Arild Raaheim

Denne boken viser hvordan undervisere kan legge til rette for læring som fremmer kritisk refleksjon, engasjement og eierskap hos studentene. Gjennom eksempler og analyser presenteres alternative undervisnings- og vurderingsformer, og det diskuteres hvordan både store studentgrupper og rammebetingelser kan håndteres i lys av akademiske idealer om fri og kritisk tenkning. Et eget kapittel tar for seg kunstig intelligens (KI) – hvordan denne teknologien utfordrer etablerte vurderingsformer, men også hvordan den kan brukes til å støtte læring og utvikle kompetanser som samfunnet trenger. Boken er skrevet for alle som underviser i høyere utdanning, og som ønsker nye perspektiver på egen praksis. Den stiller blant annet spørsmål som: • Hvordan kan vi styrke studentenes kritiske refleksjon? • Hvilke alternative vurderingsformer fremmer læring best? • Hvordan kan kunstig intelligens bli en ressurs i undervisning?

Forfatteren gir oss innblikk i den historiske bakgrunnen for teorier om læring, drøfter sammenhengen mellom evner, motivasjon og mestring og viser hvordan situasjonen og det sosiale spiller inn for personlig vekst og utvikling.Boken tar opp spørsmål som:- hvordan skjer læring og utvikling?- hvordan skal vi forstå evner og evnemessige forskjeller?- hvordan skal vi forstå dybdelæring?- hvilken betydning har tilbakemelding for læring og utvikling?- hvilken rolle spiller læreren for elevenes tilknytning til skolen?Gjennom intervjuer med lærere, skoleledere og forskere får vi et innblikk i aktuelle problemstillinger og utfordringene som kjennetegner norsk skole. Fokus rettes mot praksis, noe som bidrar til en kobling mellom teori og forskning på den ene siden, og undervisningsrommet på den andre. I tillegg til å fungere som en innføringsbok for studenter, vil boken være aktuell for andre som er interessert i å lære mer om hva som motiverer oss til innsats, hvordan eksamen og vurdering påvirker læreprosessen, og om hvordan omgivelsene påvirker oss og bidrar til å gjøre oss til den vi er.

Denne boken er et hjelpemiddel for alle som tar fatt på et studium i psykologisk faglitteratur på engelsk, og som siden må bruke sine kunnskaper på norsk. Både de som strever litt med fremmedspråket og de som behersker det så godt at de «tenker på engelsk», trenger å vite hvilke norske ord og uttrykk som best erstatter de engelske. Med sin knappe form over et beskjedent antall sider inneholder boken en informasjonsmengde som svarer til et omfangsrikt læreverk. Den egner seg også godt som «spørrebok» ved eksamensforberedelse. Arild Raaheim er professor i universitetspedagogikk ved Universitetet i Bergen og professor i pedagogikk ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han har publisert mange arbeider nasjonalt og internasjonalt innenfor områdene helsepsykologi og universitetspedagogikk. Kjell Raaheim er tidligere professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Bergen og Honorary Visiting Professor ved University of East London. Han har redigert store læreverk og utgitt fagbøker og populærvitenskapelige arbeider både i Norge og England.

Måler den det studentene har tilegnet seg av kunnskap og forståelse i faget – og i så fall, hvor godt? Debatten til tross, eksamen står fremdeles høyt i kurs og er ofte den foretrukne vurderingsformen når nye undervisningsprogram planlegges. Selv om vi vet at det eksisterer alternativer, og selv der vi kan ha grunn til å anta at andre vurderingsformer er mer hensiktsmessige. Når eksamen likevel blir valgt, kan det skyldes flere ting. Ikke minst usikkerhet knyttet til hvilke alternativer som eksisterer.Del 1 i boka er en gjennomgang av noe av forskningen som kartlegger sammenhengene mellom vurderingsform og læring. Spørsmålet om valg av vurderingsform blir blant annet diskutert med henvisning til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og i lys av læringsutbyttebeskrivelser.I del 2 skisserer forfatteren 40 alternative vurderingsformer. Noen av disse ligger nær opp til dagens skriftlige og muntlige eksamen; andre representerer klare brudd med tradisjonell praksis, blant annet i form av digitale løsninger.

