Åse Dragland

Hvorfor p virker lukt hum ret v rt? Og kan virkelig kroppen sende ut skjulte sexsignaler? I denne boka utforsker se Dragland luktesansens mysterier - fra historisk stank til hvordan lukt med ett kan utl se gamle barndomsminner. Oppdag hvordan lukten av oss endres med alderen, hvorfor lukt trigger kj pelysten i oss og hva som skjer om sansen plutselig blir borte. Teksten i boka er krydret med historier og sitater - fra Napoleon Bonaparte til forfatterens Facebook-venner. Boka inneholder ogs flere intervjuer - av en parfymemaker i Stavanger, Norges kvinnelige Master of Wine, to personer som aldri har hatt luktesans og av en sykepleier som m t le vonde lukter hver dag p jobb.

I 1960-årene ble psykisk syke mennesker lobotomert. I dag består behandlingen av sterke medisiner. Dette begrunnes med en hypotese om kjemisk ubalanse i den sykes hjerne, noe som ikke er underbygget av forskning. Eldreomsorgen sliter med for stort forbruk av medisiner. Hjemmeboende kan stå på 14-15 reseptbelagte medisiner, og i sykehjem kan beroligende piller overta for manglende ressurser og omsorg. Vil generasjoner etter oss stille oss til ansvar for å ha dopet ned en hel generasjon med medisiner som gir bivirkninger og et redusert liv? I dag regner mange debatten om et medisinfritt tilbud som den viktigste i norsk psykiatri i etterkrigstid. Boka gir et innblikk i de uenighetene som råder i Norge i dag om medisinering av sårbare grupper. Den bør leses av alle som jobber med omsorg i helsevesenet, av dem som forskriver medisiner, og av brukere selv.

Natur er grunnleggende viktig for helsa vår, for tilfredshet og opplevelse av mening i livet. Utallige forskningsstudier bekrefter positive effekter som at puls og blodtrykk senkes når vi ferdes i skog og mark. Stress og farlig kolesterol reduseres. Sykelig grubling og uro dempes. I dag er trenden at folk flytter fra den grønne landsbygda og inn til byene. Flere mennesker på mindre plass betyr også fortetting i bydelene. Trær, eplehager, parker og grønne løkker forsvinner. Kan det urbaniserte livet bryte båndet vårt til naturen, som er etablert gjennom millioner av år? Kan økningen i psykiske lidelser ha sammenheng med dette? I boka presenterer Åse Dragland argumenter og historier fra norsk og internasjonal forskning. Friluftsentusiaster deler naturopplevelser som har endret deres liv. Ansatte i omsorgsyrker og terapeuter innen psykiatrien forteller om hva kontakt med natur og dyr betyr i behandlingen av syke mennesker. Stadig flere hevder at naturen må tas med i betraktning når vi bygger infrastruktur og planlegger boligområder. Urban dyrking og andre aktiviteter som trekker grønne arealer inn i byene, blir viktig framover skal vi bevare god folkehelse.

"Det er viktigere å kjenne hva slags person som har en sykdom, enn å kjenne hvilken sykdom en person har." I dag ligger Norge på Europa toppen i kronisk smerte, vi spiser piller som aldri før, stadig flere barn får stresslidelser og tallet på sykemeldte og uføretrygdede øker. I dag er vi vant med å oppsøke lege og støtte oss til legens råd når vi føler at kroppen ikke fungerer som den skal. De siste årene har forskning gitt oss ny kunnskap som avdekker den nære kontakten mellom kropp og sinn. Hva vi tenker, hvilke holdninger og hvilken innstilling vi har til livet, påvirker helsen vår, samtidig som kroppen synes å ha en innebygd evne til å helbrede seg selv. Placeboforskning viser at sterke forventninger om en bedring av smerte eller sykdom, gir samme virkning som de sterkeste medisiner vi kjenner i dag. Følelsen alene utløser kjemiske stoffer og skaper påviselige fysiske endringer i kroppen. Er det mulig å utnytte denne kunnskapen? Kan vi gjennom mer bevisst tankevirksomhet lære oss å ta mer ansvar for egen helse?

Hvorfor krysser de fleste pasienter anklene sine når tannlegen skal sette bedøvelse? Og hvorfor har vi lett for å føre hånden eller en finger opp mot ansiktet når vi lyver? Kroppsspråket er rikt og fascinerende. Mange mener det utgjør mer enn 70 prosent av kommunikasjonen vår. Likevel er det få som kjenner til spekteret av signaler og gester som ligger bak. Denne boken gir en innføring i kroppens eget språk. Den presenterer resultater fra forskningsprosjekter og undersøkelser de siste tiårene. Boken omhandler også annen taus kommunikasjon, som empati, intuisjon og telepati. Den serverer bakgrunnen for det mange kaller en revolusjon i nevrovitenskapen, nemlig oppdagelsen av speilnevronene. Disse hjernecellene gjør oss i stand til å gjenkjenne andre menneskers følelser og etterligne hverandre. Boken passer like godt for den alminnelige, nysgjerrige leser som for sosialarbeidere, lærere, sykepleiere eller coacher som jobber med mennesker til daglig. Åse Dragland (f. 1951) er cand. mag, og har jobbet ved sosial.kontor og psykiatrisk sykehus. Hun har rundt 30 års erfaring som forskningsjournalist, og har blant annet vært redaktør for forskningsmagasinet Gemini ved SINTEF/NTNU. Hun har tidligere utgitt boka «Kroppens skjulte intelligens», som nådde bestselgerlisten for generell litteratur.