Bård Torgersen

fortsett å snakke til den som har gått bort helt til den som har gått bort kommer tilbake For Bård Torgersen er diktet en møteplass og et sted for forvandling. De fleste av diktene i la oss gjøre dette sammen fremstår som oppgaver som må løses ved hjelp av fantasi og en vilje til både å spekulere og handle. Resultatet er en serie billedskapende åpninger snarere enn avslutninger - invitasjoner til leseren om å «fullføre» diktene selv. la oss gjøre dette sammen er en skarp, morsom, mørk og sår påminnelse om at alle er skrivende når de leser.

De to kroppene lå i en skråning, hadde blitt dratt dit over en liten vei, det var blodspor i grusen. Først hadde den ene kroppen blitt slept, så den andre. Den første kroppen tilhørte en mann, den andre en kvinne. Mannens alder var foreløpig anslått til å være mellom førtifem og femtifem, kvinnens mellom tjue og tjuefem. Det var spor etter kamp borte ved stien som gikk opp til et bolighus. Både mannen og kvinnen var stukket gjentatte ganger i overkroppen. Begge kroppene hadde fått hodet skåret av. Det ble ikke funnet ID eller andre ting på åstedet som kunne bekrefte hvem kroppene tilhørte.Det er en gjenganger i det psykiske helsevesenet som finner kroppene, Torleif Aasmundsen. Den lokale lensmannen på Eirikskollen i Modum er den første som blir tilkalt. Men snart får bygda besøk av en erfaren etterforsker fra hovedstaden.Det er de verst tilredte likene etterforskeren har sett. Hun ble advart på vei til åstedet. Men hun klarer nesten ikke å se på dem der de ligger, kvinnen liksom dandert på toppen av mannen. Hvorfor har den eller de som drepte disse to menneskene, kuttet av dem hodene? Og hvorfor har gjerningspersonen tilsynelatende tatt hodene med seg? Helst vil etterforskeren forlate hele saken. For det er ikke bare drapene i seg selv som er urovekkende, like forstyrrende er bildet som sakte begynner å tegne seg av den eller det som har utført handlingene.Få forfattere kan forundre som Bård Torgersen. Med Ete jord har han skrevet en av sine mest oppfinnsomme bøker, en leken, intens og spenningsfylt roman, som på en overraskende måte blander sjangere: Ete jord er grøsser, kriminalroman og fantastisk fortelling i ett, en roman som med stor styrke viser hva som kan skje når ustyrlige krefter slippes løs i verden.

"Jeg ville så gjerne bli religiøs. Hele jeg ville det. Trengte det. Jeg visste ikke hva religiøs innebar. Men jeg visste at jeg ville bli det. Det var like sikkert som at jeg ville puste, eller pisse, eller pule, som jeg ikke ville like sterkt lenger. Men jeg ville bli religiøs. Det ville jeg. Og jeg sier ikke det nå fordi jeg har funnet ut at det var feil. Tvert imot. Dette handler ikke om at jeg var en som ville tro, og som begynte å tro, og så angret, innså at jeg hadde gått meg bort, og angret. Jeg angrer ikke. Men jeg gikk meg bort, inn i en labyrint jeg ikke ville ut av."Hovedpersonen i "Vær stille" er lærer, har en kone og tre barn som han er glad i, men en dag våkner han brått midt på natta. Veggene og gulvet på soverommet er forsvunnet. Et halvt liv har gått, og den uroen og tomheten som fylte ham da han var 14, er kommet tilbake, sammen med en sterk religiøs lengsel. Det får store konsekvenser for mannen, som bestemmer seg for å forlate alt han har for å lete etter gud. Etter å ha bedt studentene sineom å holde kjeft og følgelig blitt avskjediget som underviser, flytter han inn i en campingvogn i et stort skogsområde. Målet er å leve et kontemplativt liv i taushet, og så, steg for steg, la den verdenen han kjenner, forsvinne.Med "Vær stille" har Bård Torgersen skrevet en forunderlig og eventyrlig roman om å tørre å sette alt på spill og å følge sin intuisjon helt inn i det ukjente.

