Christian Borch

Bogen analyserer vores samfund ramt af epidemien og ser COVID-19 som en forandrende begivenhed og et historisk brud. Bogen sporer de dybereliggende brud og de myriader af tanker og relationer, som COVID-19 har ført med sig og reflekterer over tilstedeværelsen af epidemien i en historisk kontekst. I bogens analyser aner vi nye former for magt og betragtninger om bl.a. krop, køn, by, klima og klasse. I Det epidemiske samfund opfattes samfundet som en tilstand af refleksivitet, hvis forandringspotentialer er igangsat af tilstedeværelsen af virus. Bogens bidrag er skrevet af førende danske forskere og vækker til eftertanke. Bogen er redigeret af Ole B. Jensen, professor på Institut for Arkitektur og Medieteknologi, Aalborg Universitet, og Nikolaj Schultz, ph.d.-stipendiat i sociologi på Københavns Universitet. Begge kendte for deres engagement i at åbne nye mulige tankerum.

Kultursociologi og kulturstudier placerer sig i mellemrummet mellem samfundsvidenskab og humaniora og beskæftiger sig med kulturelle fænomener af enhver slags: med kunst og subkultur, med æstetik og sociale omgangsformer, med følelsernes kultur, med seksualitetens kultur, med oplevelsen af byens rum og med byudvikling, og i det hele taget med grundlæggende perspektiver på sammenhængen mellem samfund, kultur, magt og politik. Kultursociologien udgør en kernedisciplin i sociologien, og med opblomstringen af humanistiske kulturstudieuddannelser på en række danske universiteter de senere årtier er også store dele af de humanistiske fag orienteret i en kulturteoretisk og sociologisk retning. Denne bog giver en autoritativ indføring i klassiske og nyere tendenser, tænkere og teorier i kultursociologi og kulturteori i tre dele: Ny teori, som for en stor del præsenteres for første gang på dansk Klassiske og nyklassiske teorier, som på forskellige måder tegner fagets tradition Temaer og begreber, der indkredser de vigtigste områder, som kultursociologien og kulturteorien beskæftiger sig med. Bogen vil kunne fungere som en vigtig støtte i arbejdet med kultursociologiske eller kulturteoretiske originaltekster både for undervisere og studerende på de højere læreanstalter. Men den henvender sig også til den ”kulturarbejdende” eller blot kulturinteresserede læser uden for universitetet, som gerne vil have udvidet eller opdateret sin teoretiske horisont.

Niklas Luhmann offers an accessible introduction to one of the most important sociologists of our time. It presents the key concepts within Luhmann’s multifaceted theory of modern society, and compares them with the work of other key social theorists such as Jürgen Habermas, Michel Foucault, and Zygmunt Bauman.The book pays particular attention to introducing and discussing Luhmann’s original sociological systems theory. It presents a thorough investigation into the different phases of his oeuvre, through which both the shifting emphases as well as the continuities in his thinking are shown. The primary focus of this text is Luhmann’s theory of modern society as being differentiated into a plethora of ‘function systems’ – such as politics, law, and economy – which operate according to their own distinct logics and which cannot interfere with one another. For Luhmann, this functional differentiation works as a bulwark against totalitarian rule, and as such is a key foundation of modern democracy. Furthermore, the book critically examines the implications of this functional differentiation for inclusion and exclusion dynamics, as well as for the understanding of power and politics.This is a key text for both undergraduate and postgraduate students of areas including contemporary social theory, political sociology, and sociology.

