Aksel Tjora

Drawing on a wide range of social theory, as well as empirical inputs from studies of work, neighbourhoods, events, meeting places and online self-help groups, this book suggests that communal forms are constructed on the basis of communicative, material, biographic-cultural, practice-based, and situational layers. The concept of community has long provided an important point of departure for the discipline of sociology, with the conflicting conceptions of community before and into modernity embodied in Ferdinand Tönnies’ Gemeinschaft and Gesellschaft and in Emile Dürkheim’s Mechanical and Organic Solidarity, providing the focus for debate. Other contributors have maintained an interest in communities as communions, interactional competencies, symbolic identification, tribal connection, and more recently communication. Drawing on such theoretical contributions, as well as empirical inputs, the authors develop a more nuanced concept of community, based on the notion that it is constructed from several different layers. This concept is then presented as a sociological toolbox with which to fuel approaches to examining societal challenges and change. Providing a fresh approach to a core sociological question that also has a wider societal relevance, Communal Forms will be of interest to scholars and students concerned with social issues, and for those with a more general interest in community, society and its development over time.

Kvalitativ analyse er kort fortalt en metode for utvikling av gode innsikter, refleksjoner, konsepter og teorier med utgangspunkt i empirisk materiale, som regel gjennom observasjoner, intervjuer eller dokumentstudier. Analysen skal munne ut i kunnskap i en mer generisk form enn det empirien i seg selv representerer, og analyseprosessen forutsetter både systematisk tilnærming og kreativitet.I boka Viten skapt – Kvalitativ analyse og teoretisering ved stegvis-deduktiv induksjon presenterer Aksel Tjora kvalitativ analyse basert på denne spesifikke strategien (ofte forkortet SDI). Boka redegjør tydelig for kodegruppering, konseptutvikling, teoretisering og abduksjon. I tillegg viser boka hvordan bruk av spesialiserte dataprogrammer kan benyttes for å styrke kvaliteten i en SDI-analyse. Boka og metoden har sin faglige forankring i sosiologien, men vil være nyttig for alle som benytter tematisk kvalitativ analyse for eksempel innen samfunnsvitenskap, helsefag og teknologiske emner.Boka egner seg for studenter som skriver oppgave på bachelor-, master- eller ph.d.-nivå, og for forskere som bruker kvalitative metoder, gjerne som et supplement til mer generelle metodebøker.

Sosiologien strør tilsynelatende om seg med teorier, metoder og begreper om alt og intet. Slik kan faget lett oppfattes som diffust, fragmentert og fremmedgjørende. I denne boka forsøker forfatterne å gjøre noe med dette ved å gripe tak i fagets ansatser, anvendelser og ansvar. Det noe gammelmodige ordet anfektelse beskriver en tanke som volder indre uro, en sinnsuro eller samvittighetsnag. Når sosiologien forsøker å besvare spørsmål om samfunnet, dets utvikling og hvordan individ, gruppe og samfunn kan forstås i sammenheng, er dette nettopp forbundet med en form for uro. Og uroen vedvarer, for mens sosiologien oppstod med en iboende bekymring for det sosiale menneskets plass i det moderne samfunnet, fornyes denne bekymringen med stadig nye samfunnsformasjoner. På bakgrunn av dette forsøker forfatterne å besvare hvordan sosiologien kan brukes både til å forstå samfunnet, arbeide i og med samfunnet, og til å ta et ansvar for samfunn og samfunnsutvikling. Boka peker dermed ut noen retninger for sosiologers engasjement både i forskning og i arbeid ellers, til stor nytte for sosiologistudenter og andre som vil øke sin kunnskap om vår sosiale verden. Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU. Mye av hans forskning omhandler interaksjon mellom mennesker, i organisasjoner og i det offentlige rom, ofte i forbindelse med teknologiske endringer. I 2014 stiftet han Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim, et uavhengig arbeidsfellesskap bestående av sosiologer med tilknytning til eller bakgrunn fra NTNU. Willy Martinussen har arbeidet som forsker ved Institutt for samfunnsforskning og Universitetet i Oslo og som professor i sosiologi ved universitetet i Trondheim. Han har vært særlig opptatt av sosial og politisk ulikhet, samt folks verdier og oppfatninger og deres forhold til velferdsstaten. Han har også arbeidet med sosiologien som fag, og han bl.a. utgitt flere lærebøker i sosiologi.

