Dorthe Erichsen

Hannah og Nils bestemmer seg for å blåse i truslene som er rettet mot dem. Det viser seg å bli et skjebnesvangert valg. Ingebjørg liker Gustav godt - svært godt, faktisk. Han er sjarmerende, lett til sinns og morsom å være sammen med. Men selv om hun er tiltrukket av Gustav, stiller hun selvfølgelig opp for Tolleiv. Han er jo hennes beste venn. Og nå trenger Tolleiv trøst ... Øynene deres møttes et langt sekund. «Er du sikker?» mumlet hun. «Du vet at jeg ...» «Jeg vet.» Han bøyde seg ned og la kinnet mot hennes. «Det holder lenge.» Hendene hans flyttet seg nedover ryggen, trakk henne tettere. Skjeggstubbene prikket mot huden, advarte henne, sa at hun måtte skyve ham vekk. Men hun klarte det ikke, ville det ikke heller ...

Hannah er redd. Det er noen som ikke tåler at hun og Nils er kjærester - noen som sender henne anonyme trusler og vil skremme henne vekk fra bygda. Hva skal hun gjøre? Ingebjørg er på handletur, og på utsiden av landhandleriet kommer hun i snakk med en ung mann. Hun har aldri sett ham før, men kjenner umiddelbart at det er noe ved ham. Hva i all verden går det av henne som lar seg sjarmere av en fremmed? Og hvem er han? Hun merket at halsen tyknet og nikket fort. «Nå må jeg komme meg videre.» Han bukket lett. «Kanskje vi ses igjen?» «Kanskje det.» Ingebjørg hørte ham gå; lærsålene knirket mot den tørre snøen. Hun tittet seg fort over skulderen. Hun måtte innrømme at han hadde rørt ved en hjertestreng hos henne, at han hadde fått blodet til å renne raskere i årene ...

Ragnhild skal kjøre tog for første gang og gleder seg veldig. Men det er ikke fritt for at hun gleder seg minst like mye til å komme til Nes. Det er der lensmannskontoret er, og på et eller annet vis må det da gå an å komme i kontakt med en viss lensmannsbetjent? Birgit har William, Ragnhild har Emil, faren har Hannah. Alle har noen bortsett fra Ingebjørg, slik føles det i hvert fall. Og nå er hun invitert i forlovelsesselskap - til sin beste venn. «Velkommen til gards,» sa Tolleiv. «Vi er så glad for at dere vil feire med oss.» Sunniva holdt stolt hånda fram. «Er ikke ringene våre flotte?» Ingebjørg unnlot å svare. Hun gikk opp på trammen og ga Tolleiv en klem. Kinnet hans var nybarbert, og han luktet såpe. Nærheten var overveldende, og hun kjente det svi i øynene. Dette føltes mer som en avskjed enn en velkomst. «Gratulerer,» sa hun.

Sognepresten og menighetsrådet mener at Hannah er umoralsk som lar Nils overnatte når de ikke er gift. De truer med at hun kan miste stillingen sin, men Hannah lar seg ikke skremme. Nå skal hun jammen vise hva hun synes om folk som blander seg inn i andres liv ... Etter alle uoverensstemmelsene mellom henne og Tolleiv er Sunniva innstilt på å bli alene om ansvaret for barnet hun venter. Så da Tolleiv kommer for å snakke med henne, er hun svært motvillig. Hva mer er det å si? «Er du full?» Sunniva virket skeptisk. «Jeg har ikke drukket en dråpe.» «Jeg må spørre, for hvis du trekker det tilbake i morgen, så ...» «Sunniva, da. Du må ikke si slikt.» Tolleiv skjønte med ett hva han måtte gjøre, og sank ned på kne. «Vil du gjøre meg den ære å bli min hustru?»

Emil er på besøk hos sin dødssyke bestemor på Vestlandet og har lovt å høre med henne om hun kan hende vet noe om Ragnhilds og Ingebjørgs ukjente mormor. Da det kommer brev fra ham, er de to søstrene spente: Hva har Emil funnet ut? Ingebjørg ser at Tolleiv bærer på noe, at det er noe han kvier seg for å si. Men hun og han har da alltid betrodd seg til hverandre - hvorfor er det så vanskelig denne gangen? Tolleiv tok sats. «Sunniva venter barn.» «Barn? Skal Sunniva ha barn?» Ingebjørg ble kald og varm om hverandre. Det var som om verden stoppet opp. Hun kjente en vond svie i hjerteroten. Snart ville han være en gift mann med barn. Han ville fortsatt være Tolleiv, men ingenting ville bli som før. Hun innså at han var på vei bort fra henne for godt.

