Édouard Louis

Who Killed My Father is the story of a tough guy â?? the story of the little boy I never was.

An autobiographical novel about growing up gay in a working-class town in Picardy. "Every morning in the bathroom I would repeat the same phrase to myself over and over again . . . Today I'm really gonna be a tough guy." Growing up in a poor village in northern France, all Eddy Bellegueule wanted was to be a man in the eyes of his family and neighbors. But from childhood, he was different--"girlish," intellectually precocious, and attracted to other men. Already translated into twenty-nine languages, The End of Eddy captures the violence and desperation of life in a French factory town. It is also a sensitive, universal portrait of boyhood and sexual awakening. Like Karl Ove Knausgaard or Edmund White, douard Louis writes from his own undisguised experience, but he writes with an openness and a compassionate intelligence that are all his own. The result--a critical and popular triumph--has made him the most celebrated French writer of his generation.

** Shortlisted for the 2020 International Dublin Literary Award **The radical, urgent new novel from the author of The End of Eddy - a personal and powerful story of violence. I met Reda on Christmas Eve 2012, at around four in the morning.

History of Violence is international bestselling French author Edouard Louis's autobiographical novel about surviving a shocking sexual assault and coping with the post-traumatic stress disorder of its aftermath. On Christmas Eve 2012, in Paris, the novelist douard Louis was raped and almost murdered by a man he had just met. This act of violence left Louis shattered; its aftermath made him a stranger to himself and sent him back to the village, the family, and the past he had sworn to leave behind. A bestseller in France, History of Violence is a short nonfiction novel in the tradition of Truman Capote's In Cold Blood, but with the victim as its subject. Moving seamlessly and hypnotically between past and present, between Louis's voice and the voice of an imagined narrator, History of Violence has the exactness of a police report and the searching, unflinching curiosity of memoir at its best. It records not only the casual racism and homophobia of French society but also their subtle effects on lovers, brothers and sisters, husbands and wives. It represents a great step forward for a young writer whose acuity, skill, and depth are unmatched by any novelist of his generation, in French or English.

This bracing new nonfiction book by the young superstar douard Louis is both a searing j'accuse of the viciously entrenched French class system and a wrenchingly tender love letter to his father. Who Killed My Father rips into France's long neglect of the working class and its overt contempt for the poor, accusing the complacent French--at the minimum--of negligent homicide.The author goes to visit the ugly gray town of his childhood to see his dying father, barely fifty years old, who can hardly walk or breathe: "You belong to the category of humans whom politics consigns to an early death." It's as simple as that.But hand in hand with searing, specific denunciations are tender passages of a love between father and son, once damaged by shame, poverty and homophobia. Yet tenderness reconciles them, even as the state is killing off his father. Louis goes after the French system with bare knuckles but turns to his long-alienated father with open arms: this passionate combination makes Who Killed My Father a heartbreaking book.

En undersökning av ordens makt, våldets förgreningar och frågan huruvida man någonsin kan äga sin egen historia.I julaftonsnatten vandrar Édouard hemåt över Place de la République i Paris när en ung man plötsligt dyker upp vid hans sida. De kommer att tillbringa natten tillsammans, men det som började som kärlek avslutas med våldtäkt och mordförsök. Under månaderna som följer ska Édouard komma att gång på gång återberätta historien om den natten, för poliser, sjukhuspersonal, vänner och bekanta. Men kan man någonsin äga sin egen historia? Med förgreningar i Édouards barndom, rasism, fattigdom och begär framträder inte bara historien om ett våldsdåd, utan om det våld som genomsyrar vår värld och vardag, dess mekanismer och fortplantning.Våldets historia är en viktig och modig skildring av en våldtäkt och de psykologiska konsekvenserna av att tilldelas rollen som offer, inte minst i förhållande till förövaren. Édouard Louis ses som en av den yngre franska generationens mest intressanta och nyskapande författare och hans självbiografiska debut Göra sig kvitt Eddy Bellegueule fick ett enormt genomslag och rönte stor uppmärksamhet i både Frankrike och Sverige.

The author grew up in Hallencourt, a village in northern France where many live below the poverty line. This novel is about life there. It is an extraordinary portrait of escaping from an unbearable childhood. Written with an openness and compassionate intelligence, ultimately, it asks, how can we create our own freedom?