Teknikker for datagenerering, slik som observasjon, intervju, dokumentstudier, bruk av Internett og flere andre, presenteres og diskuteres. I denne 4. utgaven legges det betydelig vekt på systematikk og presisjon i den kvalitative analysen, med utgangspunkt i en stegvis-deduktiv induktiv (SDI) tilnærming og bruk av dataprogram som verktøy. Samtidig betones betydningen av kreativitet, spontanitet, fleksibilitet og teoretisk sensitivitet for å kunne utvikle relevant kunnskap og generaliserbare resultater fra kvalitativ forskning. Refleksjoner om forskningskvalitet, -etikk og -formidling er også sentrale temaer.Boka redegjør i stor detalj for kvalitativ forskningspraksis ved en rekke eksempler og reflekterer også over denne forskningens potensial. Den henvender seg til studenter på alle nivåer, forskere, konsulenter og andre som skal gjennomføre gode kvalitative studier, og dem som har behov for å forstå relevansen av slike metoder.Se videoer tilhørende kapitlene i bokaSe innholdsfortegnelse

Drawing on a wide range of social theory, as well as empirical inputs from studies of work, neighbourhoods, events, meeting places and online self-help groups, this book suggests that communal forms are constructed on the basis of communicative, material, biographic-cultural, practice-based, and situational layers. The concept of community has long provided an important point of departure for the discipline of sociology, with the conflicting conceptions of community before and into modernity embodied in Ferdinand Tönnies’ Gemeinschaft and Gesellschaft and in Emile Dürkheim’s Mechanical and Organic Solidarity, providing the focus for debate. Other contributors have maintained an interest in communities as communions, interactional competencies, symbolic identification, tribal connection, and more recently communication. Drawing on such theoretical contributions, as well as empirical inputs, the authors develop a more nuanced concept of community, based on the notion that it is constructed from several different layers. This concept is then presented as a sociological toolbox with which to fuel approaches to examining societal challenges and change. Providing a fresh approach to a core sociological question that also has a wider societal relevance, Communal Forms will be of interest to scholars and students concerned with social issues, and for those with a more general interest in community, society and its development over time.

Dette er en bok om hvordan kunnskap, begreper og perspektiver fra samfunnsvitenskapene kan brukes som verktøy eller plattform for samfunnskritikk.Arve Hjelseth og Aksel Tjora er begge aktive debattanter i det offentlige rommet. Begge ytrer seg ofte med en sterk forankring i sosiologien og demonstrerer gjennom dette hvordan samfunnsvitenskap kan brukes til å løfte fram og kommentere forskjellige typer problemstillinger eller utviklingstrekk i samfunnet.Med utgangspunkt i Burawoys begrep om offentlig sosiologi viser forfatterne først ulike måter å delta i offentligheten på. Deretter ser de nærmere på kronikkformatet som en spesielt godt egnet mulighet for samfunnsviteren til å delta aktivt i offentligheten. Ved å gi eksempler på og diskutere ulike sider ved kronikker de selv har skrevet, viser de hvordan fagkunnskap kan omsettes til både innspill og utspill.Boken retter seg mot studenter, forskere og andre som deltar eller ønsker å delta i offentlig debatt. Målet er at boka skal oppmuntre til engasjement og bidra til å bringe samfunnsvitenskapen tettere på det samfunnet den studerer.

This book provides thorough guidance on various forms of data generation and analysis, presenting a model for the research process in which detailed data analysis and generalization through the development of concepts are central. Based on an inductive principle, which begins with raw data and moves towards concepts or theories through incremental deductive feedback loops, the ‘stepwise-deductive induction’ approach advanced by the author focuses on the analysis phase in research. Concentrating on creativity, structuring of analytical work, and collaborative development of generic knowledge, it seeks to enable researchers to extend their insight of a subject area without having personally to study all the data generated throughout a project. A constructive alternative to Grounded Theory, the approach advanced here is centred on qualitative research that aims at developing concepts, models, or theories on basis of a gradual paradigm to reduce complexity. As such, it will appeal to scholars and students across the social sciences with interests in methods and the analysis of qualitative data of various kinds.

This book provides thorough guidance on various forms of data generation and analysis, presenting a model for the research process in which detailed data analysis and generalization through the development of concepts are central. Based on an inductive principle, which begins with raw data and moves towards concepts or theories through incremental deductive feedback loops, the ‘stepwise-deductive induction’ approach advanced by the author focuses on the analysis phase in research. Concentrating on creativity, structuring of analytical work, and collaborative development of generic knowledge, it seeks to enable researchers to extend their insight of a subject area without having personally to study all the data generated throughout a project. A constructive alternative to Grounded Theory, the approach advanced here is centred on qualitative research that aims at developing concepts, models, or theories on basis of a gradual paradigm to reduce complexity. As such, it will appeal to scholars and students across the social sciences with interests in methods and the analysis of qualitative data of various kinds.

Følelsen av fellesskap er noe vi alle har opplevd og opplever på ulike områder og faser i livet - uten kanskje å tenke så mye over det. Men hva er egentlig fellesskap?«Tjora går nemlig grundig til verks, og boka er rett og slett proppfull av sosiologisk klokskap. Her presenteres etablerte teorier om fenomenet i faget på nye og interessante måter.»Monika Grønli Rosten, Norsk sosiologisk tidsskrift«Tjora lykkes langt på vei med å presentere nettopp det mangfoldet av fenomener som dekkes av fellesskapsbegrepet på en engasjerende måte.»Mats Lillehagen, Tidsskrift for samfunnsforskningI denne boken reflekterer Aksel Tjora over fenomenet fellesskap med utgangspunkt i begreper som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. Han har sosiologiske briller på, og studerer felleskap på ulike arenaer som arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner.Tjora tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive.Boken avsluttes med et kritisk blikk på samfunnsutviklingen, hvor Tjora konkluderer med at en mer nyansert forståelse av fellesskap kan bidra til å skape bedre samfunn for flere. «hva er FELLESSKAP» egner seg som pensumlitteratur for et mangfold av fag: sosiologi, sosialantropologi, lærerutdanningen, byplanlegging og arkitektur, geografi og sosialfagene.

