Erling Lars Dale

Denne boka løfter fram hvorfor og hvordan Kunnskapsløftet må utvikles og fornyes, slik at det kan bidra til å gi alle elever den opplæringen de har krav på. Boka kan på den ene siden brukes til kritiske analyser av Kunnskapsløftet som utdannings- og læreplanreform. På den andre siden kan den brukes normativt til å videreutvikle forslag til forbedringer av reformen. Forfatterne viser til en undersøkelse der skoleeiere har blitt spurt om hvordan implementeringen av Kunnskapsløftet har foregått. Undersøkelsen viser tydelig er det er delte oppfatninger og at ulike prioriteringer har funnet sted. Forfatterne diskuterer på den bakgrunn om skoleeiere er seg bevisst det ansvaret de har for kompetanse innenfor opplæring i skolen. "Her stiller han mange vektige spørsmål som alle som er opptatt av mening og sammenheng i skoleutviklingen i landet vårt, bør få med seg og tenke gjennom. Til oss lærere gir i praksisfeltet gir boka mange innspill til en bredere kunnskap og forståelse av vårt oppdrag." (Marit Rundberg, Bedre skole nr. 3 2011)

Representerer skolens utdanning et samfunnsproblem? Tilstanden i norsk skole viser at det kan være grunn til å spørre om dette. I dag integreres alle elever i fellesskolen, men ikke alltid i gode skolefaglige læreprosesser. Resultatet er blant annet frafall og manglende kompetanseoppnåelse for elever i den videregående opplæringen.Å integrere alle elever i gode skolefaglige læreprosesser er fellesskolens eksistensberettigelse, sier Erling Lars Dale. Hvis ikke skolens praksis er funksjonell i en samfunnsmessig kontekst, er det ikke nok å fokusere på undervisningspraksisen, da må det etableres et nytt og felles kvalitetsansvar i hele utdanningssystemet.Det har alltid vært svake elever i skolen, men det har ikke blitt opplevd som et samfunnsproblem tidligere. Før forsvant svake elever tidlig ut av skolen og fikk seg ufaglært arbeid. I dag har alle elever rett til 13 års utdanning; de burde derfor ha rett til å bli undervist på en slik måte at de får et godt utbytte av skolegangen.

Hvordan kan skolen, som skal være for alle barn uansett klasse og bakgrunn, være med på å reprodusere sosial ulikhet? Hva kommer det av at skolen, som har som mål å inkludere alle, likevel ikke klarer det?Fellesskolen har i dag en stor utfordring. Fra 1960-70 årene har skolen hatt tilpasset opplæring og inkludering av elevene som mål, men den har likevel ikke klart å integrere alle elevene i gode skolefaglige læreprosesser.En analyse av fellesskolens historie må til for å få frem den lange sammenkjedningen av ulike årsaker og virkninger som nåtidens skoleverk er et resultat av. Erling Lars Dale presenterer i denne boken en grunnleggende studie som forklarer den historiske bakgrunnen for tilstanden i dagens skole.

Erling Lars Dale mener, at professionel udøvelse af lærerfaget forudsætter, at lærerne kan planlægge, forstå, analysere og vurdere såvel læreplanerne som undervisningen og elevernes læreprocesser.Erling Lars Dale fremsætter det synspunkt, at professionel udøvelse af lærerfaget kræver mere end kundskaber i de fag, man underviser i. Det er heller ikke tilstrækkeligt at have et repertoire af teknikker og fremgangsmåder, som erfaringsmæssigt har vist sig nyttige. Professionel udøvelse af faget forudsætter, at lærerne kan planlægge, forstå, analysere og vurdere såvel læreplanerne som undervisningen og elevernes læreprocesser.

Boken undersøker mulighetene for en historisk rekonstruksjon av pedagogikk som en selvstendig, teoretisk vitenskapsdisiplin. Den drøfter den tyske diskursen om pedagogikk som vitenskapsdisiplin, og bokens hovedtese er at den liberal-progressive diskursen på første halvdel av 1900-tallet, representert ved Helga Eng og Johs. Sandven her hjemme, kritisk kan rekonstrueres og fornyes med tyskeren Heinrich Roth som hovedkilde. Med litteraturliste.

Med udgivelsen af Uddannelse og dannelse - læsestykker til pædagogisk filosofi foreligger endnu et bidrag til at kvalificere lærernes og andre pædagogiske professioners grund-, efter- - og videreuddannelse. Udgivelsen er udtryk for redaktørernes og forlagets bestræbelser på at understøtte, at pædagogisk filosofi som teoretisk indholdsområde får en central placering i læreruddannelsen.