Ni liv

En dag sent i mars 1943 ankrer en fiskeskøyte opp i den lille Toftefjorden nord for Tromsø. Skøyta er kommet den lange veien fra Shetland med fire sabotører fra Kompani Linge og utstyr til… Lue lisää En dag sent i mars 1943 ankrer en fiskeskøyte opp i den lille Toftefjorden nord for Tromsø. Skøyta er kommet den lange veien fra Shetland med fire sabotører fra Kompani Linge og utstyr til Hjemmefronten. Ved en skjebnesvanger misforståelse kommer tyskerne på sporet etter den, og skøyta blir angrepet av et tysk marinefartøy. Den eneste som unnslipper er den 26-årige Jan Baalsrud.
I 27 døgn lå han mer eller mindre bevisstløs i en sovepose og måtte blant annet dras i pulk gjennom bratt fjellterreng i Manndalen i Kåfjord, før han kom seg over til Sverige - og sikkerheten. Da hadde han egenhendig måttet amputere tærne sine for å unngå koldbrann. Boken er blitt stående som en av de store skildringene fra 2. verdenskrig - konsentrert om det enkelte menneskes ukuelige vilje til å overleve. Ni liv med Jack Fjeldstad i hovedrollen er en av norsk films største suksesser, og ble i sin tid nominert til Oscar for beste utenlandske film.
Les mer om boken her.
"Det mest svimlende, blodsmakende flukteventyr som noensinne er samlet mellom to permer. "
Dagbladet
". .. et utholdenhetens epos"
Aftenposten"David Howarth's historie om Jan Baalsrud er blitt et utrolig eventyr, det er ikke en falsk tone i det . .. Etter min mening er dette den mest forbløffende "motstandsbok" som ennå er skrevet; og som en beretning om menneskelig utholdenhet vet jeg intet som kan komme opp imot den. "
Pamela Hansford Johnson i The Bookman"Et stykke virkelighet som overgår selv den dristigste diktning. "
Morgenposten
"Jan Baalstrud gjennomgikk noen av de mest opprivende opplevelser ennå registrert om de overlevende fra andre verdenskrig . .. Ni liv fyller deg med ydmyk beundring for det gjenstridige motet til en mann som nektet å dø under omstendigheter som ville tatt livet av nittini av hundre menn, og med nesten samme beundring for de mange menn og kvinner som aldri nølte med å hjelpe ham så godt de kunne, vel vitende om at døden var den mildeste straffen de kunne forvente for deres herioske 'forbrytelse'. "
New York Times