Ny kulturteori præsenterer samtidens væsentlige kulturteoretiske strømninger. Bogen kan læses som en bredtfavnende introduktion til aktuel kulturteori. Eller den kan læses som en teoretisk opdateret introduktion til temaer, der er vigtige i den aktuelle kultur. Ny kulturteori er en teoretisk grundbog, men teorierne leverer også inspiration, begreber og redskaber til analyse af aktuelle kulturelle fænomener. Alle bogens 25 kapitler supplerer teorierne med konkrete eksempler. Samlet giver de en omfattende, nuanceret og opdateret viden om nye strømninger og aktuelle temaer på det kulturteoretiske felt. Kultur kan ikke betragtes løsrevet fra andre samfundsmæssige fænomener, og kulturteori er afgørende for at forstå politiske, økonomiske og sociale aspekter af vores samtid. "Kulturteori" præsenteres her som teoridannelser, der kan skabe ny indsigt og refleksion i de dele af humaniora og samfundsvidenskaberne, der er optaget af samtidens kulturproduktion, smal eller bred. Alle kapitlerne er skrevet af eksperter, som har stræbt mod at præsentere de aktuelle begreber, tendenser og diskussioner på en nuanceret og tilgængelig måde. Hvert kapitel ledsages af anbefalinger til videre læsning og er også i den forstand en indgang til videre fordybelse og udforskning. Bogen er redigeret af Birgit Eriksson, professor i kulturstudier ved Institut for Kommunikation og Kultur på Aarhus Universitet og af Bjørn Schiermer, professor i sociologi på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Oslo Universitet.

Niklas Luhmann offers an accessible introduction to one of the most important sociologists of our time. It presents the key concepts within Luhmann’s multifaceted theory of modern society, and compares them with the work of other key social theorists such as Jürgen Habermas, Michel Foucault, and Zygmunt Bauman.The book pays particular attention to introducing and discussing Luhmann’s original sociological systems theory. It presents a thorough investigation into the different phases of his oeuvre, through which both the shifting emphases as well as the continuities in his thinking are shown. The primary focus of this text is Luhmann’s theory of modern society as being differentiated into a plethora of ‘function systems’ – such as politics, law, and economy – which operate according to their own distinct logics and which cannot interfere with one another. For Luhmann, this functional differentiation works as a bulwark against totalitarian rule, and as such is a key foundation of modern democracy. Furthermore, the book critically examines the implications of this functional differentiation for inclusion and exclusion dynamics, as well as for the understanding of power and politics.This is a key text for both undergraduate and postgraduate students of areas including contemporary social theory, political sociology, and sociology.

Machine learning is fundamentally transforming financial markets. Where trading strategies were once crafted by human experts—executed manually or through pre-coded rules—firms now build models that generate the strategies themselves. These are not just tools but trading automatons: semi-independent systems designed to learn from markets and act on their own. Drawing on over a decade of fieldwork in financial markets, Christian Borch offers a rare inside look at how these systems are built, the risks they pose, and how they challenge our understanding of markets and decision-making. As trading automatons grow more complex and opaque—even to their designers—new sociological questions emerge: What happens when machines become the primary agents in markets? And how should we understand economic action when human judgment is no longer at the center? Trading Beyond Understanding is a powerful investigation of machine agency, market transformation, and the shifting boundaries between technological systems and social life.

Machine learning is fundamentally transforming financial markets. Where trading strategies were once crafted by human experts—executed manually or through pre-coded rules—firms now build models that generate the strategies themselves. These are not just tools but trading automatons: semi-independent systems designed to learn from markets and act on their own. Drawing on over a decade of fieldwork in financial markets, Christian Borch offers a rare inside look at how these systems are built, the risks they pose, and how they challenge our understanding of markets and decision-making. As trading automatons grow more complex and opaque—even to their designers—new sociological questions emerge: What happens when machines become the primary agents in markets? And how should we understand economic action when human judgment is no longer at the center? Trading Beyond Understanding is a powerful investigation of machine agency, market transformation, and the shifting boundaries between technological systems and social life.

