Arne Krokan

Vi lever mye av våre moderne liv i det digitale nettsamfunnet, og teknologien har skapt et filter mellom oss og den virkelige verden der det som vises er utvalgt, regissert og iscenesatt gjennom en stadig større flora av apper. Samtidig står vi overfor store komplekse utfordringer i samfunnet knyttet til det digitale skiftet og bærekraft. I Homo appiens. Hvordan teknologi endrer våre liv undersøkes dette nærmere gjennom en rekke historiske eksempler som kan vise oss hvordan teknologi har endret både mennesker og organisering av arbeid og samfunn. Boken kommer inn på hvilke endringer som er i gang nå og hva mulige konsekvenser av disse kan bli. Er det for eksempel mulig å tenke seg at både landbruk og fiskeoppdrett i stor grad vil være erstattet av "kultiverte" kjøttprodukter i løpet av bare en 10-årsperiode? Og hvem er det egentlig som styrer utviklingen, og hvilken vei går det?

I Deling, plattform, tillit. Perspektiver på delings- og plattformøkonomi belyses viktige problemstillinger vi står overfor i overgangen fra industrisamfunn til plattformsamfunn eller det digitale nettsamfunn. Hva vil denne overgangen bety i et organisasjons- og økonomiperspektiv, og hvilke utfordringer skaper utviklingen for de berørte partene?I industrisamfunnet ble produksjonen av varer optimalisert gjennom organisering av arbeidsoppgavene i verdikjeder og ved å erstatte mennesker med spesialiserte roboter som gjorde de enkelte oppgavene raskere, billigere og med færre feil. Industrisamfunnet greide imidlertid aldri å optimalisere selve varebyttet eller bruken av de produserte varene på samfunnsøkonomiske og bærekraftige måter.Flersidige markeder håndtert gjennom plattformøkonomien bidrar til å senke transaksjonskostnader ved handel mer enn det er mulig å gjøre gjennom verdikjeder og hierarkiske organisasjoner. Derfor kommer vi til å se mer av plattformene og mindre av hierarkiene i fremtiden.Boken er aktuell for studenter, forskere og andre som er opptatt av samfunnsmessige konsekvenser som følge av den digitale utviklingen. Deling, plattform, tillit. Perspektiver på delings- og plattformøkonomi er en fagfellevurdert vitenskapelig monografi.

Vi lever på mange måter i en overgangsfase mellom et tradisjonelt industrisamfunn og et digitalt nettsamfunn. Stadig flere varer og tjenester blir enten digitale, eller blir påvirket av digitale tjenester, ved at hele eller deler av salgs- og kjøpsprosesser foregår på nett. Når maskinene overtar arbeidsoppgaver som mennesker har utført tidligere, skjer det også noe med de økonomiske betingelsene for transaksjonene. Det er disse betingelsene denne boken handler om. Nettverksøkonomi - digitale tjenester og sosiale mediers økonomi er en bok for alle som: - vil forstå de grunnleggende mekanismene som styrer produksjon og omsetning av digitale tjenester - vil dra nytte av forskningsbasert kunnskap om den digitale økonomien - skal utvikle digitale tjenester, enten det er i næringsliv eller offentlig sektor Nettverksøkonomi er den første boken i en serie på tre bøker som tar opp grunnleggende betingelser for overgangen fra industrisamfunn til digitalt nettsamfunn. Den andre boken tar opp betingelser for forretningsutvikling og nye forretningsmodeller, mens den tredje boken er en bredere analyse av samfunnsmessige utfordringer som følger av teknologiske endringer. Bøkene er en videreføring og utdyping av innholdet fra Den digitale økonomien, som for øvrig vil fortsette å være tilgjengelig.

De fleste godt voksne mennesker i Skandinavia har vokst opp med industrisamfunnet som økonomisk bakteppe. Det var gjennom industrien at Norge gikk fra å være en fattig nasjon i europeisk målestokk til å bli en moderne velferdsstat og et av verdens rikeste land. Og det er særlig gjennom utviklingen av en oljebasert industri at vi har vært i stand til å omdanne de enorme oljemengdene som finnes under havbunnen i Nordsjøen, til penger på statsbudsjettet. Utviklingen av ny IKT har imidlertid gitt oss noen utfordringer. En rekke varer og tjenester er gått fra å være industriprodukter til å bli digitale tjenester. Musikken flyttes for eksempel fra cd-er til å bli formidlet digitalt. For fotografier og kart er utviklingen tilsvarende, og lærebøker er i ferd med å bli delvis erstattet av digitale tjenester fra for eksempel Nasjonal Digital Læringsarena.Vi aner konturene av disse endringsprosessene. I løpet av ett år forsvant 1000 arbeidsplasser i medieindustrien, og store aviser med mer enn hundreårige historier ble enten nedlagt eller tvunget til dramatiske omstillingsprosesser. Nye aktører dominerer tjenestebildet. Nokia er blitt verdens største «kameraprodusent», og langt flere bilder blir knipset med mobiltelefon enn med tradisjonelt kamera. Musikkdistribusjonen domineres av nye aktører som iTunes og Spotify, og Google, Facebook, MySpace, Apple og America Online er blant de mest brukte tjenestene i den nye digitale infrastrukturen i nettsamfunnet. Hva skjer med den tradisjonelle medieindustrien, med plateselskapene, forlagene, avishusene og de mange andre?I denne boka gis en omfattende framstilling av utfordringer knyttet til økonomi og forretningsforståelse. Den digitale økonomien er rett og slett forskjellig fra tradisjonell, industriell økonomi. Det som handles, er bits som ikke krever noe arbeid for at vi skal kunne bruke dem. De er flyktige og lar seg ikke stenge inne av nasjonale grenser eller andre grenser. Og de flyter gjennom en global infrastruktur kalt Internett.«Den digitale økonomien» gir en omfattende framstilling av mekanismene bak denne utviklingen. For å forstå hvordan ulike virksomheter bør utvikles i framtiden, må en forstå drivkreftene bak de endringene vi ser. Hva skjer med økonomien når vi fjerner det fysiske arbeidet og tingene? Og hvilke konsekvenser har det for utviklingen av nye tjenester og forretningsmodeller? Disse spørsmålene er blant de viktigste denne boka tar opp.