Anne Marie Meyer

En dramatisk serie fra en spennende tid i Norges kysthistorie Troms og Finnmark, 1872Nattsvermere er historien om en ung kvinnes drømmer og lengsler, om viljestyrke og mot til å kjempe for det man tror på. Aila vil gå på dans og treffe andre unge mennesker, men moren, som er strengt religiøs, er redd for datterens rykte. Samtidig trues gruva av nedleggelse, og frykten for fremtiden brer seg i den lille bygda.Det var noe befriende ved å kjenne tonene fra trekkspillmusikken forplante seg i kroppen. Innimellom føltes det som hun svevde. Musikken gjorde henne glad og lett til sinns, og morens formaninger forsvant som dugg for solen.Anne Marie Meyer, f. 1959, bor i Oslo, men er opprinnelig fra Etnedal i Valdres. Hun har blant arbeidet som journalist før hun ble forfatter på heltid. Meyer har tidligere utgitt seriene Odelsjenta og Julie. Odelsjenta er solgt til Polen.

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattere.Ta turen til Engeløya i Nord-Norge sammen med Trine Angelsen og kjenn duften av nystekte julekaker fra kjøkkenet i doktorgården. Dra til Sigrid Lundes Sæterdalen og bli med på en barnefødsel, og se hvordan stabeiser og grinebitere kommer i julestemning hos Pia Pedersen. Finn ut hvordan en juleengel blir et symbol på forsoning i Jane Mysens historie og hva Ellinor Rafaelsen mener med «julårsaften». Gi ly til en forkommen vandringsmann på Rørosvidda sammen med Annikki Øvergård, se hva som kan skje når man blir med Anne Marie Meyer hjem til jul og åpner julehjertet sitt og les om skrønemakeren som får smake sin egen medisin i Torill Karina Børnes’ novelle.Åtte koselige, fornøyelige, romantiske og dramatiske historier du kan hygge deg med i adventstiden.

Fremtiden skremmer Vilja. Nå som gruva skal stenges, vet hun ikke hva som venter dem, eller hvor de skal. Hun må også ta en beslutning når det gjelder Aron. Louis kan tilby ham utdannelse, og han vil slippe et liv i gruva, men er det riktig av henne å sende ham til en far han ikke kjenner? Ravna smilte underfundig. – Jeg vet slikt, og det gjør du også, du må bare tørre å åpne deg for kreftene som bor i deg. Du er ung, min pike, og kreftene i deg vil fortsette å vokse, men du må ikke være redd dem. La dem veilede deg. Skaff deg kunnskap. Men bruk dem klokt, ellers kan det gå deg ille. Vilja svelget. – Takk, Ravna. Jeg tror jeg begynner å forstå hvorfor du betydde så mye for Aila.

Kom i julestemning med julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattere. Ni underfundige, fornøyelige, rørende, romantiske og dramatiske historier du kan hygge deg med i førjulstiden. I Yvonne Andersens fortelling averterer Peder etter en postordrebrud, men oppdager at kjærligheten er nærmere enn han tror. Trine Angelsens Anna går julen i møte med bare hunden Gizmo som selskap, men så besøker hun bestemoren på sykehjemmet … Hos Ragnhild Havstad er det en stjerneklar nyttårsaften da Marie, som tynget av sorg har trukket seg bort fra folk, tar med seg hunden Doffen ut i skogen. Lukritzia Loven tar oss med inn i en julepyntet fødestue, der jordmoren Miriam opplever livets store mirakel. Hos Mali Ludvigsen får du bli med til det skotske høylandet, der julefeiring blir ansett som hedensk og dermed er forbudt. Men tradisjonene hjemmefra er viktige for norske Flora. Agnethe i Anne Marie Meyers historie får nye naboer, en enslig mann og hans seks år gamle datter. Og den vesle jenta har et helt spesielt ønske til jul. Jenny Micko tar deg med til en gård langt inni skogen, der den gamle gårdsnissen ser dystert på fremtiden, og i Åfjord hos Jane Mysen er et barn i ferd med å se dagens lys. I Vestfold får en mann motortrøbbel og må ta inn på et pensjonat over natten i Martine Strømsnes’ novelle. Han vil egentlig bare komme seg videre og få julen overstått, men innehaveren og gjestene på Lillevik pensjonat har andre planer ...