Klassisk og moderne samfundsteori er en indføring i de forskellige samfundsteoretiske traditioner og de dertil knyttede begreber. I denne 7. udgave er alle kapitler revideret og opdateret. Det gælder både i forhold til ny litteratur og nye teoribrydninger. Yderligere er syv helt nye kapitler blevet tilføjet. Alle bogens kapitler er beriget med refleksionsspørgsmål til brug for læseren – studerende såvel som undervisere – så bogen er nem at anvende hjemme og i undervisning. I bogens første del er hovedvægten lagt på samfundsteorier, der er udviklet fra og med nationalstatens konsolidering og industrialismens og kapitalismens gennembrud i 1800-tallet – dvs. teorier, som findes hos bl.a. Karl Marx, Herbert Spencer, Émile Durkheim, Max Weber, W.E.B. Du Bois og Georg Simmel. I anden del sættes der fokus på teorier, som har præget udviklingen frem til i dag – bl.a. sociologiske tænkere som Jürgen Habermas, Pierre Bourdieu, Michel Foucault, Niklas Luhmann, Anthony Giddens, Zygmunt Bauman, Ulrich Beck, Axel Honneth, Judith Butler og Bruno Latour samt mere tværgående teoribygninger som fænomenologi, relationel teori, pragmatisme, neoinstitutionalisme, postkolonialisme, netværksteori og rational choice-teori. Endelig sætter bogens tredje del fokus på centrale samfundsteoretiske temaer såsom medborgerskab, stat, økologi og klima, racialisering, migration, krig og køn. Klassisk og moderne samfundsteori er redigeret af Heine Andersen, Christian Borch og Lars Bo Kaspersen.

I nesten femti år har Christian Borch stått ringside der beslutninger fattes. Han har seilt i utenriksfart, arbeidet i The Times og Morgenbladet, er utdannet fra London School of Economics og Forsvarets Høyskole. Men for det norske folk er han først og fremst kjent fra NRK, der han har vært en av kanalens synligste og best respekterte medarbeidere gjennom en liten menneskealder. Nå letter han på sløret og gir leseren innsikt i de like dramatiske som avslørende – og ofte absurde – situasjoner en journalist plassert nær maktens kjerne kan komme bort i. Erfaringene skriver seg fra løpende nærkontakt med så forskjellige prosesser som Solidarnosc i Polen, utviklingen i Israel, nedrustningsforhandlinger, bruk av dødsstraff i Texas, forholdene i og til EU, krig i Afghanistan, USA, Treholt-saken og mye, mye mer. Sentralt står forholdet mellom politisk makt, løgn og fordreide virkelighetsbilder, sosial urettferdighet og viljen til å finne en sannhet i det hele.

En autoritativ indføring i retssociologiens vigtigste teorier og temaer. Bogen gennemgår den retssociologiske tradition fra klassikere som bl.a. Weber og Durkheim til samtidige teorier og sætter fokus på centrale områder af den juridiske verden, som betragtes i en sociologisk optik. Kapitlerne er skrevet af forskere og eksperter på tværs af de skandinaviske lande, og hvert kapitel er ledsaget af oversættelser af kernetekster i den retssociologiske tradition. Retssociologi udkommer nu i en grundigt revideret 2. udgave, hvor flere kapitler og kernetekter er nye. Ole Hammerslev er professor på Syddansk Universitet, og Mikael Rask Madsen er professor på Københavns Universitet.

Konge for sin tid er en klok og medrivende skildring av det moderne Norge og mannen som står på toppen av det, som holder oss sammen i tider da det er mer nødvendig enn noen gang. Hva er det ved måten Kong Harald den V av Norge utøver kongsgjerning på, som gjør den så unik? Er det hans smittende humør, hans umiddelbare evne til å komme i kontakt med alle, høy som lav, uansett plass på samfunnets rangstige? Er det kanskje følelsen av at han er 'hel ved', at han fra den mest pompøse og utstafferte posisjon et moderne demokrati har å by på, aldri forsøker å være noe annet enn seg selv? Christian Borch forteller historien om den tredje generasjon på tronen i verdens eneste folkevalgte monarki, og med kritisk blikk utforsker han den moderne kongerollen og mannen som har fyllt den de siste 30 år, fra Gulfkrigen til Koronakrisen. Med sitt erfarne journalistblikk går Borch opp sporene etter folkekongen, fra barndommen i USA mens landet han var født til å styre var under tysk okkupasjon, gjennom den lange og krevende veien frem til ekteskap nasjonen skulle elske; og en tidvis turbulent tid på tronen, både for privatmannen og monarken, intill han står som selve symbolet for alt som binder oss sammen.