Elias er død, og Ingebjørg er knust. Midt i sorgen får hun et nytt sjokk da Sunniva røper Elias dystre hemmelighet. Hvordan skal hun forholde seg til det hun har fått vite? William dukker overraskende opp på Olavrud. Birgit kjenner hjertet banke fortere, og etter middag passer hun på å få ham for seg selv. Uten foreldrene, uten Lille-Petra. Bare de to. Alene. «Hm, hvorfor tar du meg med hit?» William hevet brynene. «Fordi jeg vil fortelle hvor glad jeg ble da jeg fikk telegrammet ditt.» «Hvor glad da?»William la armene rundt henne.«Kan du vise meg det?» Hun skakket kokett på hodet. «Hvordan da?» Han bøyde hodet og så henne inn i øynene. «Jeg tror du vet hvordan.»

Sommeren er på hell, oppholdet på setra er over og Ragnhild og Ingebjørg ser fram til å komme hjem til Svartlia. Ingebjørg er temmelig sikker på at søsteren håper å se mer til Emil Knutsen nå når de er nede i bygda, og selv gleder hun seg vilt til å møte Elias igjen. Tenk at hun snart skal ligge i armene hans, kjenne varmen fra ham, høre ham hviske søte ord å, hun kan nesten ikke vente! Kanskje han kommer allerede i kveld? Ragnhilds skreppe vippet ivrig da hun småløp inn gjennom grinda, og Ingebjørg skyndte seg etter. Så bråstoppet hun. En illevarslende kulde bredte seg i kroppen ved synet av de to gravalvorlige, uniformerte mennene som satt og ventet på trammen. Angsten skyllet gjennom kroppen. Hva gjorde lensmann Flaten og betjent Emil Knutsen på Svartlia?

Elias er sikker på at han ikke er far til Pernilles barn, og er fortvilet fordi han ikke kan bevise det. Når det ser som mørkest ut, får han hjelp fra uventet hold. Nils blir svært overrasket da Hannah dukker opp på slåttefesten. Han trodde at hun var ferdig med ham for alltid, og vet ikke helt hva han skal gjøre. Kanskje han rett og slett skal spørre om hun vil danse? Han trakk henne enda nærmere. Duften var berusende, og han la kinnet mot hodet hennes. «Nei!» Hun stivnet til. «Ikke lek med meg.» Han kikket undrende ned på henne. «Jeg leker ikke. Jeg danser.» «Er det bare dans?» Hannah så ham rett inn i øynene. «Eller mener du noe med det?» Beina stokket seg, og han stoppet opp og stirret på henne. «Hva snakker du om?» «Jeg snakker om oss. Hvor lenge skal jeg gå og vente før du får bestemt deg?»

Ingebjørg er fortvilet. Det går rykter om at Elias er far til en liten gutt. Elias er overbevist om at guttens mor lyver, men han nekter ikke for at han har vært sammen med henne ... William er i Tyskland, og Birgit venter forgjeves på livstegn fra ham. Hvorfor skriver han ikke? Har han funnet ut at det likevel ikke er liv laga for forholdet deres? Ja, slik må det være, og da er det like greit å være åpen for andre muligheter ... «Det er slik en vakker kveld.» Birgit kikket opp på ham. «La oss gjøre den enda vakrere.» Edvard bøyde hodet prøvende mot henne. De hadde kysset hverandre i høst. Da følte hun ingenting, men kanskje det var annerledes nå? Hvis hun bare slappet av og lot det skje. Da Edvard forsto at hun ikke ville motsette seg å bli kysset, kom ansiktet hans nærmere. Barten kilte henne på nesetippen, og hun kjente den varme pusten hans mot leppene ...

Nils er spent og yr som en forelsket unggutt da Hannah inviterer ham med hjem. Men alle hans drømmer går i knas da en viss doktor fra Kristiania plutselig dukker opp. Hvordan kunne han være så dum å innlate seg med en svikefull kvinne som Hannah? Ingebjørg gleder seg til Elias skal komme opp på setra. Samtidig er hun urolig, for hun har på følelsen at det er noe uoppklart dem imellom - noe som har med den nye kokka i rallarleiren å gjøre. Ingebjørg strenet bort til Elias. «Hvem var det?» «Bare et kvinnfolk som var kokke på et anlegg der jeg arbeidet.» «Hvorfor presenterte du henne ikke for meg? Jeg sto rett ved.» «Jeg tenkte ikke på det. Hun ... jeg husker ikke engang hva hun heter.» «Vet du - jeg synes det virket som hun kjente deg VELDIG godt.»

