Osv.; skuespill

1994. Det er det året ingenting går som det skal. Tonya Harding får problemer med sine olympiske skøyter, Kurt Cobain skyter seg i garasjen og O. J. Simpson rømmer fra LA-politiet med nittifem… Lue lisää 1994. Det er det året ingenting går som det skal. Tonya Harding får problemer med sine olympiske skøyter, Kurt Cobain skyter seg i garasjen og O. J. Simpson rømmer fra LA-politiet med nittifem millioner tv-seere som tilskuere. Samtidig går Sarajevo inn i sitt tredje år av beleiring, i Rwanda starter hutuene det største folkemordet siden holocaust og i Groznyj venter innbyggerne på at russerne skal angripe dem en gang for alle. I midten av alt dette finnes en amerikansk familie som er i ferd med å gå like mye opp i sømmene som den verden de lever i. Tjuefem år gamle minner får Joseph Zimmer til å forlate hjemmet og flytte ut i en park i Washington D. C. I London forsøker datteren Nola å holde hodet over vannet etter å ha unnsluppet et angrep på t-banen mens broren Alan jobber seg gjennom et stadig blodigere Europa og Afrika som krigsfotograf. Moren Kay forsøker fortvilt å holde familien samlet, men hva gjør man når ingen har det bra? Når det brenner på alle kanter samtidig? Med utgangspunkt i noen av de alvorligste konfliktene på nittitallet handler Osv. om hvor håpløse ting kan bli om man er så uheldig å være blant de levende, i en verden som har lært å sende folk til månen og splitte atomet, men som åpenbart fortsatt har en underutviklet evne til å føle medlidenhet. JOHAN HARSTAD var i 2009 ansatt som Nationaltheatrets første husdramatiker, og Osv. er skuespillet som vokste ut av dette arbeidet. Det er et omfattende verk, brutalt nådeløst, tilnærmet utmattende, men tidvis også både vakkert og omsorgsfullt. Anmelderne mener:”Rystende dokument” Therese Bjørneboe, Aftenposten”Opprørende politisk drama fra en av samtidas viktigste forfattere. ” Cathrine Krøger, Dagbladet"«Osv. » setter i gang tankeprosesser, det er blitt et intenst og nådeløstskuespill som viser hvilke muligheter moderne dramatikk har og hva det kanvære: Medrivende, politisk, smertefullt og lærerikt på en og samme tid. " Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen