Eline Thornquist

Vad kännetecknar vetenskapligt tänkande och vetenskaplig metod? Vad räknas som giltig kunskap och hur uppnås den? Dessa frågor diskuteras inom vetenskapsfilosofi och vetenskapsteori. Det handlar med andra ord om en form av förutsättningsanalys av vetenskaplig verksamhet.Varken kunskap eller vetenskap är entydiga begrepp utan förändras med historien och samhället. Därför är det viktigt att ha kunskap om vilka frågeställningar som har varit centrala i debatten under olika perioder. I den här boken diskuteras frågor som rör kunskapsutveckling och teoribildning. Författaren redogör för centrala vetenskapsfilosofiska traditioner och lägger därvid vikt vid att förklara hur de dels representerar tankemässig kontinuitet, dels radikalt nytänkande. Hildur Kalman, professor i socialt arbete och docent i vetenskapsteori vid Umeå universitet, som fackgranskat boken, skriver så här: ”För lärare och studenter på både samhällsvetenskaplig och medicinsk fakultet – till exempel blivande socionomer, lärare, psykologer, medicinare, fysioterapeuter, arbetsterapeuter och sjuksköterskor – ges här en grundläggande redogörelse för de frågor som aktualiserats av olika vetenskapsfilosofiska traditioner, vad som skiljer dessa åt, och vad som förs vidare mellan dessa. Dessutom tas den ”teoretiska ballongen” ner på marken med jämna mellanrum – med konkreta exempel visar Thornquist på vad olika val av vetenskapsteoretisk och metodologisk utgångspunkt innebär såväl i yrkesverksamhet som i forskningspraxis.”Eline Thornquist är fysioterapeut, FD, tidigare professor vid Universitetet i Tromsø, respektive Høgskolen i Bergen, och numera professor emerita vid Høgskulen på Vestlandet. Hon har mångårig erfarenhet av klinisk verksamhet, undervisning och forskning.

Dagens sykdomsbilde domineres av kroniske og sammensatte lidelser. Hvorfor blir stadig flere av oss kronisk syke? Og hva betyr det at lidelsene er sammensatte? I denne boken bruker forfatterne autentiske pasienthistorier til å drøfte hvordan denne typen sykelighet utvikles over tid. De viser at helsevesenets tradisjonelle respons på pasientenes symptomer kan bidra til å opprettholde og tidvis forsterke helseproblemene. Ved å knytte an til ny forskning fra naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap gir forfatterne nye perspektiver på sammenhenger mellom livserfaringer og sykdomsforløp der den enkeltes funksjon ses i lys av barndom og oppvekst, samfunnsutvikling og kultur. Leserne presenteres for kunnskap som gir ansatser til å overskride skillet mellom den somatiske og psykiatriske medisinen. Forfatterne håper å inspirere fagfolk til å utvide sitt synsfelt og finne nye måter å hjelpe den enkelte til å hjelpe seg selv. Boken henvender seg i første rekke til studenter i helse- og sosialfag og i medisin. Den er velegnet i bachelorutdanninger og i masterstudier. Boken er også aktuell for personell som arbeider i helse- og sosialvesenet, og for fagfolk i alle etater knyttet til barn og unge. Eline Thornquist er fysioterapeut og spesialist i psykomotorisk fysioterapi. Hun er dr. philos. og professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har i mange år vært professor ved Universitetet i Tromsø og Høgskulen på Vestlandet. Hun har variert erfaring fra klinisk virksomhet, undervisning og forskning. Thornquist har skrevet en rekke artikler og fagbøker, blant annet Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori. Anna Luise Kirkengen er lege, dr. med. og professor emerita ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hennes spesialitet er allmennmedisin, og hennes kunnskapsfelt omfatter helsefølger av tidlig krenkelseserfaring. Kirkengen har skrevet tallrike artikler og flere bøker om sammenhengene mellom krenkelser og sykdom.