Ingebjørg er glad og stolt over å være Elias forlovede. Det som er rart, er at hun ikke greier å glede seg over at Tolleiv også ser ut til å ha hell i kjærlighet for tiden. Hvorfor unner hun ikke sin beste venn å være lykkelig forelsket? Sunniva og Tolleiv har lagt uoverensstemmelsene bak seg, og nå er det så hett mellom dem som aldri før. Han strøk henne på kinnet. «Er du sikker?» Sunnivas øyne var blanke, og hun hadde en lett rødme i kinnene da hun nikket blygt. «Ja.» Han la henne ned på saueskinnet. Hendene hans strøk over blusestoffet, og hun hjalp ham med de små knappene. Han trakk blusen av henne og la leppene mot den perfekte, hvite huden. «Herregud, så nydelig du er.»

Kjærlighetens veier er ikke bare uransakelige, men også veldig kronglete. Ragnhild er opp over ørene forelsket i Tønnes og fast bestemt på at det er ham hun vil ha. Hvordan skal hun klare å overbevise ham om at hun ikke er for ung for ham? Tolleiv har erfart at det er vanskelig å skjønne seg på jenter - i hvert fall de jentene han har vært interessert i. Men denne gangen kan han ikke skylde på andre, for nå er det han som oppfører seg merkelig. Hva er det som går av ham? Tolleiv bøyde seg fram og kysset henne. Leppene hennes smakte som honning. Han var rystet over sin egen oppførsel. Hvordan gikk det an å være knust på grunn av Ingebjørg i det ene øyeblikket og gal av lyst etter Sunniva i det neste? Beskjemmet prøvde han å rive seg løs, men kroppen lystret ikke.

Birgit og Ingebjørg er i Kristiania for å hjelpe Petra som har brukket armen. I hovedstaden opplever Ingebjørg mange nye ting som gjør inntrykk på henne, men hele tiden har hun Elias i tankene. Hvordan vil det bli å komme hjem til ham igjen? «Du skjelver. Fryser du?» sa Ingebjørg ertende. «Jeg fryser ikke, jeg brenner.» Blikket hans låste seg i hennes. Hun bøyde seg ned og kysset ham på munnen, lot hendene gli nedover brystkassen. Hun kjente de små, ufrivillige rykningene under håndflatene da han reagerte på henne. Så lot hun hendene hvile ved buksekanten ... Han snappet etter luft. «Å Ingebjørg.» Ragnhild fortsetter jakten på morens hemmelige fortid. Det hun ikke vet, er at Ingebjørg tilfeldigvis kommer over noe som har med moren å gjøre under sitt opphold i Kristiania. Hva er det de to søstrene finner ut på hver sin kant?

Birgit er urolig. Hvorfor har ikke William svart på det siste brevet hennes? Kan det være at han har lest mellom linjene og forstått at hun har latt Edvard Nielsen komme henne for nær? Eller er det fordi han selv har dårlig nytt å komme med - for eksempel at han er faren til Ninas barn? Ingebjørg og Tolleiv har kjent hverandre siden barndommen og har et nært og varmt vennskap. De er fortrolige og finner trøst hos hverandre når livet går dem imot. Nå er Ingebjørg fortvilet fordi hun mener Elias har holdt ting skjult for henne, og Tolleiv gjør sitt beste for å få henne på andre tanker ... Tolleiv kysset henne ømt og kjærlig, og hun lot det skje. Han trakk henne nærmere, og tungen viklet seg inn i hennes. Hun lukket øynene, det føltes så trygt og godt å sitte her i varmen med Tolleiv. Elias kunne ha det så godt ... Elias ... Elias! «Nei, nei!» Hun satte hendene i brystkassa til Tolleiv og skjøv ham bort. «Herregud, hva er det vi gjør?»

Ingebjørg og Ragnhild er uenige om hvordan de skal gå frem for å finne ut mer om morens fortid. Ingebjørg vil ikke involvere faren eller andre, mens Ragnhild mener de må benytte seg av alle muligheter. Særlig er hun interessert i et brev med tilknytning til moren som muligens befinner seg på Olavrud. Men hvordan skal hun få tilgang til brevet? Det er lenge til William er ferdig med studiene og kan forsørge kone og barn, og foreløpig kan han ikke tilby Birgit annet enn sin kjærlighet. Men vil hun ta den imot? Eller er hun på vei inn i favnen til jernbaneingeniør Edvard Nielsen? «Du har kommet til å bety så mye for meg, Birgit. Du og Lille- Petra.» Edvard la hånda under haken hennes, blikket var alvorlig og spørrende. «Kanskje jeg betyr ørlite grann for deg også?» Hun kjente et stikk av dårlig samvittighet idet leppene hans la seg over hennes, men så skjøv hun det fra seg.

