Bente Aamotsbakken

Skrivelyst ikke er forbeholdt danskfaget, men ses som en ressource og kompetence til læring i og om alle fag og fagfelter. Denne bog præciserer pædagogiske principper til udvikling af skriftsproglige kompetencer på tværs af fagene, for hvordan tilrettelægges en skriveundervisning, så skribenten både støttes i sin lærings- og skriveproces og samtidig bevarer ejerskabet til sin tekst og interagerer i en faglig og social kontekst. Stilladserede skrive - og læreprocesser er derfor et centralt element i bogen, og der gives eksempler på og forskningsbaserede argumenter for, hvorfor det fx ikke er snyd – men et pædagogisk must – at undervise i alle skriveprocessens faser ved at bruge fx modeltekster. Der gives eksempler til pædagogisk praksis inden for de fleste fag i grundskolen og til forskellige klassetrin, da hvert fag – eller faggruppe – har sine specifikke karakteristika, som også må medtænkes i lærings- og skriveprocesserne.Antologiens målgruppe er lærerstuderende, lærere, læsevejledere, læsekonsulenter og alle andre, der professionelt beskæftiger sig med skriftsprog. Bogen er relevant såvel i tilrettelæggelsen og evalueringen af almenundervisningen som i specialpædagogiske tilbud. Antologien kan ses i forlængelse af antologierne Skrivelyst og læring (2011), Skrivelyst i et specialpædagogisk perspektiv (2012) og Skrivelyst i børnehaven (2012), Dansk Psykologisk Forlag.

Kva skal vi lese, og korleis bør vi lese og tolke litteratur i skolen? Korleis har litteraturkanon endra seg? Slike spørsmål står sentralt i denne boka om litteraturundervisning i norskfaget frå ca. 1800 til dag. Boka omtalar og drøftar tekstutval, fagplanar, litteratursyn, lesemåtar, analysemetodar og litteraturhistorieskriving. Det blir lagt særleg vekt på litteraturutval for ungdomstrinna og den vidaregåande skolen. Siste kapittel tek opp fagfornyinga og dei gevinstar og utfordringar denne reforma fører med seg. Torill Steinfeld er professor emeritus ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo. Bente Aamotsbakken er professor emeritus ved Institutt for språk og litteratur, Universitetet i Søraust-Noreg. Mads Breckan Claudi er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo.

Å skrive essay er eit av emna i norskfaget etter Fagfornyinga 2020. Men kva er eit essay, og korleis kan ein arbeide med det i grunnskule, vidaregåande skule og i høgare utdanning? Korleis kan elevar og studentar bli entusiastiske skrivarar av både personlege essay og andre, meir formelle saktekstar? Kva kan vi lære om å skrive essay av tidlegare og notidige essayistar, av romanforfattarar og av bloggarar? Den som sjølv vil bli ein god essayist, lyt også lese andre gode essayistar, og det er lurt å setje seg inn i tradisjonen for å forstå kva for grep ein kan gjere bruk av. I den historiske delen av boka drøftar forfattarane korleis dei kjente klassiske essayistane, frå den romerske filosofen Seneca, via renessansens Michel de Montaigne og Francis Bacon til våre eigne Ludvig Holberg, Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg har prega essayet. Opp mot vår eiga tid drøftar forfattarane korleis den framveksande pressa, både avisene og tidsskrifta, skapar gode vilkår for essayet, og legg til rette for eit mangfald av essayistiske skrivemåtar. Boka tek også for seg essaytypar og essayistiske skrivemåtar, essayet og det kunstnarlege, essayet og det dialogiske, og ikkje minst, essayet som språkleg forskingsstasjon. I tillegg er det eit kapittel om essayet i den digitale notida, og eit kapittel om kva lærebøkene fortel og ikkje fortel om essayet. Alle kapitla har tips til skriveøvingar og råd for den som vil lære å skrive essayistisk. Norunn Askeland (f. 1951) er professor i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Ho har skrive lærebøker i norsk for grunnskulen og høgare utdanning og ei rekkje vitskaplege bøker og artiklar. Forskingsinteressene hennar er metaforteori- og analyse, lærebokspråk, nynorskdidaktikk, essayskriving og kreativ akademisk skriving. Bente Aamotsbakken (f. 1948) professor emeritus i tekstforsking ved Universitetet i Søraust-Noreg. Ho har skrive lærebøker for høgare utdanning, ei rekkje vitskaplege bøker og artiklar. Forskingsin

Lærebøkene brukes og virker hver eneste dag og har stor makt over kunnskapen og tenkemåtene våre, men de er sjelden tema for offentlig debatt eller kritikk. Med «Norsk lærebokhistorie» får vi endelig innsikt.Hvilke kunnskaper, holdninger og verdier har vært så viktige at de måtte formidles videre til neste generasjon? Hvilken holdning har de til barna de er skrevet for? Hvilken forståelse av læringssituasjonen? Hvem har skrevet dem? Og hvordan har lærebøkene endret seg over tid?Disse spørsmålene gir det unike verket «Norsk lærebokhistorie» svar på. Forfatterne tar for seg lærebøker i alle fag skrevet for allmueskolen/folkeskolen/grunnskolen fra de første lærebøkene for allmueskolen så dagens lys i 1739, fram til dagens multimodale læremidler. Forfatterne er fire av våre fremste forskere på pedagogiske tekster: Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken, alle lokalisert ved Høgskolen i Sørøst-Norge.« ... først og sist er stoffet velskrevet, lettfattelig, interessant og appetittvekkende, både som tekstmasse, og ikke minst rikt illustrert og innbydende formgitt.» Terningkast 5, «Tønsbergs blad»«'Norsk lærebokhistorie' er et fantastisk værk, der fortjener at blive læst også af danske skole- og uddannelsesfolk»Gunnar Green, Folkeskolen.noLes hele anmeldelsen her: https://www.folkeskolen.dk/622940/skolehistorisk-pragtvaerk-om-skoleboeger

Tradisjonell språkhistorie er i denne læreboka sett saman med tekstanalytiske og didaktiske perspektiv. Tekstdøma står i sentrum og illustrerer endring og variasjon så vel i tid som i geografisk og sosialt rom. Boka fell i to delar, der første delen er eit språkhistorisk lengdesnitt, medan andre delen går nærmare inn på ulike språklege tema. Fleire aspekt er representerte: bøyingsformer og lydverk, tale og skrift, sakprosasjangrar og læreplanar, personnamn og stadnamn. Boka er primært skriven for lærarstudentar, men er òg aktuell for bachelorstudentar i og norsklærarar. Femte utgåva er oppdatert med stoff om digitalt språk og språkleg mangfald.