Anders Dunker

Ny Jord – Tidsskrift for naturkritik er et multidisciplinært tidsskrift, der orienterer sig på tværs af århundreder og landegrænser og bringer videnskab, litteratur og kunst side om side i ønsket om at bidrage til en kvalificeret samtale om naturen i en tid, hvor vores forestillinger og idéer om den ændres markant.

Ukendt territorium, ukendt farvand: Sådanne formuleringer maner en farlig rejse frem, et togt, eller en udforskning, en nervepirrende del af historien: Øjeblikket hvor den rejsendes kano glider ned ad en ukendt biflod, tidspunktet hvor forskerens eksperiment kommer ud af kontrol, stedet hvor en fortrop kommer over en bakkekam og ser et helt nyt panorama: fjendens lejr, et landskab i ruiner, en brand, en storm eller en ørken. Måske også, må vi tilføje, et bedre sted, et frodigt land i det fjerne. Før vi kommer så langt, må vi give os stormene i vold. Det ukendte territorium betegner ikke kun jordsystemernes nye ustabilitet, men også et nyt politisk landskab, hvor natur, klima og ressourcer er i færd med at blive en uoverskuelig kampzone. Samtalerne i denne bog byder på videnskabelige forklaringer, personlige erfaringer fra havdybet, storbrande og oversvømmelser samt miljøperspektiver fra forskellige fagområder. De rummer også ansatser til nye visioner for civilisationen og menneskenes fremtid. Samlet udgør de en rekognoscering og en rapport fra kampen mod tabet af arter og klimaændringen – og tanker om, hvordan vi kan holde sammen, holde ud og holde håbet oppe nu, hvor vi går ind i en svimlende omvæltningstid.Bogen indeholder samtaler med Noam Chomsky, Judith Shapiro & Yifei Li, Dag O. Hessen, Michael E. Mann, Anne Sverdrup-Thygeson, Naomi Oreskes, Amitav Ghosh, George Monibot, Jeremy Rifkin, Bronwyn Lay, Stephen J. Pyne, Helen Scales, Adam Welz, Nikolaj Schultz, Naomi Klein, Dorion Sagan og Yuk Hui.

Den mytologiske titanen Prometeus stjal ilden fra de greske gudene og ga den til menneskene. Som menneskets kanskje eldste teknologi har ilden hjulpet oss å overleve, mestre våre naturomgivelser og forbedre våre liv. I dag har vår bruk av ild, i form av fossile brennstoffer, løpt løpsk, påpeker den tyske filosofen Peter Sloterdijk i dette essayet. Menneskene er i ferd med – både direkte og indirekte – å sette jorden i brann. Dersom Prometeus hadde sett nåtidens panorama av branner, bomber og overoppheting, ville han angret på sin gave.Dette er premisset for Sloterdijks essay, som i tillegg til å forbinde mytologi og miljøhistorie også trekker inn idéhistoriske perspektiver fra blant annet Karl Marx, Henri de Saint-Simon, Bruno Latour og Andreas Malm. Teksten munner ut i en rikholdig diskusjon av vår tids energipolitikk, der forfatteren går i dialog med nevnte tenkere, og kommer med provoserende innspill i diskusjonen av energipolitikkens fremtid. I sin karakteristiske syrlig-satirisk tone tegner Sloterdijk et tvetydig bilde av forholdet mellom frihet, luksusforbruk og fossile brennstoffer i vårt senmoderne samfunn, og drøfter klimakrisens historiske røtter og dypere kulturelle betydning.I norsk sammenheng er bokens ledemotiv svært aktuelt. Det norske oljeeventyret, som lenge har vært en nasjonsbyggende heltefortelling, slår sprekker. Er vi rede til å erkjenne i hvilken grad vår stadig mer effektive beherskelse av brennbare urtidsstoffer er kommet ut av kontroll? Og hvordan fossilbrennstoffene, som så langt har garantert velstand og velferd, i det lange løp vil få helt motsatte virkninger?Motsatsen til menneskehetens eksplosive tilbøyelighet til forbrenning, må ifølge Sloterdijk være en form for teknologisk og kulturell «energipasifisme». Spørsmålet om hva en slik ansvarlig energikultur skal innebære, er ifølge forfatteren en tankeoppgave som bare så vidt er påbegynt.Prometeus’ anger – fra ildens gave til global brannstifting er basert på et foredrag Peter Sloterdijk holdt i Lucerne i 2022. Oversettelsen er ved Anders Dunker, som også har skrevet bokens etterord. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Prometeus’ anger som nummer 89.

Anders Dunker i samtale med Noam Chomsky, Judith Shapiro, Yifei Li, Dag O. Hessen, Michael E. Mann, Anne Sverdrup-Thygeson, Naomi Oreskes, Amitav Ghosh, George Monibot, Jeremy Rifkin, Bronwyn Lay, Stephen J. Pyne, Helen Scales, Adam Welz, Nicolai Schultz, Dorion Sagan og Yuk Hui. Samtalene i denne boken byr på vitenskapelige forklaringer, personlige erfaringer fra havdyp, storbranner og flommer, samt miljøperspektiver fra ulike fagområder. Den rommer også ansatser til nye visjoner for sivilisasjonen og menneskenes fremtid. Samlet utgjør en rekognosering og en rapport fra striden mot artstapet og klimaendringen - og tanker om hvordan vi kan holde sammen, holde ut og holde håpet oppe i det vi går inn i en svimlende omveltningstid.

I velopplagte essays om sentrale filmer og bøker fra de siste årene presenterer Anders Dunker et filosofisk perspektiv på vår tids klima- og naturkrise. Vår framtid er universell, den er menneskehetens, naturens og planetens framtid.

Jorden er i ferd med å endre seg. Over halvparten av de flyvende insektene har forsvunnet i Europa, permafrosten har begynt å tine og korallrevene har begynt å blekne og dø. Situasjonen innbyr til en panikk som vi ofte velger å undertrykke, siden det meste oppleves som normalt. Men hvis miljøkrisen skal bli til en omvending som ikke skjer motvillig og halvveis, men helhjertet og inspirert, er vi nødt til å ha tro på vår egen evne til forandring. Den felles krisen kan føre oss sammen istedenfor å splitte oss. I «Gjenoppdagelsen av jorden» har Anders Dunker intervjuet ti av verdens ledende miljøtenkere. Hvordan ser situasjonen for jorden ut, akkurat nå? Kan vi lykkes med å endre adferden vår, og hva skal til for å endre kurs?