Hva er det som gjør at vi noen ganger lar være å hjelpe et annet menneske som er i nød, mens vi andre ganger går til store anstrengelser for å yte hjelp? Hvordan formes våre holdninger av det som skjer rundt oss, og hva bestemmer vår opplevelse av oss selv? Dette er eksempler på spørsmål som står sentralt innenfor sosialpsykologisk forskning og teori, og som forfatteren tar oss med på en diskusjon av. I bred forstand handler sosialpsykologi om å studere sosial påvirkning: Hvordan våre tanker, følelser og handlinger påvirkes av andre som vi har direkte kontakt med, eller av våre forestillinger om andre og av hva som er rett og galt. Mennesket lever ikke i isolat, men deltar i og må forholde seg til ulike sosiale grupper. Noen ganger oppstår det spenninger mellom gruppens og individets interesser. Spørsmål om hvilken betydning deltakelse i slike grupper har, og hvordan ulike spenninger løses, er av særlig interesse for sosialpsykologien. I denne boken blir spørsmål som de over belyst gjennom beskrivelser av en rekke klassiske sosialpsykologiske studier. Studiene blir fulgt opp med henvisning til nyere forskning og med eksempler på aktuelle hendelser fra virkeligheten. Forfatteren tar oss også med på noen sosialpsykologiske betraktninger av mer dagligdagse hendelser som ledd i å utdype sosialpsykologisk teori. Arild Raaheim er professor ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, og ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges handelshøyskole. Han er magister i kognitiv psykologi og har doktorgrad i helsepsykologi. Raaheim har skrevet en rekke bøker i psykologi og pedagogikk.

Kunnskap om hvordan vi lærer, og om hva som påvirker læreprosessen, er viktig for vår egen læring. Jo mer vi vet om disse spørsmålene, desto bedre forutsetninger har vi for å lære. Men kunnskap om læring fører ikke automatisk til at vi lærer mer og bedre. Vi må gjøre noe med denne kunnskapen. Da kan det være greit å få noen konkrete råd og tips om hvordan vi skal gå frem. Det er nettopp det denne boken handler om.Del 1 er en kortfattet oppsummering av noe av den kunnskapen vi har om læring og hukommelse, og om hva som påvirker læreprosessen.Del 2 inneholder en rekke konkrete tips om hvordan du kan gå frem for å bedre din egen læring. Disse tipsene er organisert under tre hovedtema: Når du arbeider for deg selv, Når du deltar i organisert undervisning, og Når du forbereder deg til eksamen.

Hvordan gå fra å være en formidler av kunnskap til å bli en tilrettelegger for læring? Hva kjennetegner de gode underviserne? Var studentene flinkere før? Hvilke spesielle utfordringer for undervisning og læring følger med bruken av ny teknologi? Dette er noen av spørsmålene Raaheim tar opp i denne håndboken, som er laget til inspirasjon og praktisk hjelp for alle dere som jobber med og for studenter, uavhengig av fagområde.Del 1 oppsummeres kort forskning om læring og motivasjon, og hva som bidrar til læring hos studenter. Del 2 inneholder konkrete råd og tips for hvordan du kan bli en bedre underviser og tilrettelegger for læring.Du kan også bestille boken via SMS. Send kodeordet UNDERVISER til 2030 og få boken portofritt tilsendt.Innholdsfortegnelse og innledning:

I denne boken rettes det søkelys mot noen sentrale spørsmål som har betydning for vår forståelse av læring og læreprosessen. Hva er det som bestemmer om vi lærer, og hva vi lærer? Hva skjer når elever i skolen og studenter i høyere utdanning mister motivasjonen og gleden over det å møte utfordringer? Hvordan skal vi tilrettelegge undervisningen for å sikre oss at elevene og studentene lærer det vi ønsker? Forfatterens budskap er enkelt: Læring er avhengig av motivasjon. Læring og motivasjon har sammenheng med selvbilde og tro på egen evne til mestring, og mestring er avhengig av opplevelse av personlig kontroll. Fratar vi individet muligheten for å oppleve kontroll, påvirker vi også lysten til å lære. Ved å stille krav, og gjennom å følge opp med konstruktiv tilbakemelding, viser vi at vi respekterer elevene og studentene våre. Raaheim er kritisk til en praksis der undervisning defineres som formidling, fordi dette bidrar til å parkere den annen part i en rolle som passive tilhørere. Med dette som utgangspunkt diskuteres spørsmål om hva som kjennetegner god undervisning og gode undervisere. Arild Raaheim er professor i universitetspedagogikk ved Universitetet i Bergen og professor i pedagogikk ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han har omfattende erfaring fra undervisning og konsulentarbeid, nasjonalt og internasjonalt. Arild Raaheim har tidligere gitt ut på Fagbokforlaget: * Sosialpsykologi for sykepleien (1988) * Psykologiske fagord. Fra engelsk til norsk (1. utgave i 1998, 7. utgave i 2004, i samarbeid med Kjell Raaheim) * Læring hos voksne (2000, i samarbeid med Kjell Raaheim) * Sosialpsykologi (2002)