En undersökning av ordens makt, våldets förgreningar och frågan huruvida man någonsin kan äga sin egen historia.I julaftonsnatten vandrar Édouard hemåt över Place de la République i Paris när en ung man plötsligt dyker upp vid hans sida. De kommer att tillbringa natten tillsammans, men det som började som kärlek avslutas med våldtäkt och mordförsök. Under månaderna som följer ska Édouard komma att gång på gång återberätta historien om den natten, för poliser, sjukhuspersonal, vänner och bekanta. Men kan man någonsin äga sin egen historia? Med förgreningar i Édouards barndom, rasism, fattigdom och begär framträder inte bara historien om ett våldsdåd, utan om det våld som genomsyrar vår värld och vardag, dess mekanismer och fortplantning.Våldets historia är en viktig och modig skildring av en våldtäkt och de psykologiska konsekvenserna av att tilldelas rollen som offer, inte minst i förhållande till förövaren. Édouard Louis ses som en av den yngre franska generationens mest intressanta och nyskapande författare och hans självbiografiska debut Göra sig kvitt Eddy Bellegueule fick ett enormt genomslag och rönte stor uppmärksamhet i både Frankrike och Sverige.

An autobiographical novel about growing up gay in a working-class town in Picardy. "Every morning in the bathroom I would repeat the same phrase to myself over and over again . . . Today I'm really gonna be a tough guy." Growing up in a poor village in northern France, all Eddy Bellegueule wanted was to be a man in the eyes of his family and neighbors. But from childhood, he was different--"girlish," intellectually precocious, and attracted to other men. Already translated into twenty languages, The End of Eddy captures the violence and desperation of life in a French factory town. It is also a sensitive, universal portrait of boyhood and sexual awakening. Like Karl Ove Knausgaard or Edmund White, douard Louis writes from his own undisguised experience, but he writes with an openness and a compassionate intelligence that are all his own. The result--a critical and popular triumph--has made him the most celebrated French writer of his generation.

"En kveld fikk jeg en telefon fra moren min. Hun fortalte meg at mannen hun bodde sammen med var full og skjelte henne ut. Den samme scenen hadde gjentatt seg om og om igjen i flere år: Mannen drakk, og i alkoholpåvirket tilstand kalte han henne de styggeste ting. Hun, som noen år tidligere hadde gått fra faren min for å slippe ut av hjemmets fengsel, var fanget på nytt. Hun hadde holdt det skjult for meg for ikke å gjøre meg bekymret, men denne kvelden var dråpen. Jeg rådet henne til å forlate ham med en gang. Men hvordan - og hvor - kan man leve når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort, fordi man har brukt hele livet på å oppdra barn samtidig som man har blitt utsatt for mannlig brutalitet? Denne boken er historien om en flukt." E. L. «Bevegende om frihetens pris. Édouard Louis' mor frigjorde seg for syv år siden. Nå gjør hun det igjen. Og Louis har skrevet nok en svært god bok. Det er en dypt bevegende tekst. Og Louis er en mester.» Erlend Loe, Aftenposten «Vellykket flukt. Édouard Louis' mor har måttet gjennomleve to svært destruktive samliv. Men hun har klart å komme seg ut av begge, og flukten fra det andre skildrer Edouard Louis med varme og briljans i romanen Monique flykter. (...) Hans enkle språk er effektivt og enkelt å følge, men bak skjuler det seg hele tiden en rik undertekst med dybde som favner langt videre enn til bare det personlige. Louis klarer å trekke de naturlige forbindelseslinjene mellom individet og dets plass i samfunnet. Og han gjør det med en varme og sårbarhet som omfavner og overstiger det analytiske. (...) Det er vanskelig å ikke la seg berøre.» Leif Gjerstad, Bok365 (Terningkast 5) «Édouard Louis' skrivestil og evne til å se sin egen lidelse i en større kontekst, har gitt ham en viktig plass på den litterære stjernehimmelen. (...) Monique flykter er nok et politisk mesterverk om betingelsene for kvinners frihet ... (...) Hans skildringer av moren viser mer omsorg, forståelse og kjærlighet enn før. Forfatterens blikk på henne som stabler sammen et nytt liv i frihet, er rørende. Det er ikke sjeldent jeg leser disse beskrivelsene med gåsehud.» Josefine Gjerde, Vårt Land «Det er en forførende letthet og enkelhet over franske Édouard Louis' nye roman «Monique flykter». Samtidig er beskrivelsen hjerteskjærende åpen og direkte. (...) Det er mange fine øyeblikk med originale observasjoner og refleksjoner i denne lille romanen.» Turid Larsen, Dagsavisen

