Elisabeth Hammer

Adeline ender opp på et skip, og der må hun klatre til topps i masta.Før hun fant fotfeste, rykket det til i hele skipet. Hun glapp taket med foten og skled sidelengs. Så rykket det til i skipet igjen, og også den andre foten glapp taket. Adeline skrek da underkroppen svingte ut fra taunettet. Snart var det bare grepet hun hadde med hendene som hindret henne i å falle, men hun var svett i håndflatene, og grepet løsnet. Da den neste rykningen gikk gjennom skipet, glapp hun taket og falt.

Adeline er alene med herr Stovner om kvelden, og så skjer det et uhell.Adeline ble stående og stirre på herr Stovner. Det virket som om tiden sto stille. Kjære Gud i Himmelen, ba hun febrilsk. Ikke la ham være død! Ingenting skjedde. Herr Stovner var like livløs. Hva hadde hun gjort? Hun hadde ikke ment å drepe ham!

Ikke gå glipp av siste bok i serien!Ask tar med seg Rakel på tur i skumringen for å overvinne hennes største skrekk.– Er du redd? spurte han. Vannet lå i ro rundt henne, og Ask var så nær at hun kunne kjenne varmen fra kroppen hans. – Litt, erkjente hun. – Vi tar det rolig, sa han. – Det er ingen hast. – Jo, litt hast er det. – Ja vel? Han så ikke ut til å forstå hva hun siktet til.

Vestfold, 1877Adeline bor på barnehjem. Hun får for lite mat, har filler til klær og blir slått for den minste ting. Like før Adeline kan dra derfra for godt, skjer det noe utenkelig, og Adeline må ta et umulig valg.– Du var ulydig, Adeline, og jeg må straffe deg. Det er ikke fordi jeg liker å gjøre det, sa han, men smilet tydet på at han ikke mente det. – Gjør jeg ikke det, vil de andre pikene tro at de kan slippe unna med hva som helst. Du forstår det?

Jennys gode venn, prest Lomvi, er snill som dagen er lang, men én person er det vanskelig å vise raushet.Han dumpet ned på en stol ved kjøkkenbordet og tørket seg i pannen med hanskene. – Litt fred og ro fra plagsomme fruentimmer, det er alt jeg ønsker meg. Er det for mye å be om? mumlet han. – Jeg er sikker på at frøken Klampen ikke mener å plage Dem, herr Lomvi. – Men det gjør hun! Over alt hvor jeg går, dukker hun opp. Han lente seg frem og hvisket høyt: – Det er som om hun følger etter meg.

Rakel blir med i et selskap for sosieteten i Tønsberg. Som grossererens datter blir hun høyt respektert, men de vet ikke hvorfor hun egentlig er der.– De er en annen kvinne enn jeg hadde trodd, frøken Ludvigsen, sa herr Hovden. – Jeg trodde kanskje De følte Dem forsmådd da herr Disen brøt forlovelsen deres? Rakel la hånden fortrolig på armen hans. – Det var jeg som brøt med Disen, ikke omvendt, sa hun lavt. – På den tiden var han bare en lærer og kirkesanger, og jeg ønsket meg en mann med mer makt og innflytelse.

Rakel og moren blir invitert i middagsselskap hos grosserer Ludvigsen. De koser seg med god mat og trivelig samvær, men én person vil ikke ha dem der.Fru Ludvigsen skjenket i et av glassene og holdt det frem for Rakel.– Det første glasset av min manns eksklusive cognac er til Dem, frøken Ovreid. De gjorde oss svært glade da De dukket opp og kom inn i vår familie. Velkommen hjem, kjære datter! Rakel ble rørt.– Tusen takk, svarte hun og skulle til å ta imot glasset, da det ble nappet ut av hånden hennes.– Det er bare én datter her, og det er meg! snøvlet frøken Ludvigsen og tok en stor slurk.

