Askild Hagen

«Forfatterne bak» har tidligere stått bak bestselgere som Madonnagåten og Busemannen, skrevet i samarbeid med Knut Nærum. Denne gangen leverer de en høyst uautorisert versjon av Erna Solbergs første statsministerår, et hylende morsomt (men kan hende ikke 100% sannferdig) kikk bak kulissene i en dagbok skrevet uten filter.

Det er november i Oslo, verdens farligste by. Krimforfatteren Nelly Lundin blir funnet død, drept med en Fjordland-middag. En seriemorder har slått til, og ingen vet om det vil gjenta seg. Mye tyder på at den nye Kripos-sjefen verken kan eller vil finne Busemannen. Bare én mann er i stand til å ordne opp. Riktignok er han alkoholiker, kranglete og en konstant fare for seg selv og omgivelsene. Dessuten er han død. Men han er den beste politiet har. Hans navn er Willy Wakum.Det blir en hard og mørk høst. Og blodig. Og hard.Knut Nærum og fire av forfatterne bak Nytt på nytt har rottet seg sammen om en saftig parodi på Jo Nesbøs Harry Hole-bøker. Helten er mer sliten, Oslo er råtnere og volden er nesten like drøy.Hvis du bare skal lese én Jo Nesbø-parodi skrevet av altfor mange forfattere i år, ville det vært rimelig sært av deg å lete etter en annen enn denne.

Det er november i Oslo, verdens farligste by. Krimforfatteren Nelly Lundin blir funnet død, drept med en Fjordland-middag. En seriemorder har slått til, og ingen vet om det vil gjenta seg. Mye tyder på at den nye Kripos-sjefen verken kan eller vil finne Busemannen. Bare én mann er i stand til å ordne opp. Riktignok er han alkoholiker, kranglete og en konstant fare for seg selv og omgivelsene. Dessuten er han død. Men han er den beste politiet har. Hans navn er Willy Wakum. Det blir en hard og mørk høst. Og blodig. Og hard. Knut Nærum og fire av forfatterne bak Nytt på nytt har rottet seg sammen om en saftig parodi på Jo Nesbøs Harry Hole-bøker. Helten er mer sliten, Oslo er råtnere og volden er nesten like drøy. Hvis du bare skal lese én Jo Nesbø-parodi skrevet av altfor mange forfattere i år, ville det vært rimelig sært av deg å lete etter en annen enn denne. BLA I BOKA:

- Vil du ta over gården? mumlet faren. – Nå, mener du? Spørsmålet hadde overrumplet henne totalt. Klart det ville bli et tema i fremtiden, men faren var tross alt ikke fylt seksti ennå, og hun hadde bare vært på gården i noen uker. – Du vil ikke? – Jo, men … – Da er det ikke noen vits lenger, da kan jeg like gjerne tømme et glass sovetabletter, skylle det ned med sprit og legge meg i grisebingen så purkene kan spise på meg. Kanskje hun allerede da burde skjønt at han ville ta livet av seg. Men hun trodde bare det var en trøndersk talemåte. Berlinerparodiene er den fjerde boken i Neshovd-trilogien og begynner der Anne B. Ragde slapp. Jorunn reiser tilbake til Neshovd, får med seg “farfaren” sin, Bror, og går på nytt inn i depresjonen et helt folk har lært seg å elske. Tvileren Margarino tar badstu og gøyale Ælend drikker alkohol. Denne sylskarpe satiren har alle ingrediensene fra de folkekjære Ragde-bøkene, men med enda mer alkohol, enda flere kroppsvæsker og ikke fullt så mange unødvendige fakta.