Filip Müller

Filip Müller ble i april 1942 deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz i en av de første transportene med jøder fra Slovakia. Noen uker etter ankomsten til Auschwitz, ble han som et straffetiltak plassert i den beryktede kommandoen knyttet til leirens gasskamre, kalt «Sonderkommando». Sonderbehandlung ble utgitt i 1979, og er en av de første erindringsfortellingene skrevet av et øyenvitne som opplevde masseutslettelsene i krematoriene og gasskamrene i Auschwitz-Birkenau, som fange i den jødiske spesialkommandoen. Boka var da den kom ut også den eneste beretningen fra en overlevende. Boka skildrer hendelsene Müller var vitne til over et tidsrom på 32 måneder. Müllers gripende fortelling tar oss med i avkledningsrommene, i gasskamrene, på eksekusjonsstedene, i forbrenningsrommene og i massegravene, altså i «dødssonene». Blant fangene var det bare noen få innvidde, med den eufemistiske betegnelsen «spesialkommando», som hadde fullt innsyn i disse dødssonene. Müller var en av dem.

Filip Müller ble i midten av april 1942 deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz i en av de første transportene med jødiske menn fra Slovakia. Av de 1000 menneskene i transporten overlevde anslagsvis bare ti personer. Noen uker etter ankomsten til Auschwitz, ble han som et straffetiltak plassert i den beryktede kommandoen knyttet til leirens gasskamre, kalt «Sonderkommando». Sonderbehandlung var i Tyskland i 1979 den første erindringsfortellingen av et øyenvitne som daglig hadde opplevd masseutslettelsen i krematoriene og gasskamrene i Auschwitz-Birkenau, som fange i den jødiske spesialkommandoen. Den var på det tidspunktet også den eneste beretningen fra en overlevende. Boka skildret hendelsene han var vitne til over et tidsrom på 32 måneder. Müllers gripende fortelling begynner der andre ofres fortelling sluttet: i avkledningsrommene, i gasskamrene, på eksekusjonsstedene, i forbrenningsrommene og i massegravene, altså i «dødssonene». Blant fangene var det bare noen få innvidde, med den eufemistiske betegnelsen «spesialkommando», som hadde fullt innsyn i disse dødssonene.

Filip Müller came to Auschwitz with one of the earliest transports from Slovakia in April 1942 and began working in the gassing installations and crematoria in May. He was still alive when the gassings ceased in November 1944. He saw millions come and disappear; by sheer luck he survived. Müller is neither a historian nor a psychologist; he is a source—one of the few prisoners who saw the Jewish people die and lived to tell about it. Eyewitness Auschwitz is one of the key documents of the Holocaust.