Rakel får beskjed om å møte opp på Ovreid gård, men da hun kommer dit, er hun ikke velkommen.– Hva i all verden dreier dette seg om? Farmoren så sint på tante Esther. – Hvorfor har du tatt med deg den løgnaktige taterungen hit? – Sakfører Kristiansen har bedt oss komme, svarte tante Esther. Det kom en vogn opp veien. Den stanset, og sakfører Kristiansen kom til syne, men han var ikke alene. Like bak ham kom en høyreist og kraftig mann ut. – Min kjære datter! sa grossereren da han klatret ut av vognen. – Dette hadde du ikke ventet, hva?

Det er ingen grenser for hva slags ondskap Mikkel Ovreid finner på. I frykt gjør Eilert som han sier, men så oppdager Mikkel Stina.– Nei, det er ikke mulig, mumlet han. – Du kan ikke være … Så kastet han fra seg geværet på bakken og tok to lange skritt frem. Stina rygget og stanset først da hun tråkket ut i dammen. Eilert ble stående urørlig, usikker på om han skulle gå mellom herr Mikkel og Stina. Men nabobonden var så annerledes enn han var vant til. Han var ikke sint som han pleide, bare merkelig. Han stirret og stirret på Stina uten å ense at det var andre i nærheten. – Annema, hikstet han. – Tilgi meg.

Endelig har Rakel og Ask forstått at de elsker hverandre, men det må forbli en hemmelighet.– Jeg har holdt meg unna på grunn av grossereren. Jeg kjenner ham og vet at han har menn som holder øye med deg, sa Ask. – Var det derfor du lot meg gå i sinne? – Ja, svarte han. – Det var bedre om grossereren fikk beskjed om at du var rasende på meg, enn at vi havnet i en heftig omfavnelse. Han smilte skjevt, og Rakel smilte tilbake. – Før jeg vet hva grossereren er ute etter, er det best han ikke vet hva vi føler for hverandre.

Rakel blir slått ned og våkner på et fremmed skip. Hun klarer å komme seg ut av lasterommet, men blir snart oppdaget.– De kan ikke holde meg her, sa hun. – Og hvem skal hindre meg? Den ynkelige kavaleren Deres som ligger og forblør hjemme på Skoppum? Han nærmet seg, og Rakel kjente fortvilelsen vokse. Ask trengte henne, hun kunne ikke gi opp. Uten tanker for annet, klatret hun opp på rekka. Skrekken fór gjennom kroppen da blikket falt på det svarte havet som slikket mot skipssiden. Vannet kom til å sluke henne. Men hun måtte gjøre et forsøk, for Ask. Tennene klapret av skrekk da hun løsnet grepet om rekka ...

Rakel oppsøker fru Jøssum for å få svar om fortiden. Den gamle jordmoren avslører mørke hemmeligheter, og Rakel blir så oppslukt at hun ikke merker brannen før det er for sent.Røyken sved i øynene. Rakel holdt en flik av kjolen opp foran munnen, men det hjalp lite. Hver gang hun gispet etter luft, var det som om flammene fant veien inn og brant seg nedover halsen. Det brølte over hodet hennes da brannen åt seg gjennom taket, og gnister regnet ned over fru Jøssum, som lå livløs på gulvet. De kom begge til å dø.

Den uberegnelige Mikkel Ovreid er fast bestemt på å overta gården, og Rakels farmor benytter enhver anledning til å gni det inn.Rakel så hvor hatefulle farmorens øyne var, og hun slo etter Vesla for å skade henne. – Vesla, kom hit! sa Rakel bestemt, og denne gangen lystret hunden. – Den kjøteren skal avlives! ropte farmoren og hyttet med kjeppen. – Hva gjør du her? sa Rakel og gikk mot henne. – Du har ingenting her å gjøre. – Jeg kom for å ta en titt på det som snart blir mitt hjem igjen, sa farmoren fornøyd.

Da Rakel trenger kreftene sine som mest, svikter de. I ren desperasjon forsøker hun å bli kvitt dem en gang for alle.– Ta dem vekk! ropte hun fortvilet. – Jeg vil ikke ha dem mer! Hun hevet håndflatene mot taket og åpnet seg for dette merkelige som fikk hele henne til å prikke av varme. Denne gangen konsentrerte hun seg om å sende kraften ut i intet. Hun kunne kjenne hvordan varmen skjøt ut av håndflatene. Det var en følelse ulik alt hun hadde opplevd før, som om noe ble revet løs fra henne. Så ble hun fylt av en veldig tomhet.