Sosiologifaget handler om hvordan mennesker danner samfunn gjennom samhandling og institusjonsbygging, og om hvordan samfunnet legger føringer for individers liv og muligheter. Derfor er dagligdagse erfaringer alltid interessante å undersøke sosiologisk. Hverdagen formes kontinuerlig av individene som befolker den, samtidig som den utgjør rammene rundt våre liv. I denne boka undersøker forfatterne hvordan fenomener som kaféliv, festivalglede, naboskap, mat, internett, fysiske rom, studier, by og bygd kan forstås ved å anvende sosiologiske perspektiver. Kapitlene bidrar til ny innsikt ved at den gjenkjennbare hverdagen analyseres og forstås ved hjelp av sosiologiens begreper og innfallsvinkler. Avslutningsvis tar boka opp hvordan man metodisk kan gå frem når man vil gjøre hverdagslivet til gjenstand for studier og eksperimenter. Boka henvender seg til studenter og forskere innenfor samfunnsvitenskap som interesserer seg for hverdagen som studieobjekt, og den vil også være til inspirasjon for andre som ønsker å sette sine egne hverdagserfaringer under en sosiologisk lupe. Forfatterne er ansatt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og driver også arbeidsfellesskapet Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. Ida Marie Henriksen, Lisbeth Elvira Levang og Marianne Skaar er stipendiater i sosiologi, mens Aksel Tjora er professor i sosiologi og leder av Sosiologisk Poliklinikk.

Samfundsvidenskabelig analyse tager afsæt i teori og forskningsmetode og har som formål at drage konklusioner ud af et indsamlet datamateriale. Den analytiske proces afhænger af, hvilket perspektiv og hvilke grundantagelser man gør brug af. Denne bog viser helt konkret, hvordan man analyserer et kvalitativt materiale med afsæt i syv af de mest udbredte analytiske perspektiver: - Symbolsk interaktionisme - Fænomenologi - Hermeneutik - Grounded Theory - Narrativ analyse - Diskursanalyse - ANT-baseret analyse Bogens kapitler er skrevet af førende kvalitative forskere, som præsenterer de syv perspektiver og viser, hvilke konkrete empiriske strategier de hver især lægger op til. Redigeret af Margaretha Järvinen, professor på Sociologisk Institut, KU, og Nanna Mik-Meyer, professor ved SFI.

Med utgångspunkt i verkliga forskningsprojekt inom olika ämnesområden introducerar och diskuterar denna bok kvalitativa forskningsmetoder, deras särart och användning. Olika tekniker för datagenerering som t.ex. observation, intervjuer, dokumentstudier samt användning av internet presenteras och diskuteras. Särskilt uppmärksammas den systematiska analysen av kvalitativa data och hur kvalitativa analyser kan bidra till ökad kunskap. Reflektioner om forskningskvalitet, forskningsetik och presentationsformer är också centrala tema i boken. Boken har en pragmatisk stil och avsikten är att ge läsaren konkreta råd för hantering av de problem som hon kan möta i sin egen forskning.Boken vänder sig till studenter på alla nivåer, samt till forskare, konsulter och andra som vill genomföra goda kvalitativa undersökningar.

Teknikker for datagenerering, slik som observasjon, intervju, dokumentstudier, bruk av Internett og flere andre, presenteres og diskuteres. Det er særlig lagt vekt på systematikk og presisjon i den kvalitative analysen, med utgangspunkt i en stegvis-deduktiv induktiv (SDI) tilnærming og bruk av dataprogram som verktøy. Samtidig betones betydningen av fleksibilitet, kreativitet, og teoretisk følsomhet for å kunne utvikle relevant kunnskap og generaliserbare resultater fra kvalitativ forskning. Refleksjoner om forskningskvalitet, -etikk og -formidling, samt bruk av nye tekniske hjelpemidler er også sentrale temaer. Denne femte utgaven redegjør mer inngående for koding, kodegruppering, teoretisering ved bruk av abduktiv logikk og publisering av kvalitativ forskning. Boka redegjør i stor detalj for kvalitativ forskningspraksis ved en rekke eksempler og reflekterer også over denne forskningens potensial. Den henvender seg til studenter på alle nivåer, forskere, konsulenter og andre som skal gjennomføre gode kvalitative studier, og dem som har behov for å forstå relevansen av slike metoder.