskene det gjelder er dette virkelighet, for dem handler det om liv og død.Norske frimenigheter har nærmest vært «fredet», det til tross for at flere barn har blitt utsatt for omsorgssvikt i disse miljøene. Boken avdekker hva som foregår i noen av disse lukkede menighetene, og viser hvilken makt predikantene har, hvilke skade de kan gjøre på et ungt menneskesinn, og hvordan det kan prege livet som voksen.Dette er en stille insisterende og opprørende bok om et menneske som bruker all sin kraft på å tørre å leve.
Jakten på en serieovergriper

Jakten på en serieovergriper

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
2024
sidottu
Stine Reksten opplevde overgrep som varte gjennom flere år. Som voksen skjønte Reksten at det kunne være flere ofre enn henne. Og at hun måtte stoppe ham.Stine vokser opp i en liten bygd på Vestlandet. Hjemme går mor med hørselvern på hodet for å stenge ute lydene fra barna. Barneverntjenesten forsøker å hjelpe den dysfunksjonelle familien.En kveld logger Stine seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og lager en profil på en chatteside. For første gang opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun til gruppa: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før moderator rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.»Mannen presenterer seg som Otto. En trettisju år gammel mann fra Østlandet. Etter noen måneder med kontakt kommer han til Vestlandet og besøker henne. Det er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer gjennom flere år. Den psykiske makten mannen fikk over den lille jenta skildres nådeløst av forfatteren Anne-Britt Harsem. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon.Mange år senere ser Stine et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert, står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham.Nå er rollene byttet om. I to år jakter hun på serieovergriperen, samler bevis før hun går til politiet. Etterforskningen avdekker flere ofre, og takket være Stine kan politiet pågripe mannen, reise tiltale og få ham dømt.
Jakten på en serieovergriper

Jakten på en serieovergriper

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
2024
nidottu
Stine Reksten opplevde overgrep som varte gjennom flere år. Som voksen skjønte Reksten at det kunne være flere ofre enn henne. Og at hun måtte stoppe ham.Stine vokser opp i en liten bygd på Vestlandet. Hjemme går mor med hørselvern på hodet for å stenge ute lydene fra barna. Barneverntjenesten forsøker å hjelpe den dysfunksjonelle familien.En kveld logger Stine seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og lager en profil på en chatteside. For første gang opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun til gruppa: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før monitor rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.»Mannen presenterer seg som Otto. En trettisju år gammel mann fra Østlandet. Etter noen måneder med kontakt kommer han til Vestlandet og besøker henne. Det er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer gjennom flere år. Den psykiske makten mannen fikk over den lille jenta skildres nådeløst av forfatteren Anne-Britt Harsem. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon.Mange år senere ser Stine et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert, står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham.Nå er rollene byttet om. I to år jakter hun på serieovergriperen, samler bevis før hun går til politiet. Etterforskningen avdekker flere ofre, og takket være Stine kan politiet pågripe mannen, reise tiltale og få ham dømt.
Linneas kamp