Broren min brukte store deler av livet sitt på å drømme. I hans fattige arbeiderklasseverden, der sosiale strukturene er smidd for å slukke håp, forestilte han seg en verden der han ville bli en verdensberømt håndverker, at han kom til å reise, restaurere katedraler og tjene penger, at faren hans, som for lengst var ute av bildet, ville komme tilbake og elske ham. Drømmene hans kolliderte med virkeligheten, og han klarte ikke å realisere noen av dem. Mer enn noe, ønsket han å rømme fra livet sitt, men ingen hadde lært ham hvordan man rømmer, og alt han var - brutaliteten hans, oppførselen overfor kvinner og andre mennesker-holdt ham fast; alt han hadde igjen var gambling og alkohol for lettere å glemme. Trettiåtte år gammel, etter år med feilslåtte planer og depresjon, ble han funnet død på golvet i den lille ettromsleiligheten sin. Denne boken er historien om et sammenbrudd. É. L. «Sterk avslutning av en enestående familiehistorie». Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5) «Kollaps er blitt et kraftfullt punktum ... Som de tidligere bøkene er også denne en flisetynn tilsynelatende lett forførende fortelling. Men et høyt refleksjonsnivå og en analytisk metode i kombinasjon med et nøkternt språk plasserer boka i en sterk fransk tradisjon. (...) ... åpenheten og trangen til å finne en sannhet bak dette forspilte livet gir en overbevisende kraft til fortellingen. Den blir universell. Den analyserer og betrakter de svingende og sterke følelsene og båndene av lojalitet som holder en familie sammen.» Turid Larsen, Dagsavisen «Sterk avslutning på et av tiårets mest utfordrende romanprosjekter. (...) Denne siste omdreiningen er vel verdt å være med på. Så takk nå, for et skjellsettende litterært følge de siste ti årene. (...) Édouard Louis skriver så alle kan forstå. (...) Ja, han har brukt seg selv og sin familie til å skildre samfunnet. Han har fremstått som offer, men også som en opportunist. Denne dobbeltheten gir de tynne bøkene tyngde.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «... brutal og fantastisk leseropplevelse. (...) Om det er bevisst eller et reelt resultat av at brorens død har snudd opp ned på forfatterens verdensanskuelse, vet jeg ikke. Uansett gjør tvilen Kollaps til en av Louis sterkeste utgivelser så langt.» Josefine Gjerde, Vårt Land «Nådeløst om knuste drømmer. Du skal være rimelig følelsesmessig avstumpet for ikke å bli berørt av Édouard Louis og hans familiesaga i syv bind. (...) Dette er rett og slett en «Les Misérables» for vår tid: Forfatteren går tett på, setter det personlige og det private inn i en større sammenheng. Han viser oss ulikhetene i dagens Frankrike, begrensningene dette har på folks liv. (...) Édouard Louis skriver som vanlig klokt og med slående bilder - solid ivaretatt av oversetter Egil Halmøy (...) I Kollaps er han både rasende og dempet, både sorgfull og humoristisk, inderlig og usentimental.» Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv

Broren min brukte store deler av livet sitt på å drømme. I hans fattige arbeiderklasseverden, der sosiale strukturene er smidd for å slukke håp, forestilte han seg en verden der han ville bli en verdensberømt håndverker, at han kom til å reise, restaurere katedraler og tjene penger, at faren hans, som for lengst var ute av bildet, ville komme tilbake og elske ham. Drømmene hans kolliderte med virkeligheten, og han klarte ikke å realisere noen av dem. Mer enn noe, ønsket han å rømme fra livet sitt, men ingen hadde lært ham hvordan man rømmer, og alt han var - brutaliteten hans, oppførselen overfor kvinner og andre mennesker-holdt ham fast; alt han hadde igjen var gambling og alkohol for lettere å glemme. Trettiåtte år gammel, etter år med feilslåtte planer og depresjon, ble han funnet død på golvet i den lille ettromsleiligheten sin. Denne boken er historien om et sammenbrudd. É. L.