Aila gleder seg over å ha William med seg til Senja, men hun merker fort misnøyen blant gruvearbeiderne, og forstår at faren er alvorlig syk. Gjensynet med Louis vekker en uro i Vilja. Hun våger knapt å ta med seg barna ut, av frykt for at han skal se Aron. Louis reiste seg, la hånden på armen hennes og holdt henne tilbake. – Vi må snakke mer sammen. Jeg reiser tilbake til Kristiania om to dager, men jeg kan ikke dra uten at vi får snakket ordentlig sammen. Det er så mye jeg vil si deg, så mye ... Han så fortvilet på henne. – Jeg bør ikke bli sett sammen med deg, sa Vilja. – Hvis folk ser oss, blir det fort slarv. Reis hjem, og glem fortiden.

Sigvard har funnet seg til rette hos Ingeborg og Teodor, men det skaper uro når en fremmed mann kommer til Senja på leting etter et barn. Ailas ønske om å dra tilbake til Wales blir sterkere for hver dag, men Isak holder henne tilbake. Hun vil så gjerne bli bedre kjent med ham, og føler fremdeles at det er en vond avstand mellom dem.– Jeg har ikke glemt, men Isak hører ikke til blant dem, sa Gard.– Ikke vær så sikker på det, sa Aila og smilte til Isak. – Farvel. Vi sees senere, min sønn.– Det gjør vi, sa Isak før han satte blikket i faren. Det var kommet noe nytt i de blå øynene, som ikke hadde vært der før.

Elsa og Rudi ses stadig oftere sammen, noe som setter fart på ryktene om Rudi. Aila vet ikke hva hun skal tro om ham, og ber Elsa være forsiktig.Gard forteller at han må beskytte Isak fordi andre barn, og også noen voksne, sier stygge ting til ham.– Kom, jenta mi, det er på tide å legge seg, sa Aila.– Se, mummy, sa Elizabeth og pekte ut av vinduet. – Himmelen er grønn, hvorfor er den slik? Hun stirret forundret på den kraftige grønnfargen som bølget over himmelen.– Det er nordlyset, jenta mi, sa Aila og så opp på himmelen. Det var så vakkert at hun nesten mistet pusten.– Er det farlig?

Aila er glad for å være tilbake hos familien, og håper at Gard vil gi henne lov til å treffe Isak denne gangen. En dag Vilja og Aila er på krambua for å handle, treffer de direktørfruen, som er i følge med en kvinne som ønsker å snakke med Aila. – Hva ville den fremmede kvinnen deg? sa Vilja da hun kom ut igjen. – Jeg må si at jeg ble nysgjerrig. Er ikke du også det? – Jo, det er jeg. Jeg kan ikke huske henne, men det var alltid så mange gjester i selskapene hos Poppy. Jeg la ikke merke til alle. En felles bekjent? Hvem i all verden kan det være, utenom Gard og hans mor, fru Edvardsen?

Aila synes Margareth oppfører seg underlig, og begynner å lure på om hun kanskje ikke er den hun trodde likevel.Cecil foreslår at Aila bør reise hjem til Senja og vente der til Wilhelm kommer tilbake. Men det Ylva forteller gjør henne usikker og urolig for fremtiden.– Hva? Er du sikker på at du hørte rett? Aila sperret opp øynene. – Ja, jeg er sikker på det. – Hvordan kan han gjøre det? Dette er hjemmet vårt. – Snakk med ham, Aila. Finn ut hva han tenker om fremtiden hvis William ikke kommer tilbake. Ikke si at jeg har sagt noe. Han blir rasende hvis han får vite at jeg har lyttet.

Aila går dypere inn i skogen på leting etter Elizabeth, men gir til slutt opp og går hjem i håp om at datteren har kommet til rette.Herr Holdsworth er stri og nekter å godta en forbindelse mellom Ylva og Lionel, mens Teodor har tapt sitt hjerte til Ingeborg.– Du får ikke lov til å si det. Jeg elsker deg, og jeg bryr meg ikke om det som har vært. Du må våge å tro på en ny fremtid, og på kjærligheten, sa han alvorlig. – Elsker du meg, Ingeborg?– Det vet du at jeg gjør, men jeg ... Hun tidde og bet seg i leppen.– Da spør jeg en gang til, vil du ta imot denne ringen som et tegn på min kjærlighet, og bli min hustru?