Det blir stadig oftere stilt krav til helsepersonell om å dokumentere praksis, og en legger mer og mer vekt på forskningsbasert kunnskap i helsesektoren. Bokens overordnede tema er vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi såkalte metavitenskaper som beskjeftiger seg med analyser av forutsetningene for vitenskapelig virksomhet. Fordi det ikke er avgjort en gang for alle hva som regnes for vitenskapelighet, er det viktig å ha kunnskap om vitenskapshistoriske utviklingstrekk. Forfatteren gjør rede for sentrale vitenskapsfilosofiske tradisjoner (rasjonalisme, empirisme, positivisme, fenomenologi og hermeneutikk) og legger vekt på å forklare hvordan de dels representerer tankemessig kontinuitet, dels radikale brudd. Forfatteren viser at spørsmålet om valg av forskningsmetode ikke kan isoleres fra valg av vitenskapsteoretisk posisjon, og at metodiske tilnærminger må tilpasses det problemfelt som skal undersøkes. Gjennom hele boken presiseres relevansen til helsefag, og det blir gitt viktige holdepunkter for dokumentasjons- og forskningsvirksomhet. Boken er først og fremst skrevet for helsefagstudenter på forskjellige nivåer. Den retter seg også mot helsepersonell som vil utvikle sin evne til å forholde seg kritisk og undersøkende til forskning og teoriutvikling innenfor eget og andre fag, og mot dem som vil gå i gang med forskningsprosjekter. Eline Thornquist er fysioterapeut, dr.philos. og professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har i mange år vært professor ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Bergen, nå Høgskulen på Vestlandet. Hun har variert erfaring fra klinisk virksomhet, undervisning og forskning. Interessefeltet er spesielt helsefagenes kunnskapsgrunnlag. Thornquist har skrevet en rekke artikler og fagbøker.

Bogens hovedfokus er det direkte møde mellem patient og fagperson, men også samarbejde mellem forskellige grupper og med pårørende behandles. Kropssyn og kropslig kommunikation har fået en stor plads, og forholdet mellem faglig aktivitet på den ene side og dagliglivets erfaringer på den anden går som en rød tråd gennem bogen. Eline Thornquist ser på kommunikation som en grundlæggende social aktivitet, hvor de sociale og kulturelle forhold er bestemmende for, hvad der sker, og for hvordan deltagerne forstår og fortolker deres egne og andres handlinger. Hun tager fat på en række centrale spørgsmål, og begrebet kommunikation ses i et større perspektiv, hvor forfatteren trækker på viden inden for sprogvidenskab, fænomenologi og socialfilosofi, samt fra fagene sociologi og socialantropologi. I denne reviderede udgave konkretiseres kommunikation og samarbejde ved hjælp af eksempler fra praksis. Forfatteren viser, hvordan informationsudveksling og kommunikation er en del af det faglige arbejde, og hvordan sundhedspersonalet kan bruge deres kompetencer og position forskelligt. Desuden har brugerdeltagelse og empowerment fået en mere central plads i bogen. Eline Thornquist (f. 1947) er fysioterapeut med videreuddannelse i psykomotorisk behandling. Dr. philos. 1999 ved Det medicinske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun har i sin doktorafhandling beskrevet, hvordan fysioterapeuter opfatter krop og funktion og analyseret konkrete praksissituationer. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Det medicinske fakultet og arbejder også freelance. Oversat fra norsk efter Kommunikasjon: Teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten af Mikal Arboe.

I 2.utgave av denne boka konkretiseres kommunikasjon og samhandling gjennom beskrivelser av praksissituasjoner. Forfatteren viser hvordan informasjonsutveksling og kommunikasjon er vevd inn i fagutøvelse, og hvordan helsepersonell kan bruke sin kompetanse og posisjon på forskjellig vis.I denne reviderte utgaven har brukermedvirkning og empowerment fått en mer sentral plass. Boka henvender seg spesielt til helsefaglige og medisinfaglige studieretninger.

Forfatteren stiller seg kritisk til tradisjonell diagnosetenkning og legger vekt på funksjonsvurderinger som utgangspunkt for behandling. Det gis også en grundig beskrivelse av relevante undersøkelsesmetoder, og vises konkret hvordan man skal gå frem i behandlingen. Denne nye utgaven er oppdatert på relevante områder, bl.a. når det gjelder litteraturreferanser.