Arne Torp

Forfattaren fortel om lyden R, som eigentleg ikkje er éin lyd, men mange. Både rulle-r og skarre-r har sin plass i det norske språket, men forfattaren viser òg at r-en har fleire lydlege slektningar: Den tjukke l-en er til dømes veslebror til r-en og stamfar til retrofleksane, som samtidig også er avkom etter r-en. Forfattaren dreg også ut i Europa på jakt etter "ur-r-en" og fortel historia om korleis skarre-r-en har spreidd seg. Med litteraturliste og liste over faguttrykk.

Få ting er sterkere knyttet til vår identitet enn navnet vårt. Hvorfor har nordmenn de etternavnene de har? Det må man til vår historie for å forstå. Om dette skriver Arne Torp på en underholdende og innsiktsfull måte. Her omtales både sen-navn, gårds- og stedsnavn, innvandrernavn fra dansketiden og i de nye innvandrernavnene. I boken skriver Torp også om kjente personers navn og forklarer dem. Arne Torp er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Den indre språkhistoria er strukturell; den beskriv utviklinga av den moderne språkstrukturen frå det urnordiske stadiet over det norrøne til det moderne. Det er talemålet som her står i fokus. Hovudvekta ligg på den fonologiske utviklinga frå norrønt til i dag, men også morfologiske og syntaktiske trekk blir drøfta.Den ytre språkhistoria legg hovudvekta på utviklinga av dei moderne norske skriftnormalane og den spesielle språksituasjonen vår frå runene til den aller siste tida. Boka går djupare inn på sentrale emne i normeringshistoria vår: språkreformene, Ivar Aasen og målreisinga, Knud Knudsen og fornorskinga, det ideologiske grunnlaget for tilnærmingspolitikken og reaksjonane mot den.Arne Torp er pensjonert professor, tidlegare tilsett ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo.

Boka er tenkt som ei hjelp i arbeidet med norrøne tekstar på nordisk grunnfag. Det er først og fremst skrive med tanke på dei som studerer ved Universitet i Oslo, ettersom hovuddelen av heftet er språklege kommentarar til akkurat dei tekstane som er grunnfagspensum i Oslo, men kan også brukast av andre som arbeider med dei same tekstane. Dei tekstane som er kommenterte er: "Hrafnekels saga", kap. 1-8 og "Gylfaginning", kap. 47-50. Tekstutgåva som kommentarane byggjer på er Odd Einar Haugen: "Norrøne tekster i utval".