I Hvile i fred presser Bård Torgersen poesien på prosaen og prosaen på poesien i en fortelling hvor en mann midt i livet mest av alt vil vekke sin bror til live. Og samtidig feire friheten brorens død gir ham. Teksten er på samme tid en elegi og et angrep. En omfavnelse og avvising. Torgersen skriver nært og brutalt om å være midt i livet og å ha mistet en av sine nærmeste.

«Huset på den andre siden av veien virket så fredfullt. Men det var et bedrag. Snart kom de til å komme. Armen hans verket. Han ville reise seg, men han kunne ikke. Han skulle ikke gi seg, de skulle ikke klare å ta ham. De trodde de kunne skalte og valte med folk. Ta seg til rette. At de kunne fare fram som de ville. Var ikke vant til at folk tok igjen. Men han var ikke som andre. Han kom ikke til å underkaste seg. Det var de, strafferne, som skulle straffes, ikke ham.» Einar vokser opp i drabantbyen Rykkinn i Bærum, bruker tiden på å reke rundt med en øks, gjøre innbrudd, stikke av hjemmefra. Men mest av alt vil Einar være med Daniel. For det er ingen som kan stoppe Daniel. De to raser sammen ut av barndommen, forsøker å skape seg en plass i verden, nekter å bøye av for noen. En dag gjør Einar noe som setter i gang kjedereaksjoner som fullstendig endrer og velter liv. I «Lengter knuser slår» skriver Bård Torgersen fram miljøer og mennesker som i liten grad har blitt beskrevet i norsk litteratur. Einar er en del av de motkulturelle undergrunnsbevegelsene som skapte store forandringer i Norge på sytti og åttitallet. Men han er ikke en av de som vil ha en posisjon, bli beundret og stikke seg fram. Han er en av de mange som vil ødelegge, sette Oslo på hodet natt til 1. mai, gjøre byen til sin, som heller angriper enn å vende det andre kinnet til.

Er verden bare et dumt sted? Et ondt og dumt sted? Og mennesker som ikke forstår den ekstra dumme? Og mennesker som ikke forstår og heller ikke vil eller kan gjøre noe for å forandre den ekstra, ekstra dumme? Bård Torgersens nye diktsamling er både en kosmologi og en reiseskildring, en gravtale og en bursdagsinvitasjon, som plasserer deg midt i det vi liker å tenke på som vår tid, midt i det du liker å tenke på som deg selv: rett her og nå – og overalt. Overalt hvor det fins mennesker som tenker og sier dumme ting. Som regel statsoverhoder og annet sånt innflytelsesrikt pakk. Men også alle andre. Det fins en dum liten dritt i hver og en av oss. Vi som har skapt denne verden.

fortelleren er en eldre kvinne som skriver om en yngre kvinne som skriver om en venninne som skriver om sin mor alle skriver i dette universetBård Torgersens Romaner er en bevisst sjangerforvirret bok. De korte tekstene kjennetegnes av meningstetthet, musikalitet, selvrefleksivitet – ergo lyrikk. Men de skildrer også lange narrative forløp – ergo romaner? Romaner som dikt; dikt som mikroromaner? I det som kan framstå som en katalog over mulige og umulige romanplott, viser Torgersen fram sjangerens form- og innholdsmessige rikdom – fra dokumentarisme til surrealisme; fra Bildungsroman til science fiction.Bård Torgersen (f. 1967) har utgitt to diktsamlinger på Flamme Forlag.

fortelleren er en eldre kvinne som skriver om en yngre kvinne som skriver om en venninne som skriver om sin mor alle skriver i dette universetBård Torgersens Romaner er en bevisst sjangerforvirret bok. De korte tekstene kjennetegnes av meningstetthet, musikalitet, selvrefleksivitet – ergo lyrikk. Men de skildrer også lange narrative forløp – ergo romaner?Romaner som dikt; dikt som mikroromaner? I det som kan framstå som en katalog over mulige og umulige romanplott, viser Torgersen fram sjangerens form- og innholdsmessige rikdom – fra dokumentarisme til surrealisme; fra Bildungsroman til science fiction.Bård Torgersen (f. 1967) har utgitt to diktsamlinger på Flamme Forlag.