Individuality and collectivity are central concepts in sociological inquiry. Incorporating cultural history, social theory, urban and economic sociology, Borch proposes an innovative rethinking of these key terms and their interconnections via the concept of the social avalanche. Drawing on classical sociology, he argues that while individuality embodies a tension between the collective and individual autonomy, certain situations, such as crowds and other moments of group behaviour, can subsume the individual entirely within the collective. These events, or social avalanches, produce an experience of being swept away suddenly and losing one's sense of self. Cities are often on the verge of social avalanches, their urban inhabitants torn between de-individualising external pressure and autonomous self-presentation. Similarly, Borch argues that present-day financial markets, dominated by computerised trading, abound with social avalanches and the tensional interplay of mimesis and autonomous decision-making. Borch argues that it is no longer humans but fully automated algorithms that avalanche in these markets.

Individuality and collectivity are central concepts in sociological inquiry. Incorporating cultural history, social theory, urban and economic sociology, Borch proposes an innovative rethinking of these key terms and their interconnections via the concept of the social avalanche. Drawing on classical sociology, he argues that while individuality embodies a tension between the collective and individual autonomy, certain situations, such as crowds and other moments of group behaviour, can subsume the individual entirely within the collective. These events, or social avalanches, produce an experience of being swept away suddenly and losing one's sense of self. Cities are often on the verge of social avalanches, their urban inhabitants torn between de-individualising external pressure and autonomous self-presentation. Similarly, Borch argues that present-day financial markets, dominated by computerised trading, abound with social avalanches and the tensional interplay of mimesis and autonomous decision-making. Borch argues that it is no longer humans but fully automated algorithms that avalanche in these markets.

I februar 1945 ble Hitlers ubåt U-864 på vei til Japan senket utenfor Fedje - stappfull av gift, bl.a. 65 tonn kvikksølv og uranoksyd. Denne thrilleren forteller historien om U-864 - en tikkende miljøbombe med ubehagelige forbindelseslinjer til norsk samtidspolitikk.

Med Banalitetens tyranni er Christian Borch ved veis ende i det som har blitt en serie på tre bøker om det moderne Europa. Der den første boken Salig velstand tok for seg hvilke idealer som kjennetegner vår tid, var oppfølgeren Sannhetens kår en utforskning av hvordan nyliberalistisk filosofi har gjort sitt inntog politikken og hvordan den kommuniseres. Nå foretar Borch en ut-zooming og tar med spisset penn fatt på de store linjene. Fra Margareth Thatcher, Ronald Reagan, Kåre Willoch og 1980-tallets frigjøring av markedskreftene, fram til dagens Euro-krise - I følge Borch, er det åpenbart at grunnlaget for dagens vanskelige situasjon ble lagt under markedsfrislippet for 30 år siden. Tilstanden har skapt økonomisk vekst, arbeidsplasser og fremskritt og fått opp farten i fattige land. Men den har også grovt forrykket styrkeforholdet mellom pengemakten og det demokratiske samfunnet. Ikke minst har det skapt en generasjon av individualister og egoister som har undergravd gamle dyder som solidaritet og sosial samvittighet. De som må betale prisen for denne generasjonens råkjør, er barna deres. Banalitetens tyranni er et engasjert og velformulert innlegg i debatten om vår felles framtid, fra en av norsk journalistikks store nestorer. Den er et varsku om en skakkjørt samfunnsordning, men bærer også i seg et håp om en ny generasjon med andre idealer, vaksinert for det Borch kaller «den egosentriske materialismen som preget forgjengerne.»

