Naboens barn

Boken skildrer et nesten 20 år langt samarbeid mellom Norge og Russland innen barnevern og familieverdier fra år 2000 til 2018. Den utforsker hvordan Russlands syn på familieverdier har påvirket… Lue lisää Boken skildrer et nesten 20 år langt samarbeid mellom Norge og Russland innen barnevern og familieverdier fra år 2000 til 2018. Den utforsker hvordan Russlands syn på familieverdier har påvirket landets forhold til vesten og internasjonal kritikk av norsk barnevern, særlig etter den kalde krigens slutt og frem til dagens økte politiske spenninger. Forholdet mellom de to landene har utviklet seg fra åpenhet og dialog i nordområdene til et lukket og fiendtlig klima, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina.

 

Russlands tilbaketrekking fra Barentssamarbeidet i september 2023 markerer en endelig avslutning av det forholdet som ble bygget opp mens vinduet var åpent. Boken gir innblikk i erfaringer med russisk kultur og de utfordringer deltakere i et bredt kompetansesamarbeid har møtt. Russlands lederes behov for selvhevdelse har bidratt til en politisk kultur preget av en stadig sterkere mistenksomhet overfor Vesten. Utnevnelsen av en tidligere KGB-offiser som barneombud bidro til en aggressiv retorikk mot vestlige verdier. Forfatterne opplever et samfunn preget av brutale metoder for disiplin, der fysisk avstraffelse av barn er akseptert.

 

Møtene med russere har vært både hyggelige og urovekkende, en refleksjon av en befolkning som søker vennlighet innen strenge rammer. Forfatterne er tydelige på at dette ikke er en dokumentar, men en refleksjon over deres opplevelser og observasjoner. De fremhever også betydningen av empati og omsorg, til tross for regimets svik mot disse verdiene. Diktaturets brutale metoder har skapt en uholdbar situasjon, hvor trusler og straff gir opphav til motstand. Forfatterne uttrykker skepsis til om de vil returnere til et så lukket og farlig samfunn. De erkjenner at de savner de vennlige menneskene, men ikke det undertrykkende regimet. Boken konkluderer med en dyp refleksjon over den menneskelige tilstanden i et autoritært samfunn.

 

Pål Christian Bergstrøm (f. 30. 09. 67) er regiondirektør i Bufetat, re- gion nord. Han har en master i sosiologi og videreutdanning i ledelse fra Norges arktiske universitet, UiT. Bergstrøm har vært formann for Styringskomitèen for ‘Children and Youth at Risk (CYAR)’-programmet under Barentsrådet, og prosjektleder for ulike implementeringsprosjekter i Russland. Han har vært prosjektleder i EU-programmet ‘Children at Risk’ i Estland og konsultert for Europarådet i Midt-Østen. Bergstrøm har sittet i Hovedstyret for Redd Barna Norge, og har vært medlem i to regjeringsutvalg på området barnevern (NOU 2023:7 og NOU 2023:24).

 

Willy Tore Mørch (f. 19. 05. 48) er professor emeritus i barn og unges psykiske helse ved Norges arktiske universitet, UiT. Han er psykologspesialist og har arbeidet med barn, unge og voksne med utviklingsforstyrrelser og barn med atferdsforstyrrelser. Mørch ledet implementeringen av De utrolige årene (DUÅ), et forebyggings- og behandlingsprogram for barn med atferdsforstyrrelser i Norge, Sverige, Danmark, Estland og Russland.

Mørch har utgitt bøker om omsorgsoppgaver (Ad Notam Gyldendal, Frivillighet og tvang sammen med Jannike Snoek og Aslak Syse (Ad Notam Gyldendal) og Seksualitet og psykisk utviklingshemning sammen med Jens Skår, Alice Beathe Andersgård og Aslak Syse (Ad Notam Gyldendal) og flere kapitler i fagbøker innen psykologi og forskning. Willy Tore Mørch mottok Formidlingsprisen for fremragende formidling av forskning og kunnskap til allmennheten fra Universitetet i Tromsø i 2010, Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap fra Norsk Psykologforening i 2011.