Jenny kommer til seg selv bundet og kneblet i en vogn. Mot alle odds klarer hun å komme seg løs, men det oppdages bare så altfor raskt.Hun falt, og bena var numne etter å ha vært bundet så stramt, men hun kom seg på føttene i samme øyeblikk som vognen bråstanset. Jenny snudde seg. Gjennom den åpne lerretsduken så hun rett på Jossies rasende ansikt. – Di forbaskede tøyte! ropte torghandlersken. – Du slipper ikke unna!

Når tragedien rammer Ovreid, finner Rakel trøst i lille Trygves selskap.– Vann til Blakka, sa han fornøyd og kikket ned i bøtta. – Trygve henter vann til henne.– Ja, det gjør du, svarte Rakel. – Nå blir Blakka glad, og jeg også. Du har vært til stor hjelp for meg i dag, Trygve. Tusen takk. Han svarte ikke, men da bøtta var full og de gikk tilbake til stallen, hadde han et stolt uttrykk i ansiktet. Det gjorde Rakel varm om hjertet. Han, som hadde hatt det så vondt, greide å leve videre og glede seg over livet. Det var en trøst for henne nå da fortvilelsen var så tung å bære.

En kveld Rakel ikke får sove, hører hun barnesang i det fjerne. Hun går ut og finner en ung pike som synger så vakkert om en djevel i natten. Men plutselig forsvinner piken like raskt som hun dukket opp, og Rakel bestemmer seg for å finne ut hvem hun er.Herr Alvdalen sperret opp øynene og satte seg ned på en tømmerstokk. Han ble hvit i ansiktet, og Rakel så at svettedråpene perlet seg på overleppen. – Er De sikker? spurte han matt. – Ja, svarte hun og satte seg ved siden av ham. – Vet De hvem hun er? – Det er umulig, mumlet han. – Men jeg kjente henne.

Rakel blir forfulgt av en ukjent mann. Han skyter etter henne, og hun flykter gjennom skogen til hun må bråstoppe.Under henne svingte elven og dannet en bred kulp. Vannet var svart som kull. Hun rakk ikke å tenke mer før hun hørte kvister som knakk rett ved. Han hadde funnet henne! Hun rygget helt ut på kanten av knausen. Redselen satt som en tykk klump i brystet. Hun var fortapt om ikke hun hoppet.Du kan ikke svømme, ropte en stemme inne i henne. Men hun overhørte den og kastet seg utfor. Det kilte i magen, og hun bet tennene sammen for ikke å skrike. Så ble hun slukt av det iskalde elvevannet.

Jenny flykter fra lensmannen og blir kastet ut av en hestevogn i rasende fart. Rakel finner henne livløs nede i en skråning. Da lensmannen insisterer på at hun må bruke kreftene sine, innser Rakel at hun ikke har noe valg.Rakel la hendene på Jennys hode og lukket øynene. Gode Gud! Jenny var hardt skadet! Tankene raste i hodet hennes. Hun forsøkte å konsentrere seg og mane frem den underlige prikkingen i håndflatene, men ingenting skjedde. Du må få det til! Hvis ikke kan Jenny dø! tenkte hun fortvilet og hikstet desperat. – Hva er det? spurte Bergan. – Er det noe galt? Hun åpnet øynene og så fortvilet på ham. – Jeg får det ikke til! Ingenting skjer!

Nabogården har stilt et ultimatum: Enten gifter Rakel seg med odelsgutten Syver, eller så mister de Ovreid gård. Rakels far blir rasende, men jo nærmere de kommer fristen, jo mildere stemt blir han.– Hva er det, far? spurte hun.– Jo, dette med Svartangen, sa han. – Jeg har grublet i hele natt, men jeg kan ikke se noen løsning.– Hva mener du? spurte hun mens det kilte ubehagelig i magen. Faren løftet blikket og møtte hennes.– Jeg tror du må venne deg til tanken på å ha Syver som ektefelle.Han kunne like gjerne ha slått henne. Hun fikk ikke frem en lyd.