This book presents a Foucauldian problematisation analysis of crime, with a particular focus on the twentieth century. It considers how crime has been conceived as problem and, by scrutinising the responses that have been adapted to deal with crime, demonstrates how a range of power modalities have evolved throughout the twentieth century. Christian Borch shows how the tendency of criminologists to focus on either disciplinary power or governmentality has neglected the broader complex of Foucault’s concerns: ignoring its historical underpinnings, whilst for the most part limiting studies to only very recent developments, without giving sufficient attention to their historical backdrop. The book uses developments in Denmark – developments that can be readily identified in most other western countries – as a paradigmatic case for understanding how crime has been problematised in the West. Thus, Foucault, Crime and Power: Problematisations of Crime in the Twentieth Century demonstrates that a Foucauldian approach to crime holds greater analytical potentials for criminological research than have so far been recognized.

This book presents a Foucauldian problematisation analysis of crime, with a particular focus on the twentieth century. It considers how crime has been conceived as problem and, by scrutinising the responses that have been adapted to deal with crime, demonstrates how a range of power modalities have evolved throughout the twentieth century. Christian Borch shows how the tendency of criminologists to focus on either disciplinary power or governmentality has neglected the broader complex of Foucault’s concerns: ignoring its historical underpinnings, whilst for the most part limiting studies to only very recent developments, without giving sufficient attention to their historical backdrop. The book uses developments in Denmark – developments that can be readily identified in most other western countries – as a paradigmatic case for understanding how crime has been problematised in the West. Thus, Foucault, Crime and Power: Problematisations of Crime in the Twentieth Century demonstrates that a Foucauldian approach to crime holds greater analytical potentials for criminological research than have so far been recognized.

Socialpsykologi – en grundbog til et fag omhandler en række klassiske som nyere socialpsykologiske teorier, temaer og undersøgelser. Bogen fremstiller socialpsykologien som et bredt favnende felt, der rummer en række indbyrdes ganske forskellige måder at beskæftiger sig med forholdet mellem individ og samfund på. Samlende for de forskellige tilgange er det fælles formål at beskrive, forstå og forklare samspillet mellem psykologiske aspekter ved mennesket og den sociale kontekst indenfor hvilken det lever og virker. Bogen præsenterer både sociologisk som psykologisk orienterede bidrag til socialpsykologien, og sammenligningen og vekselvirkningen mellem de to tilgange er en af dens gennemgående ledetråde. Bogen er opdelt i to hoveddele. I første del lægges der vægt på at introducere til socialpsykologiens traditioner, persongalleri og paradigmer. I bogens anden del er der udvalgt en række konkrete temaer, hvor specifikke teorier, begreber og empiriske resultater bliver præsenteret. Socialpsykologi – en grundbog til et fag er redigeret af Michael Hviid Jacobsen, professor i sociologi, Erik Laursen, professor i pædagogisk sociologi og læringsforskning samt Jan Brødslev Olsen, lektor i socialpsykologi, alle ved Aalborg Universitet. Bogens øvrige bidragydere har alle tilknytning til universitetsmiljøer i Danmark og andre nordiske lande og beskæftiger sig teoretisk, empirisk og praktisk med socialpsykologiske temaer.

When sociology emerged as a discipline in the late nineteenth century, the problem of crowds constituted one of its key concerns. It was argued that crowds shook the foundations of society and led individuals into all sorts of irrational behaviour. Yet crowds were not just something to be fought in the street, they also formed a battleground over how sociology should be demarcated from related disciplines, most notably psychology. In The Politics of Crowds, Christian Borch traces sociological debates on crowds and masses from the birth of sociology until today, with a particular focus on the developments in France, Germany and the USA. The book is a refreshing alternative history of sociology and modern society, observed through society's other, the crowd. Borch shows that the problem of crowds is not just of historical interest: even today the politics of sociology is intertwined with the politics of crowds.