Aila føler det som hun befinner seg i en vond drøm når William går om bord i båten som skal ta ham med til Afrika. Det eneste hun klarer å tenke på er om hun noen gang får se ham igjen. Og hvordan kommer Cecil til å oppføre seg når William ikke er der?– Jeg skulle ønske du ikke måtte reise, at det var en annen måte å få Alex hjem på, sa hun gråtkvalt.William grep hendene hennes og så ømt på henne.– Ikke vær redd, Aila. Om noen måneder er vi tilbake, Alex og jeg.Aila lente seg inntil ham og tvang gråten tilbake. Gråte kunne hun gjøre senere.– Å, William. Jeg er så lei meg fordi du skal reise. Jeg savner deg allerede.

Aila har sine mistanker, og oppsøker herr Edvardsen for å finne svar på hvem det var som truet henne før hun ble reddet opp fra vannet den gangen.Det blir et sårt gjensyn med Isak, men Gard er like uforsonlig overfor Aila.– Din sønn? fnøs Gard. – Du fødte ham, ja, det kan ingen ta fra deg, men han er min og Adas nå, og slik vil jeg at det skal forbli. Det har gått for lang tid, Aila. Forson deg med at han hører til her. Hos meg og Ada. Hun er en god mor for ham, bedre enn du noen gang kunne blitt. – Det mener du ikke, sa hun sjokkert. Så ble hun sint. – Hvordan våger du? Du og din far ga meg ingen sjanse til å være en god mor for ham.

Johan har gått fra Vilja. Hun er alene med smerten og det nyfødte barnet. Det er for sent å angre på at hun ikke fortalte Johan sannheten før de giftet seg.Vilja kikket ned på gutten, som lå stille i armene hennes mens han så seg rundt. De store øynene flakket hit og dit, og nevene lå knyttet sammen på teppet. Hodet var dekket av mykt, blondt hår, og ansiktet var rynkete. Hun smilte gjennom tårene da hun tok hånden hans og ga den en klem.– Jeg elsker deg, Aron, hvisket hun. – Jeg skal aldri la deg være alene. Vi to skal klare oss, det lover jeg.

Nettet er i ferd med å snøre seg sammen rundt Davina, som trygler Aila om å legge inn et godt ord for henne. Cecil holder fast ved at Charles umulig kan være hans sønn.Cecil famlet etter hånden hennes og holdt den i et fast grep. – Du må gjøre meg en tjeneste. Han senket stemmen og dro Aila nærmere. – Det brevet jeg ga deg før jeg reiste til London, gi det til William når han kommer tilbake. Jeg tør ikke vente lenger, hvis jeg dør ... Bare ikke la Davina se det. Hun må bort herfra før hun ruinerer oss alle.

Vilja har en mistanke om at Igny selv er skyld i datterens død, men hvordan skal hun klare å bevise det? Og hvordan skal hun klare å overbevise lensmannen om at Lea er uskyldig i det hun er anklaget for?– Vel, da håper jeg du får en fredelig jul, sa Vilja. – Husk at hevnen slår tilbake på den skyldige.Igny ble blodrød i ansiktet. Et glimt av noe som lignet frykt kom til syne i øynene hennes. Vilja smilte fornøyd.– Dette vil jeg ikke høre på lenger, sa Igny. – Forsvinn, før jeg anmelder deg også. – For hva? Vilja stakk nesen i været. – Farvel, frue. Hun nikket til de andre, snudde ryggen til og forsvant.

Catherine er langt nede etter at Alex har reist til Afrika, og sier det er hennes skyld at han dro. Aila gjør sitt beste for å trøste henne, og er redd for venninnen. – Bevare meg vel, dette ante jeg ingenting om, sa Aila rystet. – Jeg tror du kan ha rett i det du sier. Men hva kan Catherine ha opplevd som gjorde henne så opprørt? – Det vet jeg ikke, kanskje forteller hun det til deg, hvis hun selv husker det, men jeg råder deg til å gå varsomt frem.