Ingebjørg og Ragnhild gleder seg alltid til faren kommer opp på setra for å hilse på. Men en gang han er på besøk, oppfører han seg så merkelig. Hva er det med ham? Og hvorfor vil han ikke overnatte, men må ned til bygda igjen snarest mulig? Ragnhild har store forventninger til slåttefesten, for da skal hun møte Tønnes igjen. Og Tønnes kommer, og de danser det er bare det at alt blir så annerledes enn hun hadde tenkt. «Jeg beklager virkelig. Ragnhild. Jeg skulle ikke ha kysset deg.» Tønnes virket pinlig berørt. «Jeg håper vi kan glemme dette.» «Selvfølgelig. Det er glemt allerede.» Hun smilte tappert og fulgte etter ham ned til sletta. Hjertet var tungt som bly.

Det er sommer, og Ingebjørg ser fram til å komme på setra. Men før hun og Ragnhild drar til fjells, er det jonsokfeiring nede i bygda. Ingebjørg gleder seg til å møte Elias på festplassen, men han er ikke der. Han er kanskje blitt forsinket på grunn av arbeidet? Ja vel, da kan hun like godt takke ja til fjøsrøkteren som byr henne opp til dans. Det er bedre å danse enn å stå og vente på en som ikke kan passe tiden. Ingebjørg bet seg i leppa. Hun burde kanskje fortelle fjøsrøkteren at hun var opptatt? Eller ville det virke innbilsk? Mer rakk hun ikke å tenke før hun ble røsket ut av armene hans. «Hva i helvete er det du gjør med jenta mi?» Elias var svart i blikket da han plantet knyttneven midt i ansiktet på fjøsrøkteren.

Da Birgit havnet i ulykkelige omstendigheter, ble hun sendt til Kristiania for å føde barnet i hemmelighet og deretter adoptere det bort. Det var slik foreldrene hennes ville ha det. Men Birgit fulgte ikke planen, og nå er hun på vei hjem til bygda med den lille. Hva vil moren og faren si når hun ikke kommer alene? Birgit trykket Lille-Petra fastere mot brystet og stanset et godt stykke unna foreldrene. Hilsenen satt fast i halsen, hun fant ikke de rette ordene. «Er det ikke normalt å ønske folk velkommen?» Faster Petra satte reiseveska bestemt ned på bakken. Faren snudde seg mot Birgit. «Jaså, du tror du bare kan komme hjem med det det der?» Slik lød hans første ord til henne på nesten et år.

Med sin intense utstråling, flotte utseende og uredde fremferd vekker den nye predikanten oppsikt i bygda. Ragnhild er solgt fra første stund, og Ingebjørg er bekymret. Hva kan den uerfarne lillesøsteren tenkes å finne på? Ingebjørg og Tolleiv har en fortrolig samtale og betror hverandre ting de aldri har snakket med andre om. De er glad for at de har hverandre ikke som kjærester, men som venner. Ja, for det er jo ingenting annet enn vennskap mellom dem? Han bøyde hodet mot henne, og uten å tenke skilte hun leppene. Men så trakk han seg fort tilbake. Ingebjørg var rystet. Tolleiv hadde nesten kysset henne! Og hun var skuffet fordi han ikke hadde gjort det. Hvordan kunne hun være slik? Hun som hele tiden lengtet etter Elias?

Ingebjørg overrasker Sunniva i armene på Elias og blir fullstendig knust. Hva med alle de fagre ordene Elias har hvisket i øret hennes, alle de hete kjærtegnene - var det bare et narrespill fra hans side? Sofie sørger over at Jørand er borte. Da det viser seg at Arthur Hjort kan bidra til at Jørand kommer tilbake, øyner hun et håp. Men Arthur vil ikke hjelpe med mindre han får noe igjen - noe bare Sofie kan gi ham. Arthur presset seg inntil henne. «Kjenn hvor lyst jeg har på deg.» «Hvor er brevet?» spurte Sofie kjølig. «Du skal få det etterpå.» «Nei, Arthur. Jeg vil se det nå.» «Tror du jeg er dum? Gir jeg deg brevet, så går du.» Han famlet etter henne igjen.