Bente Gullveig Alver

Denne bog handler om magi. Med udgangspunkt i 1500- og 1600-tallets norske trolddomsprocesser belyses magiens plads i spændingsfeltet mellem elitens og det almindelige menneskes syn på magi. Den magtkamp, som disse spændinger skabte, åbner for en bedre forståelse af hekseforfølgelserne. Alver er optaget af betydningen af netværk og relationer mennesker imellem og mellem magter og mennesker. Forfølgelserne var rettet mod dem, der tænkte anderledes end eliten, og i udgangspunktet var det kirken, som stod bag ideen, om hvem heksen var. Men forfølgelserne kan ikke bare ses som magt udøvet ovenfra. De hentede meget af sin styrke og intensitet i rygtet og rygtespredningen. Det gjorde de mistænktes naboer og undertiden nære familie til vigtige aktører i trolddomsprocesserne. Netop erkendelsen af den magt, rygtet har som kollektivets stemme, åbner for en indsigt, der rækker frem mod vor egen tid. Forfølgelsen af den anderledes tænkende sker stadig. Det er måske derfor hekseforfølgelserne også i dag opleves som vedkommende og aktuelle.

Forholdet mellom vitenskapelig og alternativ medisin skaper kontrovers. Selv om folkelige behandlere som Snåsamannen blir møtt med skepsis fra vitenskapelig hold, tyr mange til alternative terapier. I spørsmål om helse, sykdom og død har menneskene alltid brukt tilgjengelige ressurser og strategier ut fra egne kulturelle og historiske forutsetninger. I denne boken diskuteres folks valg på den medisinske markedsplassen fra 1800-tallet til i dag. Kunnskap om samspillet mellom sektorene på markedsplassen åpner for nye forståelser av det som skjer i dagens helsesystem.Kulturforsker Bente Gullveig Alver (AHKR, Universitetet i Bergen) har arbeidet med folkelig forestillingsverden og rituelt liv. Kulturforsker Tove Ingebjørg Fjell (AHKR, Universitetet i Bergen) har arbeidet med fødsel, barnløshet, vaksinering og donasjon av genetisk materiale. Historiker Teemu Ryymin (UniRokkansenteret) har i tillegg til helse- og medisinhistorie arbeidet med minoritetshistorie og historisk teori.

Hun var Norges mest kjente synske i det tjuende århundre. Hennes liv var en ferd fra en gryende opplevelse av å være kallet, gjennom tvil og tro frem til en bekreftelse av rollen som synsk. Eventyrlyst og en sterk trang til å utforske preget livet hennes. Dette er beretningen om Anna Elisabeth Westerlund. Men det er også en fortelling om et helt spesielt forskningsprosjekt: I 1971 var Bente Alver i gang med å forske på synske, og de to kom i kontakt. Sammen med politiet og Westerlund deltok Alver i søk etter forsvunne personer. Hun satt i Westerlunds godstol og ved hennes sengekant. Etter Westerlunds død var det Alver som fikk testamentert alle hennes papirer. Dette er en uvanlig bok om et uvanlig liv og et særegent vennskap, som også gir innblikk i hvordan det er å leve som synsk. Forfatteren Bente Gullveig Alver er professor i folkloristikk ved Universitetet i Bergen og ble kjent med Anna Elisabeth Westerlund i 1971.

Hvert menneske pendler mellom mange sosiale arenaer og forskjellige nettverk, som familie, vennekrets, skolekamerater og kolleger. Festen er viktig for å bygge opp, synliggjøre og bekrefte disse relasjonene. Den gir også anledning til å markere individuelle, kulturelle og sosiale posisjoner både i forhold til den gruppen det holdes fest med og til samfunnet for øvrig. Fest gir den enkelte rom for å holde fast på sine tradisjoner og skape nye. Ved å studere fest studerer vi også hverdagskultur, og vi kan lære noe om holdninger og verdier som er viktige for mennesker i et samfunn. I eldre tid var festen lagt opp etter ganske forutsigelige mønster. Vår tids fester er preget av både det forutsigelige og det overraskende. Mennesker i dag gjør bruk av tradisjonene, men de bruker dem på sin egen måte når de inviterer til fest. Utdrikningslag, inngåelse av partnerskap, barnebursdager, temafester og julebord er fester fra vår egen tid. Julens familiefester, brylluper og runde fødseldager har eldre røtter, men har endret seg. En gruppe forskere fra Danmark, Island, Norge og Sverige med bakgrunn i etnologi, folkloristikk og historie analyserer i denne boken hva dette innebærer og hvordan fester i vår egen tid forteller om fellesskapet og dets forskjellige former. Redaktørene Bente Gullveig Alver, professor ved Universitetet i Bergen, og Ann Helene Bolstad Skjelbred, førstekonservator og leder av Norsk etnologisk gransking, er tradisjonsforskere. De har gjennom hele deres forskerkarriere, sammen og hver for seg, arbeidet med trosforestillinger, ritualer og tradisjoner i fortid og samtid.