Er du mann eller kvinne? Er du under utdanning, i jobb, arbeidssøkende, trygdet? Gir du blod, gir du ikke blod? Gråter du mye, lite? Ler du ofte, aldri? Har du mange venner, ingen?Opinionsmålinger, markedsundersøkelser, questback-formularer – Bård Torgersen har i sin nye diktsamling tatt utgangspunkt i en tekstsjanger som sjelden forbindes med poesi. Resultatet er en bok som griper rett inn i vår samtid; en slags «found poetry» som inviterer leseren inn og vektlegger hennes deltakelse. Bård Torgersen, født 1967, bor i Oslo. Han har gitt ut fem romaner, bl.a. Nøytral (2011) og Voksne og barn (2012). Dette er hans andre diktsamling.

En fugl dypper nebbet i en blodpøl på et torg i Barcelona. En gammelpunker tar seg?jobb på en institusjon for psykisk syke. En familie samles på Sørlandet for å løse quiz?på stranda. En mann med gode intensjoner får ereksjon hele tida. En enke gleder seg?over å flytte inn i et hus som er bare hennes. Og en kjent billedkunstner sperrer seg inne i et slott og nekter å overgi seg til politiet. Menneskene i Nøytralvil vekk. Vekk fra familien, vekk fra verden, vekkfra seg selv. I en roman som skifter mellom bekmørke og komikk, mellom det realistiske og det absurde, maner Bård Torgersen fram et merkelig og forvridd bilde av vår egen samtid.

"Kjære deg, jeg hater dette landet. Jeg savner deg. Jeg skulle ønske jeg var sammen med deg, at jeg ikke var her i dette drittlandet. Pikken min blir hard når jeg tenker på deg. Jeg har så lyst til at du skal stikke pikken min i munnen, suge, se på meg og smile." En ung mann skriver brev til en navnløs kvinne i et land langt borte. Han lover å skaffe penger, slik at hun kan reise til ham, men verden som venter på ham utenfor leiligheten er lunefull og truende. Maskinens uerstattelige deler er en tilstandsberetning om sterke lengsler i en degenerert verden, der drømmen om noe vakkert allikevel opprettholdes.

Forfatteren Thomas Strand har gitt ut en suksessfull roman om en ape som heter Adam, men nå sliter han med å komme i gang med ei ny bok. Thomas vandrer rundt i Oslos gater, og en kveld møter han flyktningen 50 cent, som han installerer i familiens kjellerbod. Thomas erfarer raskt at nå er det ikke bare hans egen lille verden som er ute av kontroll.

Kritikerrost debutroman! En ung mann med oppsperrede øyne og kjemikalier i hodet vil ikke lenger være en del av denne planeten. Alt skal vekk er en konsis, spisset undergangshistorie, med beinharde og klarsynte skildringer av menneskesinnet, Oslo, New York og det umulige møtet mellom mennesker i vår tid. Et bekmørkt verk, men likevel ikke uten humor. "Sterk debut om å gå til helvete ... En tydelig og god debut fra the wild side" Jonny Halberg, Dagbladet. "Besettende og heftig lesning!" Morten Abrahamsen, VG, terningkast 5. "årets nedturroman anbefales ... det er dyktig gjort; sjelden har samme faen-holdningen vært så tydelig eksponert i et så direkte og troverdig språk på norsk ... Beskrivelsene er hallusinatoriske" Stein Roll, Adresseavisen. "Mørk studie av maskulin ensomhet og selvødleggelse ... en kunstnerisk overbevisende og foruroligende roman" Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad. "Det er konsekvent og effektivt - og vakkert på sin ganske skitne måte ... Forhåpentlig er Bård Torgersens roman også den første i et større forfatterskap" Tonje Vold, Dagsavisen. "sabla god lesning ... Glimrende skrevet; stramt, tett og energisk ... Et ras av en debut" Roar E. Jacobsen, Haugesunds Avis