Linneas kamp

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
sidottu
Linnea er fjorten år, og Adam seksten, da de blir foreldre til en liten gutt. De er for unge til å ta seg av babyen alene, men de har familie med ressurser som ønsker å stille opp. Familien til Linnea har god erfaring med barnevernet fra tidligere av. Derfor føles det riktig å si ja til et opphold på et familiesenter hvor Linnea skal få veiledning i morsrollen. På familiesenteret oppstår det problemer med en gang. Senteret rapporterer alt videre til barnevernet i form av rapporter og veiledernes konklusjoner. Hvem er det barnevernet har mest tiltro til? Linnea og familien, eller veilederne? Vedtak barnevernet gjør er basert på rapportene de får fra familiesenteret. Fem uker etter at Linnea flytter inn på senteret, kommer barnevernet for å hente sønnen hennes. Med seg har de politi utstyrt med batonger og håndjern. Linneas kamp begynner.
Mammas svek : den sanna historien om ett fruktansvärt brott
Den 11 januari 2011 påbörjades rättegången gällande ett av de värsta övergreppsmålen i Norges moderna historia, det så kallade Alvdalsfallet. Händelsen - avslöjandet om en pedofilring i Østerdalen, en kommun med omkring 50 000 invånare - skakade om hela Norge. Ett sambopar, deras grannar och en pensionerad lärare åtalades för att ha förgripit sig på fyra barn, några av dem var deras egna. En mor och hennes dåvarande man dömdes för de grövsta övergreppen. Men historien börjar inte där. Det hela startade flera år tidigare då den huvudmisstänkta kvinnan bodde på en annan plats i Norge. Mammas svek - Den sanna historien om ett fruktansvärt brott är berättelsen om vad som hände - berättad av den ena kvinnans äldsta dotter, ett av pedofilringens offer. ANNE-BRITT HARSEM (f. 1961) är författare och har skrivit böcker i flera genrer. Mest känd är hon för trilogin om Alvdalsfallet. oerhört gripande Bokstunder
Linneas kamp

Linneas kamp

Anne-Britt Harsem

Cappelen Damm
nidottu
Linnea er fjorten år, og Adam seksten, da de blir foreldre til en liten gutt. De er for unge til å ta seg av babyen alene, men de har familie med ressurser som ønsker å stille opp. Familien til Linnea har god erfaring med barnevernet fra tidligere av. Derfor føles det riktig å si ja til et opphold på et familiesenter hvor Linnea skal få veiledning i morsrollen. På familiesenteret oppstår det problemer med en gang. Senteret rapporterer alt videre til barnevernet i form av rapporter og veiledernes konklusjoner. Hvem er det barnevernet har mest tiltro til? Linnea og familien, eller veilederne? Vedtak barnevernet gjør er basert på rapportene de får fra familiesenteret. Fem uker etter at Linnea flytter inn på senteret, kommer barnevernet for å hente sønnen hennes. Med seg har de politi utstyrt med batonger og håndjern. Linneas kamp begynner.
Kultursponsing

Kultursponsing

Anne-Britt Gran; Sophie Hofplass

Gyldendal akademisk
2007
nidottu
Denne boken tar for seg sponsorfeltet i Norge: Hvilke kulturformer foretrekker bedriftene å sponse? Hva er norske bedrifters motiver for å sponse kulturen? Hva er kulturlivets holdninger til sponsing? Boken setter søkelyset på markedsføringsaspektet ved sponsoraktivitetene: Hvordan bruker bedriftene sponsing som markedsføringsstrategi? Hvordan egner kulturlivet seg som sponsorobjekt? Hvordan kan bedriftene måle om de ønskede effektene er oppnådd? Hva er kulturlivets styrker og svakheter i et kultursamarbeid? Boken retter seg mot alle som beskjeftiger seg med og interesserer seg for fenomenet kultursponsing; studenter, kultursjefer, produsenter, festivalarrangører, markedsførere, museumsledere og kunstnere. Forord og innhold
Auf Deutsch 1

Auf Deutsch 1

Anne Britt Heimdal; Geir Nordal-Pedersen

Gyldendal
2007
sidottu
Hvert kapittel avsluttes med en egenvurderingKapittelgloser følger like etter hvert kapittelTekster og oppgaver som egner seg godt til differensieringInfotekster på norsk og tysk om kultur og hverdagslivOversiktlig grammatikkdel, emneordlister og alfabetisk ordlisteFyldige repetisjonskapitler med varierte oppgaver
Auf Deutsch 1

Auf Deutsch 1

Anne Britt Heimdal; Geir Nordal-Pedersen

Gyldendal
2007
sidottu
Hvert kapittel avsluttes med en egenvurderingKapittelgloser følger like etter hvert kapittelTekster og oppgaver som egner seg godt til differensieringInfotekster på norsk og tysk om kultur og hverdagslivOversiktlig grammatikkdel, emneordlister og alfabetisk ordlisteFyldige repetisjonskapitler med varierte oppgaver